Prosjektgruppen har hatt åtte møter og foretatt studieturer til Redningsverket i Sverige og til Norges Brannskole. Videre har prosjektgruppen søkt bistand fra Høgskolen Stord/Haugesund, Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen, Kunnskapsdepartementet og Politihøgskolen.
Utdrag av rapporten fra prosjektgruppa:
Prosjektgruppen har beskrevet dagens fremtidige arbeidsoppgaver og vurdert de kompetansemessige konsekvenser som fremkommer både på det forebyggende og beredskapsmessige området. Nye typer risiko og sårbarhet i det moderne, komplekse, høyteknologiske og globaliserte samfunn krever stadig mer av tilsatte i brann- og redningstjenesten. Prosjektgruppen legger vekt på at fremtidens personell skal ha kompetanse til å arbeide innenfor brann- og redningstjenestens område med ulykkesforebyggende og skadebegrensende tiltak, gjennomføre redningsinnsatser og følge opp redningsinnsatser.
Grunnutdanning
Prosjektgruppen skisserer en heltids grunnutdanning i brann- og redningsteknikk over to år med utplassering i arbeidslivet. Grunnutdanningen legges på fagskolenivå i henhold til Lov om fagskoleutdanning. Bestått utdanning gir eksamen i brann- og redningsteknikk og gir kompetanse for å utføre beredskaps- og forebyggende arbeid i den kommunale brann- og redningstjeneste. Utdanningen skal også gi kompetanse for å kunne arbeide med risikovurderinger, forebyggende og beredskapsmessige tiltak ved andre kommunale eller statlige virksomheter samt innenfor næringslivet.
Prosjektgruppen vurderer Norges brannskole som en fremtidig fagskole og som tilbyder av den grunnutdanningen som foreslås. Prosjektgruppen anser det som sentralt at Norges brannskole videreutvikler og kvalitetssikrer utdanningsvirksomheten i nær kontakt med nasjonale og internasjonale fag- og forskningsmiljøer samt kommunale brann- og redningsvesen. Det er av stor betydning at Norges brannskole sammen med kommunale brann- og redningstjenester videreutvikler etterutdanningstilbud som kan gjennomføres både ved Norges brannskole og regionalt.
Det anses som en fordel både for studiesituasjonen og for den fremtidige yrkesutøvelsen at studentene til grunnutdanningen rekrutteres fra forskjellige linjer i den videregående skolen og med både fagbrev og studiekompetansebakgrunn.
Lederutdanning
Prosjektgruppen ser det som naturlig at lederutdanning gjennomføres på høgskole-/universitetsnivå. For å ivareta lederstillinger i brann- og redningstjenesten er det behov for ytterligere kompetanse innen beredskapsarbeid, forebyggende arbeid og ledelse. Prosjektgruppen skisserer ett modulbasert kurs som gir kompetanse til å søke lederstillinger i brann- og redningstjenesten. Kurset skal bygge på fagskoleutdanningen i brann- og redningsteknikk. Utdanningslengden skal være 60 studiepoeng (tilsvarende ett års fulltidsstudium). Utdanningen må kunne gjennomføres som fulltidsstudium eller som deltidsstudium basert på en blanding av nettbasert undervisning og samlinger. Prosjektgruppen skisserer også videre studier fra grunnutdanningen på fagskolenivå til høyere utdanning på høgskole- og universitetsnivå. Prosjektgruppen anser det som sentralt at DSB og Norges brannskole sammen med partene i arbeidslivet, fag- og forskningsmiljøer og aktuelle utdanningsinstitusjoner videreutvikler og kvalitetssikrer leder- og gradsutdanning innen brann og redning.
Prosjektgruppens mindretall bestående av KS ønsker primært grunnutdanning på fagopplæringsnivå og lederutdanning på høyskolenivå. Sekundært grunnutdanning på høyskolenivå, for eksempel samordnet med politiutdanningen.
Finansiering
Prosjektgruppen tar utgangspunkt i at utdanningen innen brann og redning skal være et offentlig ansvar og prosjektgruppen anser at det er et statlig ansvar å besørge finansieringen av utdanningen. Kommunene vil med ny utdanningsmodell ikke lenger få reise-, oppholds- og vikarkostnader for sine ansatte. Kommunene vil heller ikke få kostnader med å gjennomføre toårig internopplæring av nyansatte i brann- og redningstjenesten. Kommunene må med ny utdanningsmodell fortsatt påregne utgifter til etter- og videreutdanning for sine ansatte. Prosjektgruppen mener den enkelte student/elev selv må bekoste reise-, kost- og oppholdsutgifter på lik linje med annen utdanning lagt inn under det offentlige utdanningssystemet, for eksempel gjennom lån i Statens lånekasse.
Hele rapporten fra prosjektgruppa, kan lastes ned fra www.dsb.no
Ikke rom for debatt!
Pål Linberg var representant for Fagforbundet i prosjektgruppa. Vi ba om hans kommentar til arbeidet i prosjektgruppa og resultatet:
– Gruppa som har jobbet med rapport om fremtidig utdanning for brannpersonell har levert sitt arbeid og rapporten ligger ute for alle som er interessert. Og det, bør alle som jobber innen brannfaget være.
– Vi kjenner alle til debattene om hvorvidt vår framtidige skole skal være en høgskole, et yrkesskoletilbud eller om dagens ordning skal fortsette. Yrkesgruppen har unisont vært enig om at noe må gjøres for å heve kompetansen og kvaliteten på utførelsen av faget vårt. Ikke minst er økt fokus på sikkerhet en viktig del av dette bildet.
– Prosjektgruppen har bestått av DSB, KS, KFO, Fagforbundet , Norsk Brannbefalslag , Norges Brannskole og representant for høgskolen i Haugesund. Mandatet som DSB laget for gruppen var utformet på en måte som ikke ga rom for debatt om skoleform.
Mandatet var laget ut i fra en forutsetning om at fagskolemodellen allerede var valgt som løsning. DSB visste at det var uenighet om hvorvidt dette er den beste modellen å gå inn for, og burde gitt et mandat hvor det var plass til den diskusjonen. DSB gjorde også klart for gruppa at diskusjon om geografisk plassering av hele eller deler av utdanningen ikke var innenfor vårt mandat. Etter min mening ble det et mandat som ikke sikret en bred nok debatt om en reell utdanningsreform.
– Prosjektgruppa beskriver et utdanningsløp, med to år i fagskole (som erstatter dagens grunnopplæring) inkludert seks måneder utplassert i brannvesen/annen relevant arbeidsplass og deretter et videre løp innenfor høgskole for lederutdanningen. Med tilpassede inntakskrav vil dette sikre en bred rekruttering til brannfaget. Det vil være lettere å «bestemme» seg for å bli brannmann og følge et skoleløp for å oppnå dette. Med lederutdanning på høgskole vil man også etter egen interesse og lyst kunne utdanne seg til disse stillingene. Med gode læreplaner og samarbeid mellom fagskolen og høgskolesystemet vil dette klart gi en bredere og betydelig bedre utdanning til stillinger i brannvesenet.
– Hva er så problemet med valgte løsning? Fagskole gir ingen formelle studiepoeng. Det vil si at to år med fagskole brann gir ingen sammenlignbar vekting av studiet. Det er ingen naturlig veg mellom dette studiet og høgskolesystemet. Det betyr at utdanningsløpet for brannpersonell må «snekres» sammen ved samarbeid mellom Norges Brannskole og aktuell høgkole. Det vil igjen si at vi fortsatt vil leve med en utdanning som er veldig sær i forhold til yrkesgrupper vi bør kunne sammenligne oss med.
– En toårig heltidsutdanning ved Norges Brannskole i Tjeldsund vil sette klare begrensninger på rekruttering og ikke minst muligheten for å ha en utdanningsinstitusjon som er faglig ledende i landet. Denne problemstillingen har gruppa ikke kunnet diskutere, men den er absolutt relevant i forbindelse med en reform. Kapasitet ved dagens brannskole i Tjeldsund har blitt diskutert i forhold til lengde på utdanningen. Det må ikke bli slik at innholdet i utdanningen bestemmes av antall klasserom og lærerkapasitet ved dagens brannskole. Det må heller ikke glemmes at det fortsatt vil være et betydelig behov for spesialkurs og etterutdanning.
– Min drøm ville være en brann/redningshøgskole som både i operative og teoretiske fag vil ha de beste fagfolkene og som ville kunne være ledende i videreutvikling og forskning innen vårt yrke. Det er ikke tilfelle at vårt fag er for praktisk for en høgskole. Ett år i praksis gjennomføres både i politi og sykepleie. Myndighetene snakker om økt samhandling i redningsetatene, da burde vi også i mye større grad samhandle våre utdanninger.
– Mitt «mareritt» er at reformen blir dagens brannskole i «Fagskoleklær» og hvor DSB med begrunnelse i økonomi og kapasitet ved dagens brannskole, lager en kortere utdanning enn det foreslåtte. Fordi, det viktigste er at vi får en utdanning som gjenspeiler de oppgaver og utfordringer som samfunnet forventer at vi skal løse.
– Drømmer forblir gjerne drømmer, men for at vår nye utdanning skal bli best mulig, må vi engasjere oss. Les innstillingen fra prosjektgruppen og ha meninger. Det er mye som tyder på korte høringsfrister så dette haster. Send gjerne kommentarer til Norsk Brannmannsforum (plinberg@bbnett.no)
”Brannmannen” spurte leder av kompetanseenheten i Brann, redning og sivilforsvar i DSB, Arnstein Pedersen om en kommentar til kritikken mot de sterke føringene i mandatet:
– DSB mener at tilnærmingen i mandatet var riktig. Nå skal rapporten ut på en bred høringsrunde til minst 20 brannvesen som totalt representerer over 2000 yrkesbrannfolk. Etter dette vil vi gjøre en endelig vurdering.
– Jeg vil imidlertid fraråde fra å gjøre saken til en lokaliseringsdebatt. Det viktigste nå er å finne en riktig utdanning som brannmiljøet kan samles om. Blir det for mye sprik i meningene, er jeg redd for at hele reformen kan stoppe opp, sier Pedersen.
Lars Brenden,
”Brannmannen”
Synspunkter fra brannmiljøet
”Brannmannen” ba fire personer om synspunkter på den foreslåtte utdanningsreformen:
Leder av beredskap i Asker og Bærum brannvesen, Sverre Junker sier dette:
– Forslaget til utdanningsreform synes jeg er gårdsdagens studieopplegg. Jeg har vært med på studiereiser til Finland og Sverige. I Finland besøkte vi det finske redningsinstituttet i Kuopio. I Sverige besøkte vi Lunds Tekniske Høgskole og en av Räddningsverkets skoler. Mitt inntrykk etter studiereisene var at Norge ligger langt etter i forhold til Finland og Sverige når det gjelder utdanning av brannmannskaper. Jeg ble overbevist om at utdanningen i Finland var mest komplett og gir flere muligheter i forhold til videreutdanning innen det europeiske ECTS-systemet, som gir godkjenning og overføring av fag og utdanning. Finnenes utdanning gir mange muligheter for brannmennene til å viderutdanne seg til en bachelorgrad eller mastergrad, hvis man ønsker det. Etter det jeg forstår vil ikke den foreslåtte utdanningsreformen tilpasses ECTS-systemet.
– Den foreslåtte utdanningsreformen gir ikke formell studiekompetanse med vekttall tilpasset norske og europeiske høyskoler eller universitet. Man har lagt generell studiekompetanse til grunn, men fagskolemodellen gir ikke vekttall (credits) i universitets/høyskolesystemet. Det blir derfor en lang vei å gå for en brannmann som ønsker å videreutdanne seg til en høyskolegrad eller universitetsgrad, som for eksempel bachelorgrad eller mastergrad. Jeg synes det er synd man ikke har gått for den finske utdanningsmodellen. Den finske utdanningen utmerker seg på flere måter. Der har de en utdanning over ett og et halvt år hvor opptakskravene er eksamen fra videregående skole eller treårig yrkesutdanning. I tillegg testes man blant annet i praktisk kompetanse før man kan starte utdanningen. Den praktiske kompetansen er viktig å ikke undervurdere i brannmannsyrket.
Tilbakemeldinger fra flere hold i Sverige er at det legges for lite vekt på praktisk kompetanse som kvalifikasjonskrav før opptak.
– En annen viktig del ved den finske utdanningen er at skolen ligger i en by med tilknytning til forskningsmiljø på et universitet. I forlaget til utdanningsreform binder man seg til at mye av utdanningen skal skje ved Norges Brannskole i Tjeldsund. Det er mange flinke ved brannskolen, men det meste av fagkompetansen er utenfor brannskolen i Tjeldsund. Selv om man baserer man seg mye på innleide krefter, synes jeg ny utdanning burde legges til et eksisterende sted med høyere kompetanse og større kompetansemiljø. Jeg tenker da på Høgskolen Stord/Haugesund, NTNU i Trondheim eller i Oslo-området. Da ville man fått et sterkere kompetansemiljø, sier Sverre Junker.
Beredskapsleder Geir Thorsen i Ålesund brannvesen har disse synspunktene:
– Først og fremst er jeg kritisk til mandatet som ble gitt arbeidsgruppa. Mandatet la veldig sterke føringer for en fagskoleutdanning lik den svenske modellen og at en fremtidig utdanning skal skje på Norges Brannskole i Tjeldsund. DSB har ikke levd opp til sine uttalelser om en bred tilnærming og har ikke lyttet godt nok til brannmiljøet. Det sier også mye om hele prosessen at DSB har vært representert med halve arbeidsgruppa og hele referansegruppa. I arbeidet med en slik stor og viktig sak for brannmiljøet, burde DSB tatt signalene og brukt bedre tid istedenfor å haste igjennom på kort tid med sterke føringer, sier Thorsen.
Thorsen stiller spørsmålet om hvordan man skal løse det fremtidige utdanningsbehovet med den foreslåtte modellen.
– Kvalifikasjonsundersøkelsen som DSB laget i høst, viser at det er behov for grunnutdanning av 240 personer årlig. I forslaget til ny utdanningsmodell har man imidlertid fastsatt et behov på halvparten – 120 personer. Da virker det som om behovet er fastsatt uti fra hva Norges Brannskole har kapasitet til og ikke det relle behovet. Og ser vi på de svenske erfaringene med en fagskole, viser disse at kun 65 prosent av de utdannede søker jobb i brannvesenet. Overført til Norge vil det bety at det kun vil utdannes 70 -80 personer årlig av et reelt behov på 240.
Thorsen er litt skeptisk til den foreslåtte fagskolemodellen av flere årsaker:
– Jeg mener at en høyskolemodell ville vært det beste først og fremst fordi det ville gjort utdanningen mer attraktiv og høynet statusen på yrket. En slik utdanning ville også gjøre det lettere å få rekruttert kvinner. Dernest er jeg usikker på i hvilken grad yngre personer vil søke på en toårig utdanning i Tjeldsund og jeg er skeptisk til om Norges Brannskole vil greie å tilby en god nok utdanning med godt kvalifiserte lærekrefter. En mulig løsning vil være å legge praksisdelen av utdanningen til Tjeldsund, mens teoridelen legges andre steder i landet.
– Fra DSB sin side har det blitt sagt at grunnutdanningen skal gjelde til og med nivået utrykningsleder. Dette mener jeg er feil, fordi utrykningslederen ofte er brannsjefens stedfortreder og han bør dermed inngå i lederutdanningen, sier Thorsen.
Thorsen håper man videre i arbeidet legger vekt på de svenske erfaringene med fagskole.
– De nyutdannede brannfolkene i Sverige har god og bred kompetanse, men tilbakemeldingene sier at utdanningen er vel teoretisk. Dette må det tas hensyn hvis en fagskole blir realiteten.
Brann- og redningssjef Nils Ove Sollid i Tromsø brann og redning sier dette:
– Forslaget til utdanningsreform er i tråd med mitt ønske og er lagt på et riktig nivå. En høyskolemodell ville etter min mening vært å ”skyte over mål” i forhold til yrket, men det er positivt at det foreligger en link til høyskoleutdanning. Det er imidlertid synd at fagskolemodellen ikke gir en formell studiekompetanse.
– Vår hverdag i brannvesenet med en ny utdanning vil bli langt lettere når vi kan søke etter brannpersonell og få de inn ferdigutdannet. Det frigjør store ressurser på opplæring og sparer mye penger. Med en toårig utdanning vil de få en grundig utdanning, men det er viktig å trekke lærdom av andre utdanninger som den svenske fagskolemodellen i det videre arbeidet. Blant annet må det lages ulike tester av praktisk egnethet, klaustrofobi, fysikk m.m. som gjør at personer kan siles ut før de starter en utdanning.
Sollid har ingen betenkeligheter til at utdanningen i sin helhet kan foregå ved Norges Brannskole i Tjeldsund.
– Hvis man ønsker en spesiell utdanning, må man forvente å flytte på seg hjemmefra. Dette er bare sunt og sånt sett er Tjeldsund et helt kurant sted å ta en utdanning. En fagskole i Tjeldsund krever at Norges Brannskole driver en aktiv personalpolitikk for å rekruttere gode lærekrefter, men med gode stimuli bør ikke dette være en uoverkommelig oppgave, sier Sollid.
Brannsjef Leif Johansen i Fredrikstad brann- og redningskorps sier:
– Høringsutkastet om utdanningsreform innebærer mye spennende. De ulike prinsippene som legges fram representerer viktige skritt i riktig retning. En ny utdanningsordning vil sørge for at fagfeltet utvikles og tilføres en større bredde og dybdekompetanse enn dagens noe ”smale” kursordning klarer. Det er viktig at fagfeltet løftes opp på samme eller tilnærmet samme nivå som andre sammenlignbare yrker. I så måte vil denne reformen være et stort skritt i riktig retning.
– Høringsutkastet tar inn over seg etablerte utdanningsordninger både i inn- og utland og det måler utdanningen opp mot andre yrker samt at det ser på nye oppgaver for brann- og redningstjenesten. Dette synes jeg er bra.
Johansen mener den foreslåtte fagskolemodellen gir mening i forhold til yrket, men har tanker rundt deler av utdanningen.
– Fagskolemodellen er god. Dette yrket er i all hovedsak rettet inn mot praktiske problemstillinger. Jeg tror at nettopp dette bør tale for en fagskolemodell kontra en ren høyskolemodell. Hvis man knytter hele utdannelsen opp til en høyskole så risikerer man blant annet å ”ekskludere” gode kandidater fordi de ikke oppfyller opptaksvilkårene til høyskoleutdanningen. I tillegg blir høyskolenivået fort noe mer teoretisk innrettet i og med at det stilles langt høyere krav til blant annet forskning, utvikling og teorietisk forankring. Dette er selvsagt viktige elementer i de fleste sammenhenger, også for en fagskole, men jeg tror at nivået fagskole er det mest riktige for de fleste stillinger i vårt yrke og at fagskolen kan knytte til seg de ressursene man har behov for på disse feltene, eventuelt fra andre institusjoner i Norge. De som ønsker større utfordringer rent lederskapsmessig, administrativt m. m bør også få sin utdanning ved påbygging gjennom høyskole. I slike posisjoner er det viktig at man har med seg en noe ”tyngre ballast” i forhold til overordnede problemstillinger, lederskap, samfunnsutvikling m. m. Her vil høyskolenivået trolig kunne tilføre langt mer enn en ren fagskolemodell.
– Lokalisering av utdanningen er både et politisk og et rent praktisk spørsmål. Faglig kontinuitet og tette relasjoner til andre utdannings- og forskningsinstitusjoner vil være viktig for en fremtidig utdanning. Det er ikke sikkert at en lokalisering utelukkende forankret ved Tjeldsund vil føre til best kvalitet og kontinuitet i en ny utdanning. Kanskje kan man se på en delt modell hvor moduler av utdanningen kjøres via Tjeldsund, mens den mer teoretisk forankrede delen av utdanningen kjøres andre steder i landet. Man bør blant annet se på hvor hovedtyngden av både andre utdanningsinstitusjoner, lærekrefter og aktuelle søkere kommer fra i landet.
Lederutdanningen er foreslått gjennomført på høyskolenivå. Brannsjef Johansen er skeptisk til nivået på dette.
– Faget lederskap må stå helt sentralt og gjennomsyre hele utdanningen, på både fagskole og høyskolenivå. Vi må sørge for at de kandidatene som går inn på fagskolenivå også kommer ut i andre enden med en god teorietisk ballast innen faget lederskap, medarbeiderutvikling og akutt ledelse. Her synes jeg høringsdokumentet er for svakt eller utydelig. Det er greit å knytte deler av lederskapsundervisningen opp til høyskolenivå for deler av stillingene i et brannvesen, men det bør etter min mening forbeholdes på nivået over utrykningsleder.
Lars Brenden,
”Brannmannen”
COMMENTS