Terrorangrepet på World Trade Center

Den vanlige slukningstaktikken bidro til en katastrofe for brannkorpset

Terror-angrepet på WTC (World Trade Center) med selvmordskaprere fly førte til at begge tårnbyggene og ytterligere 5 bygninger kollapset Brannvesenets taktikk bidro til at hundrevis i innsatsstyrken omkom deriblant nesten hele ledelsen i FDNY (Fire Department of New York) Fly har kollidert med skyskrapere tidligere uten slike forferdelige konsekvenser. Hva var årsaken til at det gikk så galt denne gangen? Stoffet under er samlet fra mange kilder, de viktigste er oppgitt under veis.

Branntaktikk i skyskrapere

I 1987 var artikkelforfatteren med i en delegasjon med Oslos brannsjef Schei i spissen i New York, for å studere bl.a. brannbekjempelse i høyhus. Byggingen av Radisson SAS Plaza Hotel Oslo- Norges høyeste bygg – var da nær forestående.
Brannmannskapene på FDNYs stasjon 10 ved World Trade Center forklarte og delvis viste oss standard branntaktikk i høybygg. Ved brannmelding fra en skyskraper var prosedyren følgende:
Ved ankomst setter brannvesenet en egen nøkkel i heistablået i lobbyen, slik at alle heiser går ned i første etasje og åpner dørene. Heisene er dermed sperret for vanlig bruk.

Den samme nøkkelen settes i heistablået i en av heisene. Heisen kan så tvangsstyres av brannmannskapene.
Hvis det er uklart hvor brannen er, tar man heisen 5 etasjer og undersøker, så nye 5 etasjer og undersøker osv. Med jevne mellomrom inspiseres heissjakten med lykt.
Ved brann evakueres brannetasjen ol ventilasjonen settes i «fire mode». Heis med mannskaper og materiell kjøres opp til etasjene under brannstedet. Slang (koples til stigeledning og angrep innledes.
Ved større brann ryddes taket av polit som settes ned med stropp fra helikopter Så settes brannmannskaper og materiell ned. De nærmeste to-tre etasjene over brannstedet evakueres. Angrep innledes ovenfra.

Selv om brannkorpset ikke skulle klare å slukke, ville både dekker og bærende konstruksjon med en såkalt fire rating på 3-4 timer, tale en fullstendig utbrenning Trapper og trappehus hadde en fire rating på 2 timer som gå tid til å ramme og god tid til innsats.
La oss før vi går inn på begivenheten den 11. september 2001 ta for oss noen fakta om WTC:
World Trade Centers plass blant verdens høyeste bygninger
Følgende tabell gir en oversikt over verdens høyeste bygninger der WTC kon på 3. plass:

Da WTC blee fullført var de to tårnene ikke bare et landemerke, men verdens høyeste bygninger. 50 000 mennesker arbeidet der og antall besøkende var 70 000 hver dag.

Konstruksjonen av tårnene

Hvert av de to tårnene hadde sider på 63 x 63 meter, det vil si en utnyttbar grunnflate på 2 900 m2. Videre 52 heiser som var samlet i kjernen på 40 x 30 meter. Tårnene var konstruert for å tåle orkaner og varme fra ordinære branner – og flykollisjon med det største flyet da WTC ble bygget- Boeing 707.
Søylene i ytterveggene dannet sammen med dragerne i dekkene, et stålgitterverk som skulle stive av bygget mot vind og beskytte kjernen mot forstyrrelser. Kjernen som bar den enorme vekten av heissystemet var ikke en del av hovedkonstruksjonen. Brannhemmende materiale og sprinkleranlegg har beskyttet byggverket.

Hva noen opplevde

Følgende hendelser er tatt fra www.jwmedia.org og www.spiegel.de:
«Jeg ble veltet ut av stolen». Timothy Eng befant seg i 83. etasje i nord-tårnet og merket at flyet traff. «Jeg trodde først det skyldtes kraftig vind, men så så jeg en av meglerne jeg arbeider sammen med; han var brent fra isse til fotsåle. Jeg fortet meg å slukke flammene. Det ble sagt at et fly hadde truffet bygningen. Alt vi så var materialrester som raste ned ovenfra. Jeg hjalp megleren ned trappene. Da vi kom ned var det mørkt og vann og materialrester overalt.»

Michael Wityk var i 59. etasje i syd-tårnet og hold på å forberede seg til et møte kl. 09:00. Etter en plutselig høy lyd, så han at nord-tårnet var i brann, og at glass og papir seilte ned utenfor. «Vi ble bedt om å evakuere. Da vi var i trappehuset og var kommet ned til omtrent 20. etasje, fikk vi beskjed om at vi snart kunne ga opp igjen, siden bare nord-tårnet var berørt. Plutselig ristet syd-tårnet. Det var en slags voldsom eksplosjon, og alle begynte å få panikk. Stemningen var forandret, vi følte redselen. Knærne mine begynte bokstavelig talt å skjelve.»

Kl. 08:47 tok vinduspusseren Jan Demczur en lynheis fra 44. etasje i nord-tårnet sammen med 5 andre. Før heisen nådde første stoppested i 67. etasje merket passasjerene et dumpt slag. Bygningen begynte skjelve og heisen svingte fram og tilbake. Heisen ble stående og klokken var 08:48.

Etter 10 minutter meldte en internradio at det hadde vært en eksplosjon. Det begynte å trenge røyk inn i heisen. En av mennene i heisen greide ved hjelp av Demczurs nal å tvinge fra hverandre heisdørene. På veggen utenfor stod det 50, men det var ingen dør.
Veggen var av gips, og Demczur visste fra sin tid som bygningsarbeider at det holdt med en kniv for å skjære seg gjennom. Ingen hadde en kniv, men Demczur begynte å slå med metallenden på nalen mot veggen. I mellomtiden fyltes heisen sakte med røyk. Passasjerene pustet gjennom lommetørkler som de fuktet med melk som en hadde kjøpt.

Sakte arbeidet Demczur seg igjennom. Da han kom til den tredje gipsplaten var han så sliten og skjelven at han mistet selve nalen i sjakten og stod igjen med bare metallhandtaket i hånden. Passasjerene fortsatte å slå med hender, føtter og håndtaket. Endelig kom de til et lag med keramiske fliser – et toilett. De slo seg igjennom og fikk laget en åpning stor nok til å komme igjennom. Klokken var 09:30. I 50.etasje var det bare brannmenn som viste dem veien til trappen. Alt var fylt av røyk.
Da de var kommet ned til 15. Etasje, hørte de et tordenaktig brak. Klokken var da 09:59. Det andre tårnet var i ferd med å falle sammen. Brannfolkene skrek at de skulle skynde på. Klokken 10:23 var de ute. 5 minutter senere kollapset også nord-tårnet.

Innsatsen

Da signalet gikk, sendte alle nærliggende stasjoner alt som fantes av biler og mannskaper – også mange fra avtroppende vakt. Brannsjefen opprettet. kommandosenter i 1. etasje i sydtårnet. En hovedoppgave var å hjelpe til med evakueringen, en annen å prøve å slukke. Store innsatsstyrker ble sendt opp nordtårnet. Det gjaldt å komme opp med så mange som mulig og med så mye utstyr som mulig, mens bygget var mest mulig intakt med hensyn til strøm, stigeledninger og brukbare heiser. Da de kom opp, viste det seg at stigeledningene var ødelagt, slik at det ikke var vann. De konsentrerte seg derfor om å hjelpe til med evakuering. I følge Dagbladets helgemagasin for 22. September, opplevde brannkonstabel Craig Dunne som bare hadde 3 måneder bak seg i FDNY, følgende da han ble sendt opp i en senere pulje:

«Mens vi gikk opp trappene var det ingen røyk, og stemningen var kontrollert til vi kom til 22. etasje. Så gikk strømmen og hele bygningen ristet. Vi fikk høre via radioen at det første tårnet hadde kol lapset. Vi måtte skynde på folk, men for å unngå panikk kunne vi ikke fortelle dem at bygningen var i ferd med å rase. Sjefen vår hjalp en eldre dame og han ga oss ordre om å komme oss ut. Vi fulgte ordren, han kom 30 sekunder for sent».
Da sydtårnet raste sammen, omkom nesten hele ledelsen i FDNY. Den videre innsatsen fortsatte derfor i flere timer uten annen ledelse enn enkeltbefal på skadestedet. Efterhvert tok FEMA (Federal Emergency Management Agency) en spesialstyrke for katastrofeinnsats, over ledelsen på skadestedet.

Kardinalfeil?

Var det en kardinalfeil å plassere kommandosenteret i 1. etasje i syd-tårnet? Brannkorpset var kjent med flykrasj og omfattende branner i skyskrapere, men ingen som hadde ført til sammenrasning. Ut ifra den erfaringen de hadde, så var det hensiktsmessig å legge ledelsen i 1. etasje i syd-tårnet som var nabobygg til nord-tårnet der den første brannen oppstod. Her var det kort avstand til brannen og samtidig relativt trygt. At et fly skulle ramme også syd-tårnet kunne ingen forestille seg på det tidspunktet. Og da det helt usannsynlige skjedde at fly nummer to braste inn i syd-tårnet, var det åpenbart ikke i tankene til ledelsen at disse gigantiske byggene kunne kollapse, slik at de valgte å bli hvor de var. Bygningene skulle jo tåle både flykrasj og en fullt utviklet brann i flere timer!
I etterpåklokskapens lys var det feil å plassere kommandosenteret slik det ble gjort og å sende store styrker opp i byggene for å redde og slukke. Men hvem kunne forutse den katastrofen som var underveis? Knapt noen.
Godt over 6 000 omkom derav vel 343 brannmenn, 5 ble drept av mennesker som hoppet.

Kollapsen

Stålkonstruksjonen var brannisolert med vermiculit slik det er vanlig. Ved kollisjonen ble ikke bare de viktigste bærende stålbjelkene i ytterveggene alvorlig skadet. Selve brannisolasjonen fikk mekaniske skader, slik at stålet ble eksponert. Branntemperaturen har vært vesentlig høyere enn i en normalbrann, sannsynligvis godt over 1 000 °C på grunn av all bensinen.
Stål mister halvparten av strekkstyrken allerede ved 450 °C og ved ytterligere temperaturstigning forsvinner resten av styrken raskt.

Dette forklarer at selv om tårnene tålte den mekaniske påkjenningen ved kollisjonen, så har de delvis ødelagte bærekonstruksjonene på grunn av den kolossale heten, gradvis blitt varmet opp til de har gitt etter for den veldige vekten over. Når de først ga seg på det svakeste stedet og den store massen fra alle etasjene over kom i bevegelse, har den knust de intakte etasjene under i en slags domino-effekt som fikk etasje på etasje til å gi etter. Slagene fra denne store massen som falt på etasjene under, har dessuten sendt sjokkbølger ned gjennom de stående bæresøylene raskere enn fallet til bygningen over. Disse sjokkbølgende later til å ha fått hver etasje til nærmest å eksplodere.

Slutt på høybygg?

Første gang WTC ble forsøkt ødelagt, var den 23. februar 1993. Den gang smalt det i garasjeanlegget under senteret. 6 døde og mer enn 1000 ble skadet. De materielle ødeleggelsene kom på over 500 millioner dollar. Hensikten var, hevder noen, å få det ene tårnet til å velte mot det andre. Utøverne var tatt og rettsoppgjøret på det nærmeste avsluttet da flyangrepene kom den 11. september i år. Det ser ut til at det er de samme kreftene som står bak og at de ikke har tenkt å gi seg med dette.

Bibelens tårn i Babel ble bygget som et samlingsmerke og for at innbyggerne skulle skape seg et navn som det står i 1. Mosebok 11:4. Helt siden den gang har det ligget atskillig prestisje i å bygge høyt. Før i tiden var det gjerne sakrale bygg som katedraler og templer som strakte seg lengst i været. I vår tid ser forretningsbygg ut til å ha overtatt. WTC var noe av New Yorks og U.S.A.s stolthet der det lå ikke langt fra New York-børsen i Wall Street. Store finansselskaper og andre mektige organisasjoner hadde sitt hovedkontor der. Nettopp det at WTC bar symbolisert amerikansk makt og økonomisk styrke, ser ut til å ha vært årsaken til at det ble angrepet og ødelagt. Amerika skulle ydmykes ved å ramme maktsentra og nasjonale symboler.

For ikke lenge siden, men før katastrofen i New York, gikk det et TV-program om planlagte nye megabygg flere steder i verden. Det er nærliggende å tro at slike prosjekter nå har fatt et skudd for baugen. Verden er vist hvor sårbare slike bygninger er og hvor store konsekvensene hittil er blitt når så mange liv og så store verdier blir ødelagt på et øyeblikk. Flere vil kvie seg for a arbeide og bo i høyden. Er høybyggenes lange æra slutt?

Publisert: 05-09-2001