Tårnvekterrommet var i drift frem til 1902. Når det eksakt ble tatt i bruk har vært vanskelig å stadfeste. Den siste store brannen som det borgerlige brannkorps ble varslet fra tårnet, var storbrannen på Balkeby ved Hegdehaugen 13. juni 1879. Dette var en brann hvor 42 bygninger ble helt ødelagt, tre bygninger ble betydelig skadet og fem bygninger moderat skadet. En person omkom under denne brannen. Det totale skadebeløp var kr. 510 550,- .
Det borgerlige brannkorps ble oppløst i 1894, og avløst av et reservekorps bestående av 200 arbeidere fra Ingeniørvesenet. Varslingen fra Tårnvekterrommet hadde ulik karakter etter hvor stor brann som var oppdaget. Det første som ble gjort var å henge ut et stort rødt flagg av vinduet i den retningen brannen var oppdaget. Om natten ble det hengt ut en lykt. Det ble i tillegg slått med kirkeklokkene, men var det under Gudstjenesten måtte ikke kirkeklokkene brukes uten nærmere ordre (se instruks for tårnvakten). Var brannen riktig stor ble det sendt bud til Akershus festning som avfyrte skudd for å varsle borgerbrannkorpset. Brannskuddene var kraftige, det ble brukt 3 ganger 3 kilo krutt (dagens 17. mai salutt består av 750 gram)
Restaureringen av Tårnvekterrommet slik det fremstår i dag er gjort etter tegningen fra 1880.
Sikteplatene som nå er montert i tårnvekterrommet er de originale. De fungerte slik at en hadde et fast punkt i bunn av vinduskarmen som en siktet gjennom i retning brannen. I forlengelsen av denne siktlinjen kom en inn på platen som kunne angi nærmere stedsnavn til brannstedet.
I anledning gjenåpningen av tårnet hadde også Glassmagasinet, som er nærmeste nabo, stillet et av sine utstillingsvinduer til disposisjon for Brannmuseet som fikk litt ekstra profilering.
De som er interessert i ytterligere informasjon om brannhistorien for Oslo, kan logge seg inn på:
http://www.brannmuseet.no
Publisert: 03-09-2004
COMMENTS