Brannalarm med melding om trafikk- ulykke på riksveg 3 er dessverre blitt vanlig for mange av de brannvesen som dekker transportvegen gjennom Østerdalen. Vegen er smal og mange har det travelt. Ofte er det tungtransport involvert i slike ulykker. I det siste kan det virke som at laks og Cognac ikke skal komme velberget gjennom dalen. Heldigvis er det sjelden at skadene vil utvikle seg dramatisk etter at selve ulykken har skjedd. Melding om tankbilvelt kan imidlertid gi en slik risiko. Som oftest er det også relativt udramatisk, de fleste frakter drivstoff. Brann-og forurensningsfaren ved uhell med slike er selvsagt tilstede, men både andre vegfarende og de fleste brannvesen vet stort sett hvordan faren skal håndteres.
Ikke rutine
Når meldingen er «tankbilvelt med syre», er det ikke rutine. Som ansvarlig overbefal ba jeg 110-sentralen sende sin spesialbil for farlig gods fra Elverum brannvesen og ambulanse med ca 15 minutters utrykningstid, og fra eget brannvesen ba jeg om førsteutrykningsvogn med redningsutstyr, tankvogn og mannskapsbil. På veg til ulykkesstedet, ca 5 minutters utrykningstid, hadde jeg kontakt med politiet og fikk vite at de allerede var framme på stedet.
Framme ved ulykkesstedet var det mange biler og mye folk. Disse var helt inn til den veltede tankbilen. Vinden var fra sørvest, og siden jeg kom fra nord fikk jeg først etablert en sperring ca 300 meter nord for ulykkestedet. Via en sideveg kom jeg fram til sørsiden og fikk kontakt med politiet og sjåføren.
Bilen hadde entydig merking med farekode 80 og UN nummer 2581. Det samme stoffnummer var angitt på transportuhellkortet. Sjåføren kunne opplyse at dette var riktig, og at stoffet ikke var farlig aanet enn ved direkte berøring. Umiddelbare tiltak som ble satt i verk var derfor tildekking av åpne dammer med syre og graving for å stanse spredning. Området er for øvrig i god avstand fra bekker og det er ingen drikkevannskilder med tilsig fra dette området.
Motstridende opplysninger
For å sikre at riktige tiltak ble iverksatt ville jeg kontrollere stoffnummer i farlig-gods registret, men verken på 110-sentralen eller på egen stasjon fantes datablad. Telefonnummeret som var oppgitt til produsent på transportuhellskortet var feil, men sjåføren hadde riktig nummer på fraktpapirer. Noe tid gikk derfor til å fastslå stoffets egenskaper. Fabrikken hadde svartjeneste utenom arbeidstid, og ga klar tilbakemelding både om stoffets farlighet, for øvrig den samme som sjåføren ga, og riktige tiltak for å forhindre ytterligere skade. Disse var imidlertid ikke helt i samsvar med angitte tiltak på transportuhellskortet. Der ble det anbefalt bruk av vann, fabrikken ville fraråde det. Med tørt vær og derved god oversikt over hvor væske hadde spredt seg, fabrikkens råd og den gamle regla om «syre i vann, det gar an -vann i syre, hvilket uhyre» i bakhodet, ble det besluttet å ikke bruke vann til annet enn sikring.
Det ble fra fabrikken anbefalt å bruke granulert kalk på de områder som var forurenset. Dette ble gjennomført og kalk ble også brukt til mindre lekkasjer som senere oppsto under omtapping.
Ventetiden på bil for omtapping blir ofte lang, men gir mulighet for å sjekke at SFT har fått melding, og til å sjekke utbredelsen av lekkasjen ved hjelp av lakmuspapir og sosiale gjøremål som mat og debrief.
En liten skuffelse var det på slutten av jobben da det viste seg at kjemikaliepumpa klarte seg bare 10 minutter før syra hadde etset opp innmaten. Det er kanskje ikke beste reklamen.
COMMENTS