Brannmenns fysiske form

HomeDiverse

Brannmenns fysiske form

Brannmenn må være i god fysisk form, både styrke- og kondisjonsmessig. Så langt er vel alle i fagmiljøet enige. Når man så begynner å detaljere dette, og det kommer opp temaer som testing, treningsmengde, treningsmetoder, og det mest ekstreme: oppsigelse, da starter uenigheten.

For det første: Jeg syns det er hell relevant å sammenligne med ekstremidretter når det gjelder fysiske krav. Hvilken annen idrett starter rett fra senga, spisebordet, eller dusjen uten oppvarming? Da blir det ekstra viktig å være trent, og kjenne seg selv.
Jeg er av den oppfatning, at det viktigste ved den fysiske delen av tjenesten, er at man finner frem til gode og varierte treningsmetoder, som alle, i hvert fall til et minimum, følger. Da er det vesentlig at ledelsen legger til rette, og sørger for at det nødvendige utstyr stilles til disposisjon. Samtidig må jeg si at variasjonen i trening også bør gå på, at man i hvert fall i sommertiden opererer i friluft. Å lage et godt treningsprogram for hele året, bør være en felles utfordring for ledelse og ansatte for øvrig.

Testingen man legger opp til, bør foregå i samarbeid med bedrifts helsetjenesten, og på slike måter, at måleverdiene for den enkelte kan sammenlignes fra år til år. Testene vil også være nyttige for den enkelte i læringen om sin egen fysikk, og hvordan harde påkjenninger oppleves. Tester av typen «Trondheim» er i så måte meget nyttige. Jeg velger å se på tester som en form for øvelse, men det vil selvsagt også kunne gi varsel til ledelsen om de som sluntrer unna systematisk trening.

I slike tilfelle ser jeg for meg en dialog med den det gjelder og bedriftslegen, hvor den ansatte får beskjed om å øke treningen for å komme opp på sitt rette nivå. Hvis personen motsetter seg pålagt trening i arbeidstiden, er det satt på spissen grunnlag for oppsigelse i siste omgang.
Når det da gjelder de mer sjeldne tilfelle hvor en enkelt person blir syk, eller på en eller annen måte pådrar seg en varig uførhet, kan jeg ikke se dette annerledes enn at det blir en sak de fastlagte systemer som omplassering og attføring, her som ellers må ivareta..

Dersom slike tilfelle skal være utgangspunktet i diskusjonen om hva det er man ønsker å oppnå i et brannvesen, er jeg redd vi ikke kommer dit vi vil. Nøyaktige måleverdier er derfor for meg ikke noe poeng. Jeg syns diskusjonen om oppsigelsesgrunnlaget er et gedigent sidespor.
Målet må være best mulig fysisk rustet korps, og da er videreutvikling av gode, varierte (og morsomme?),treningsmetoder, kreativ testing med baktanke på øving og erfaringsoppbygging for den enkelte det viktigste. Og: Det er ledelsens ansvar å utvikle systemene.

COMMENTS