Taktikk ved brannslokking

Uansett hvor gode teorier man har handler ting om å omsette dette i praksis slik at resultatet blir optimalt. Virkeligheten vil ikke tilpasse seg modellen så fagleder må tilpasse modellen til den hendelsen han står overfor. I tillegg må beslutningene tas på riktig tidspunkt og jo tidligere de tas desto større er sannsynligheten for at den negative hendelsesutviklingen stanses.
Generelt er det viktig at beslutningsmodellen benyttes ved alle innsatser, uansett type og størrelse. Det gir rutine hos fagleder å alltid tenke gjennom de syv punktene og det gir en trygghet i organisasjonen å vite at beslutningsmønsteret alltid er likt. 

Metoder for brannslokking
Metodikk er ofte et undervurdert område innen ledelsesapparatet ved innsatser. Det er stor tillit til at mannskapet både velger riktig metode og gjennomfører den skikkelig, men det er uansett lederen som har ansvaret for resultatet. Derfor må lederen kunne koble taktikk og metodikk. For å nå ønsket resultat må altså riktig beslutning etterfølges av riktige tiltak.

Vi har valgt å se på noen grunnleggende metoder/tiltak som en leder må kunne beherske:
●    Å holde en begrensningslinje
●    Å velge slokkemetode og utforme slangeutlegg
●    Taktikk og metoder for å ta hull i tak
●    Innvendig slokkeinnsats med røykdykkere
●    Etterslokking
 

Å holde en begrensningslinje
Ikke sjelden så går ordren ut på å holde en begrensningslinje, men i mange tilfeller klarer man ikke dette. Hvorfor?
Hvordan begrense en brann?
 

En brann kan ikke stoppes hvor som helst. Avhengig av hvilke ressurser du har tilgjengelig og hvilken bygning det brenner i har du ulike forutsetninger:
1.    Hvor er brannens ytre grenser? Hvor er brannen akkurat nå? Hvor langt får den spre seg før vi skal stoppe den? 
2.    Finnes det noen egenskap i bygningen som kan utnyttes som hjelp til begrensningslinjen – en brannmur, skillevegg, nivåforskjell? Det er veldig vanskelig å begrense en brann uten hjelp fra passive konstruksjoner og ved større branner er det i prinsippet umulig. 
En vanlig feil er at man er for optimistisk med hensyn til plassering av begrensningslinje. Rådet er derfor at man arbeider med en sikkerhetsmargin og setter begrensningslinjen litt lenger borte enn det man først har tenkt. Når du har gjort dette gjenstår følgende;
 

Fire trinn for å stoppe brannen
A.    For det første – gjør noe med selve brannen.
Vi må gjøre noe med brannen på den brannutsatte siden ellers vil brannen spre seg før eller senere. Å angripe brannen på den brannutsatte siden kan gjøres enten med innvendig røykdykkerinnsats eller fra utsiden med tåkespiker eller skjærslokker. Hvis det er mulig eller sikkert, er alltid innvendig innsats å foretrekke fordi man da har større muligheter til å rette innsatsen riktig. 
B.    Lag et overtrykk
Lag et overtrykk på den siden som ikke er brannutsatt. Hvis ikke branngasser får spre seg, sprer heller ikke brannen seg. Å lage et overtrykk gjøres enklest ved å sette gjerne flere overtrykksvifter i åpninger på den ikke utsatte delen. 
C.    Trykkavlast
Trykkavlast brannrommet. En bygningsbrann bygger alltid opp trykk på grunn av temperaturen som utvikles. Dette trykket sprer brannen og må avlastes, noe som kan skje gjennom å ta hull i vegg eller tak. Ved begrensningslinjer, som er ved brannvegg/mur, skal hull alltid tas på den brannutsatte siden. Hulltagning avlaster da skillekonstruksjonen slik at risikoen for røyk- og brannspredning reduseres.
D.    Overvåk
Overvåk hele skillet og bygg opp ressurser både utvendig og innvendig på den siden som ikke er brannutsatt. Hensikten er å visuelt og med IR-kamera kunne overvåke skillet. Tenk også på å utvendig holde takpapp våt slik at ikke gnistregn skal antenne taket. Husk også at det ikke finnes en brannvegg eller skillekonstruksjon som tåler brann så lenge som helst. Det vanlige brannskillet med dobbel gipsplate skal stå imot brann i 30 minutter. 

Å velge slangesystem
Det vanlige slangesystemet i Norge er 38 og 65 mm slanger med krav til kapasitet på 300 liter i minuttet ved røykdykkerinnsats. I tillegg finnes armert slangerull med forhøyet lavtrykk. I de senere år har det også kommet flere høytrykkssystemer som CAFS og skjærslokker. 
Fordelen med et konvensjonelt slangesystem er stor kapasitet samtidig som det er fleksibelt og kan bygges ut ettersom behovet øker. Ulempen er at det kan føre til overforbruk av vann og derav vannskader. En annen ulempe er at det tar forholdsvis lang tid å legge ut slangesystemet da det både skal vannfylles og luftes før det kan brukes. Slangene er også sårbare for for eksempel takplater som faller ned og vi opplever ganske ofte slangebrudd. En annen ulempe er at vi må trykkavlaste systemet hvis vi skal koble om. 
 

Forhøyet lavtrykk
I de ti siste årene har det skjedd en rennessanse for systemet med slangerull og armert slange. Dette kalles hos enkelte forhøyet lavtrykk på grunn av at man har høyere trykk enn vanlige slangesystemer, men lavere enn de tidligere såkalte høytrykkssystemene. Fordelen med dette systemet er at man raskt kan dra det ut og starte slokking med en gang. Den armerte slangen gir også stor sikkerhet. Vannkapasiteten og kastelengde er også godt tilpasset de vanligste brannene som leilighetsbrann, husbrann og kjellerbrann. Ulempen med systemet er at det ikke har tilstrekkelig kapasitet ved større branner og at slangelengden er begrenset til 60 . 90 meter.
 

Høytrykkssystem
Det finnes flere høytrykkssystem på markedet i dag, der arbeidstrykket kan være helt opp til 300 bar. Skjærslokker og Fire Express er eksempler på disse. I likhet med forhøyet lavtrykksystemet så bruker også høytrykkssystemene armert slange. Den er gjerne kortere (60 meter), men ikke like grov og mer håndterlig. Fordelen med systemet er at det gir en veldig fin forstøving, men ulempen er veldig begrenset vannmengde og kastelengde. Det gjør at systemet ikke kan benyttes til innvendig røykdykking. 
 

Tåkespiker
Tåkespikeren slås gjennom takkonstruksjonen enten for å angripe brannen eller for å begrense den. Der kan den ha veldig god effekt, men det kreves at den overvåkes og brukes riktig. Hvis tåkespikeren får stå med vann på i lang tid, blir de 70 litrene i minuttet til en halv kubikkmeter vann på 7 minutter. Det beste er å arbeide aktivt med flere tåkespikere som man flytter aktivt. 30 sekunder på et sted for deretter å stenge og se om man får effekt (vanndamp fra konstruksjonen). Er det nødvendig med mer vann så bruk tåkespikeren i ny 30 sekunders periode. 
Det er viktig å forstå konstruksjonen for å bruke tåkespikeren riktig. Vannet skal brukes i det luftfylte rommet som finnes over isolasjonen. Ender dysene i isolasjonen vil vannet ikke ha slokkeeffekt, men bare forårsake vannskader.  
 

Skum
De vanligste skumtypene ved bygningsbranner er;
1.    mellomskum
2.    lettskum
3.    premix (liten innblanding av skumvæske i slokkevannet)
 

Mellomskum benyttes oftest ved branner på kaldttak eller steder hvor det er vanskelig å komme til. Det kan være effektivt, men ulempen er at man mister den visuelle kontrollen med rommet. I tillegg gir en omfattende mellomskumsfylling veldig store vannskader. Vi påstår at mellomskum sjelden er et godt alternativ med tanke på følgeskadene i en bygning. 
Lettskum benyttes også ved bygningsbranner, både for å slokke branner, men også for å forhindre brannspredning til lokaler. I små rom har lettskum liten effekt siden det fort brytes ned av varme overflater. Dessuten tilfører det store mengder luft til brannen som kan medføre at branngasser spres. 
 

Lettskum har sin fordel i store lokaler hvor branntrykket er lavere og hvor man på grunn av brannens intensitet, bygningskonstruksjon eller risikoer som gassflasker, ikke kan gjøre en innvendig innsats. Det er imidlertid viktig at man har en mer enn stor nok skumfyllingskapasitet slik at rommet blir fyllt og etterfylt kontinuerlig. I tillegg er tilstrekkelig med utluft (fraluft) viktig for å få til fyllingen. Å benytte lettskum som forebyggende tiltak har vi liten tro på siden man mister den visuelle oversikten. Da er overtrykksvifter bedre.
 

Vi vil påstå at bruk av premix brukes altfor sjelden. Med litt innblanding av skumvæske i slokkevannet (0,1 – 0,5 prosent) øker inntrengingen i fibrøse materialer som treverk og det reduserer faren for retenning. Det er spesielt effektivt ved etterslokk.
 

Skjærslokker
Den store fordelen med skjærslokker er at man har integrert hulltagning med slokking med høytrykk. Det gir minimale vannskader, men krever at man får en fylling av vanntåke i brannrommet. Skjærslokkeren gir best effekt når den skytes inn fra siden som på et kaldt tak. Da får den lang kastelengde og fyller rommet ved vanntåke. 
Husk at skjærslokkeren krever litt mer tid å komme i gang med enn tåkespikeren og man må kjøre den i lenger tid. Minst 1 til 2 minutter kreves per hull for å få effekt. 
 

CAFS
Hvis man ikke kan gjennomføre en innvendig innsats, har det vært få muligheter til å slokke en overtent brann uten store vannskader. CAFS (Compressed Air Foam System) er en metode som har muligheten til å slokke en overtent brann utenifra med minimale vannskader. Fordeler med CAFS er bedre retenningsbeskyttelse enn rent vannbaserte systemer som tåkespiker. I tillegg kan en person håndtere det. Systemet har stort potensiale og stadig flere brann- og redningstjenester ser fordelene med dette. Blant annet kan man redusere mengden vann man frakter med seg til et brannsted da CAFS-systemet gir mer slokkemiddel. 
 

Taktikk og metoder for hulltagning
Å ta hull på tak er ofte en forutsetning for at brannvesenet skal kunne få ut branngassene og få komtroll på branner i takkonstruksjoner. Samtidig er det et av de vanskeligste og mest arbeidskrevende momentene vi har. Ved beslutning om hulltagning kreves mye kunnskap om både taktikk og metode. Med taktikk mener vi en analyse av hendelsesforløpet samt hvordan hulltagningen skal påvirke dette. Vi skiller på offensiv hulltagning hvor hensikten er å direkte påvirke brannens forløp og defensiv hulltagning hvor hensikten er å begrense spredning og få kontroll på brannens yttergrenser.        
 

Offensiv hulltagning
Offensiv hulltagning skal foregå rett over brannen, gjerne så høyt som mulig i konstruksjonen. Hullet senker trykket og temperaturen i brannrommet og skaper forutsetninger for å angripe brannen med for eksempel innvendig røykdykkerinnsats. Offensivt hull kan gjerne kombineres med bruk av overtrykksvifte for å raskere kunne skape et miljø for inntrengning. Hulltagning ovenfor en brann, spesielt hvis den er ventilasjonskontrollert, kan være veldig risikofyllt hvis brannen går til overtenning når hullet tas. I et slikt tilfelle kan det være sikrere for personellet å ta hullet litt bortenfor senter for brannen. 
 

Bygg opp ressurser for å kunne håndtere en tiltagende brann ved offensiv hulltagning. Husk å aldri sprute vann inn gjennom et offensivt hull fordi det kjøler branngassene og gir motsatt effekt på ventileringen. 
Hvor stort hullet skal være er avhengig av hvor kraftig brannen er. Desto større brann jo kraftigere er energiutviklingen og desto større hull kreves. Er hullet mindre enn 1 kvadratmeter har det liten effekt. Ved behov for større overflate for å håndtere branngassene er det fra et ventilasjonssynspunkt bedre med flere hull enn et stort. 
 

Defensiv hulltagning
Defensiv hulltagning for å hindre spredning og få kontroll på brannens ytterpunkter stiller helt andre krav på hvordan og hvor hull skal tas. Et defensivt hull skal tas slik at man åpner hele linjen hvor brannen ikke skal passere. Dette kalles tverrsnittshull og tas både for å avlaste trykket fra brannen, men også for å kunne overvåke hele overflaten. 
Tverrsnittshull skal være minst 1 meter brede. Tenk på takstolenes plassering når du skjærer i taket slik at du ikke kapper av bærende deler. Hullet tas alltid mellom takstolene. En god regel er å alltid ta bort hele takkonstruksjonen mellom to takstoler og gjøre det helt ned til takfoten. For å sikre at begrensningslinjen holder må hullet alltid overvåkes av røykdykkere og som har mulighet til å angripe brannen hvis den blir kraftig. 
Selve tverrsnittshullet skal hvis mulig plasseres slik at egendynamikken i bygget utnyttes, for eksempel ved branncellegrense eller ved en nivåforskjell. Husk å ikke ta hullet for nærmere brannen fordi det tar tid å lage hullet. 
 

Metode for hulltagning
Arbeidet med å ta hull må gå fort, uansett om det er i offensiv eller defensiv hensikt. Samle sammen nok ressurser når arbeidet skal gjøres. Våre erfaringer er at et tverrsnittshull kan ta alt fra 30 minutter til to timer avhengig av type tak, tilgjengelighet og værforhold. Et skikkelig høydeteam bør ikke behøve mer enn 30 – 45 minutter på å lage et lengre tverrsnitt på et svakt lutende tak med stein og underliggende papp. 
 

Innvendig røykdykkerinnsats
Ingenting er så omdiskutert som røykdykking innen brannvesenet. Røykdykking benyttes ofte som et begrep for innvendig brannslokking med åndedrettsvern, men dette er egentlig bare selve metoden. Røykdykking, det vil si inntrengning i tett brannrøyk, er jo ingen metode, men snarere et beskyttelsesnivå. Begrepet røykdykking må altså knyttes til en oppgave som skal utføres. 
Man kan si at røykdykking har utviklet seg til en universalmetode for hvordan vi angriper branner. I prinsippet starter alle slokkeinnsatser med i det minste et forsøk på røykdykking. Det er ofte, men ikke alltid effektivt og noen ganger forbundet med fare. Beslutning om å starte røykdykking må derfor kobles til en hensikt og et mål. Det er også viktig å huske på at det er stor forskjell på røykdykking i ulike miljøer, eksempelvis i leilighet kontra industri. 
 

Når er innvendig slokking et godt metodevalg?    
Ved rombranner i kontrollert miljø er røykdykking både en rask og ffektiv måte for å gjenneomføre livredning og slokke branner. Det er også bra for å kunne kontrollere en brannvegg. Metoden er imidlertid ikke bra hvis det er risiko for overtenning i store volumer eller fra for ras eller gjennombrenning i konstruksjoner. Risikovurdering er derfor sentralt før beslutning om røykdykking gjøres og fortløpende under innsatsen. Risikoen skal alltid stå i forhold til det man kan oppnå med innsatsen. Hvis risikoene bedømmes som store skal andre alternativ enn røykdykking velges. 
 

Røykdykking krever utholdenhet
Erfaringer fra innsatser med røykdykking viser at et kritisk og avgjørende punkt er etter ca. 30 minutter. Da er første røykdykkerinnsats avsluttet og avløsning eller bytte av flasker medfører ofte en stopp i innsatsen, noe som kan bli fatalt for resultatet. Det er derfor viktig å tenke forsterkning og klargjøre for nytt personell som overta helt inne ved strålerøret. 
Selv om mange mindre branner blir slokt med bare et røykdykkerpar, er det nødvendig å planlegge for hva man gjør hvis det ikke går som forventet. Ved langvarige røykdykkerinnsatser kreves en røykdykkerkoordinator som holder rede på hvor mange røykdykkere det er tilgjengelig til enhver tid og at disse overlapper hverandre. 
 

Parallell røykdykkerinnsats
Med parallell røykdykkerinnsats menes to lag som settes inn uavhengig av hverandre. De arbeider med hvert sitt strålerør og fra hvert sitt hold. Da er det viktig at innsatsen koordineres tydelig og at lagene er klar over hva de andre gjør.
 

Vekselvis røykdykking
En annen måte å jobbe på er å sette inn doble lag som har samme røykdykkerleder. Disse lagene arbeider vekselvis framme ved brannen i kanskje 5 – 10 minutter. Mens det ene laget arbeider, kan det andre laget hvile og får ned varmebelastningen. Samtidig kan man hjelpe hverandre med å dra slanger. Røykdykkerlederen koordinerer og styrer lagene. 
Fordelene med metoden er høyere sikkerhet, høyere intensitet på innsatsen og mannskapet blir ikke så fort utslitte. Samtidig mister man heller ikke kunnskap om innsatsområdet siden det er samme mannskaper som bytter på. Arbeidsmetoden forutsetter imidlertid at man i de fleste situasjoner trenger større luftflasker for å kunne jobbe i et slikt miljø lengre enn 30 minutter. 
 

Etterslokk
Ordet «etterslokk» gir et inntrykk av at innsatsen er over, men etterslokkingen kan være det mest kritiske for hele innsatsen. Mange ganger har det vært gjort en flott slokkeinnsats, men på grunn av manglende fokus på etterslokksarbeidet har resultatet blitt dårlig. Man må bare innse at etterslokksarbeid tar tid og er en skitten og tung jobb. 
Et godt råd er å se på etterslokksarbeidet som en ny innsats hvor man starter på nytt med ny taktikk og gjerne nytt personell. Så er det viktig å holde sikkerheten og engasjementet fortsatt på topp. Akkurat under etterslokksarbeidet kan risikoen være størst med fare for ras. 
 

Benytt også riktig slokkeutstyr til etterslokksarbeidet. Her trenger du å komme til glødebranner og små skjulte branner. Brannen er liten og ofte trenger man bare en lett vanntåke som kan «vandre» inn i bjelkelaget istedenfor en samlet stråle. IR-kamera og premix i vannet er også gode hjelpemiddel. 
I neste utdrag av taktikkboken tar vi for oss scenarioet Brann i bolighus.
 

Redigert og oversatt av Lars Brenden
Utdraget er hentet fra boka Taktikk ved brannslokking, utgitt av Magnus Mattson og Linus Erikssen.