Industribygg kan variere mye både i utforming og type virksomhet. Forenklet sett består de fleste industribygg av følgende bygningstyper:
–    Produksjonslokaler – viktige og som kan inneholde følsomme maskiner og prosesser.
–    Lagerlokaler – høy brannbelastning, store volum.
–    Kontorlokaler – ofte i en egen del, sammenbygd eller fristående. Kan inneholde nøkkelinformasjon for firmaet.

Ved industribranner er det mer sjelden at liv er direkte truet, men omfattende røykspredning kan skje ved større branner. Isteden er det betydning for eiendom og virksomhet som er kritisk. Hovedspørsmålet vil bli; Hva er viktigst for akkurat denne virksomheten? I de fleste tilfeller er det å kunne raskt komme i gang igjen med leveranser det viktigste og det må også være hovedfokus for brann- og redningstjenesten. Ved å knytte til seg ressurspersoner fra virksomheten vil man få kunnskap om hva som bør prioriteres.

En viktig oppgave tidlig er dermed restverdiarbeidet for å redde og beskytte produksjonsutstyr eller informasjon som er viktig for bedriften. Ved branner i industri må man også ha i minne at slokkevann kan inneholde gifter som ikke må komme ut i drikkevannskilder.

Karakteristisk for bygningstypen:
Det finnes mange ulike industribygningstyper, men generelt forekommer disse:
–    Reisverk: Enetasjes industribygg savner som regel brannklassifisert bæreevne (R0). Limtrekonstruksjoner har bedre brannmotstand enn stålfagverk som mister bærestyrken helt ved 600 grader. Hvis brannen går til overtenning kan man forutsette kollaps helt eller delvis i hovedreisverket, som igjen kan dra med seg andre bærende veggkonstruksjoner.
–    Yttervegger: Sandwich-konstruksjoner med plater/cellplast, alternativt prefabrikkerte betongelementer.
–    Innervegger: Varierende materialer som tegl, betong, gips mm.
–    Skillekonstruksjoner: I enetasjes bygg med bare en virksomhet finnes sjelden brannskiller. Er det flere virksomheter så kan brannklassene variere fra REI 60 M til REI 240 M i bygg med stor brannbelastning. Dette løses med brannmur over tak.
–    Takkonstruksjoner: Ofte korrugerte plater med isolasjon. Ved brann mister platene raskt sin bæreevne og det er risikabelt å tråkke på taket. Det er også risiko for spredning i korrugeringene som fungerer som lange røykkanaler.
–    Aktive systemer: Brannalarmanlegg, sprinkler og punktbeskyttelse kan finnes i bygget. Ved store volumer skal det finnes røykluker.

Ledelse
Innsatser i industrier krever alltid en nøye overveielse mellom offensiv eller passiv innsats. Offensiv innsats kan være aktuelt når man kommer tidlig i forløpet eller der man ser at man kan redde en viss del. Er det store lokaler kan ulike sektorer ha ulik innsats.

Taktisk
Risikovurderingen er sentral for hvilken innsats man velger. En påsatt brann på en lasterampe kan raskt slås ned, mens en brann inne i industribygget krever både ressursoppbygning og planlegging. Å følge standardrutiner er mindre nyttig fordi spesielle forhold nesten alltid vil råde. Hvis røykdykking kan gjennomføres, vil det måtte gjøres med en form for begrensning. Utgangspunktet taktisk blir altså å bedømme situasjonen, avgjøre hva man vil oppnå, deretter lokalisere for så å bygge opp ressurser for å oppnå resultatet så raskt og sikkert som mulig. Ikke vær redd for å dra inn ekstra med ressurser og støttefunksjoner.

Beslutningsmodellen i praksis
Trinn 1. Les ulykken og gjør risikovurdering

Brannen
Lokaliser brannen. Hvor brenner det? Lager, produksjon eller kontor? Høy brannbelastning? Maskiner, farlige stoffer, elforsyning? Spredningsretning? Hvor lenge har det brent? Les branngassene. Er det nær overtenning?

Truet virksomhet
Hva er viktig for bedriften? Truede prosesser, verdier, informasjon? Finnes ressurspersoner tilstede som kan gi verdifull informasjon om virksomheten? Hva skal prioriteres?

Bygget
Type bygning? Bæreevne? Kan aktive eller passive systemer utnyttes? Finnes skillekonstruksjoner? Ventilasjonsmuligheter? Røykluker? Tilluft? Sprinkler? Hvordan henger bygningsdelene sammen? Finnes orienteringsplaner?

Omgivelser
Tilgang på slokkevann – har ledningsnettet tilstrekkelig kapasitet? Hvor mye kan du behøve? Plassering av høydemateriell.

Risikovurdering
Industribygg kan ofte være bygd av lette konstruksjoner uten brannklassifisering. Dessuten kan de være bygd av elementer som kan velte. I tillegg kan det være høye lagerhyller som kan kollapse under varmepåvirkning. Vær derfor hele tiden oppmerksom på bærende konstruksjoner. En halvtimes brannpåvirkning kan gjøre en stor forskjell. Industribranner er dessuten ofte forbundet med spesielle risikoer som gassflasker, kjemikalier mm. Hvor finnes dette og er det truet av brannen? Tenk også på maskiner som er i drift eller smøregraver e.l. som kan utgjøre en fare for mannskaper ved innsats.

Trinn 2 Identifiser mulige tiltak
Umiddelbare tiltak
Er det en utvendig brann, kan denne slås ned raskt av første enhet. Flytt unna risikoer som gassflasker eller utsatte verdier før de blir truet av brannen. Evakuer truede lokaler. Slå av prosesser og steng porter og andre åpninger mot brannrommet. Sett ikke-rammet del under overtrykk.

Forberedende tiltak
Ved industribranner er de forberedende tiltakene meget viktige. Gå ut fra at det vil bli en stor og langvarig innsats. Dermed skaper du god forutsetning for å kunne lede innsatsen på en god måte.
Forberedende ordre: Det er en nødvendighet å ta seg tid til å skaffe seg overblikk, men det skaper utålmodighet blant mannskapene. Bruk derfor mannskapene til å rekognosere og finne fram orienteringsplaner, stille opp høydemateriell eller koble seg på brannkum. Dette er uansett tiltak som må gjøres og man sparer tid.
Be om forsterkning: Hva er kalt ut av ressurser og hva kommer du til å trenge om 30 minutter eller en time? Å be om ekstra ressurser tidlig gir deg handlingsrom hvis du raskt trenger avløsning eller forsterkning. Det er for sent å be om forsterkning når behovet oppstår.

Endelige tiltak
Avgjørende for å håndtere en brann i industri er om brannen går til overtenning eller ikke. Vi har valgt å ta utgangspunkt i tre ulike scenarioer.

Trinn 2 Tilfelle A
Brann som ikke går til overtenning – ingen spesielle risikoer
I denne situasjonen er det viktig å få kontroll på branngassene. Kan du kontrollere disse, kan du også kontrollere brannen og dens spredning. Så lenge ingen spesielle risikoer finnes, kan håndtering av branngassene skje ved innsats av røykdykkere.
1.    Håndtere/avlaste branngasser i industrilokaler. For å få kontroll på branngassene trenger du å trykkavlaste brannutsatt lokale gjennom å skape både tilluft og fraluft. Jo større tilluft og fraluft du skaper, jo lettere blir det å kontrollere brannen. Åpne opp røykluker eller vinduer som sitter høyt oppe. Kan du ikke gjøre det må du vurdere å ta hull.
2.    Sett ikke-rammet del alltid under overtrykk! Steng lokalet så mye som mulig og bruk vifter for å oppnå overtrykk.
3.    Innvendig slokking i industrilokaler. Røykdykkerinnsats er en effektiv metode ved disse branner, men krever ekstra vurdering og ofte en form for begrensning.

Benytt IR-kamera for å raskest mulig finne brannen. Øk slokkeeffekten med premiks. Tenk på at i et stort industrilokale er det nødvendig med mye mer vann enn i en leilighetsbrann. Et strålerør som gir 300 minuttliter er for lite.

Trinn 3 Tilfelle A
Mål med innsatsen (hva?): Brannen skal slokkes i produksjonslokalet. Brann og røyk skal ikke få spre seg til lager eller kontordel. Viktig informasjon skal reddes.
Taktisk plan (hvordan?): Innledningsvis gjennom å starte innsats med røykdykkere. Deretter (eller samtidig hvis mulig) gjennom å overtrykksette lager og kontor ved hjelp av kraftige vifter. Viktig informasjon tas ut. Brannlokalet ventileres ved å åpne porter og luker eller vinduer.
Avslutningsvis: Kontroller at brann eller røyk ikke sprer seg til lager eller kontor.

Trinn 2 Tilfelle B
Brann som ikke går til overtenning – spesielle risikoer finnes
Dette scenarioet stiller store krav til din risikovurdering. Du kan ha samme håndteringsrekkefølge som i tilfelle A, men med klare begrensninger. Er risikoen lange angrepsveier kan det være nødvendig med ekstra sikringslag. Men er risikoen brannutsatte gassflasker eller fare for kollaps, blir mulighetene for tiltak begrenset. Slokking hvor store vannkanoner raskt plasseres i lokalet er en mulighet, men det gir store vannskader og er upresist. Kan du uskadeliggjøre gassflasker gjennom å beskyte disse, fjerner du risikoen. En annen mulighet er å fylle lokalet med lettskum, men det tar tid og slokkeeffekten er begrenset.

Trinn 3 Tilfelle B
Mål med innsatsen (hva?): Denne innsatsen er en variant av tilfelle A, men med spesielle risikoer for eksempel at brannbelastningen er meget høy. Resultatet blir innsats med begrensninger eller passiv innsats. Å utpeke en egen sikkerhetsansvarlig, som kontinuerlig bedømmer bygget og arbeidet, kan være nyttig.

Trinn 2 Tilfelle C
Fullt utviklet brann i industri – passiv innsats
I det tredje scenarioet har brannen gått til overtenning og du har en fullt utviklet brann i en del av industrien. Innsats kan dermed ikke lenger foregå innvendig i branndelen og den må anses som tapt. Innsatsen tvinges til å bli passiv, avhengig av risikoer for ras eller eksplosjon. De mulige tiltakene eller kombinasjonen av dem ser dermed annerledes ut.

Begrens spredning
Hvor er brannens yttergrenser? Identifiser potensielle brannskillekonstruksjoner som kan bety begrensningslinje. I denne vurderingen trenger du informasjon fra bedriften om hva som skal prioriteres. Å holde en begrensningslinje har vi omtalt tidligere (Brannmannen nr. 1/12), men det handler om å:
1.    Overtrykksette ikke-rammet del
2.    Bekjempe brannen på utsatt side
3.    Trykkavlaste brannrommet
4.    Aktivt overvåke brannskillet.

Demp brannforløpet
Blir brannen i den berørte delen for kraftig kommer trykk- og strålepåvirkning til å bli så kraftig at brannen likevel sprer seg. Derfor er det viktig å dempe brannen og fordrøye spredningen så man rekker å bygge opp en god brannbegrensning. Det vanskeligste er når du har en overtent brann, men hvor taket er intakt. Da blir trykket i rommet stort og påvirkningen på konstruksjoner kraftig. Resultatet kan bli et meget raskt forløp og spredning i bygget.

Ikke vann fra høydemateriell

Slokking fra høydemateriell har sjelden noe effekt i det hele tatt. Oftest gir det store vannskader og liten slokkeeffekt. Det er bedre å bruke vannet på å kjøle taket på det som ikke er berørt av brannen for dermed å redusere effekten av strålepåvirkning. En av de få tilfeller hvor vann kan få ha noe effekt er hvor taket er brent gjennom og brannen ligger åpen. I disse tilfeller kan brannen dempes og gi deg mer tid. Men husk å aldri bruke vann gjennom luker eller åpninger som brukes som fraluftsventilasjon av brannen. Det motvirker egendynamikken ved at vannet kjøler branngassene og dermed reduserer drivet ut.

Håndter situasjonen
I og med at du beslutter at en del ikke kan reddes, må du vurdere effektene på det resterende av bygget.
–    Hva i virksomheten kommer til å trues hvis en branncellegrense brister? Bør visse deler tømmes for utstyr mm?
–    Sekundærskader som røyk og slokkevann. I samråd med leder av restverdi og representanter for bedriften må konsekvensen vurderes og prioriteringer foretas.
–    Miljøet? Omfattende bruk av slokkevann vil påvirke miljøet. Er det bedre å la det brenne av fremfor at slokkevann renner ned i en inntilliggende vannkilde? Kontakt vann- og avløpsetat for å få råd og hjelp til tiltak.
–    Inntilliggende virksomheter, hvordan påvirkes de? Trues de av brannen?
–    Informasjon. Mediatrykket kan bli stort, spesielt hvis det er en nøkkelbedrift. Hvordan håndterer du dette uten at det blir en belastning for deg som leder. Knytt til deg en som er ansvarlig for informasjonen utad.

Alternative tiltak
I noen tilfeller med såkalte industrihotell eller andre lave bygninger, kan det mest effektive være å helt enkelt grave av bygningen eller velte veggene hvor brannen skal stoppes. Det høres dramatisk ut, men kan være både billigere og gi raskere resultat enn mer konvensjonelle metoder. Men husk tidsfaktoren, å skaffe en gravemaskin kan ta tid.

Trinn 3 Tilfelle C
Mål med innsatsen (hva?): Brannen skal begrenses til bedrift A. Brannmur skal holdes. Brannen skal ikke få spre seg til nabolokaler. Viktig informasjon i kontor skal reddes.
Taktisk (hvordan?): Innledningsvis gjennom å overtrykksette kontor og nabolokale. Deretter gjennom å fordrøye brannen ved hjelp av kanon som plasseres i port eller ved slokking fra høydemateriell.
Avslutningsvis gjennom å overvåke begrensningslinjene.

Sikkerhet: Fare for ras er overhengende. Arbeid på tak over brannrommet får ikke skje. Ingen innvendig slokking i brannrom.

Sett organisasjonen
Alle tilfellene krever en robust struktur som kan vokse ved at sektorer legges til etter behov. Utgangspunktet er geografiske sektorer som kompletteres med funksjonelle sektorer.

Kommuniser og samvirk
Store industribranner er både langvarige og krever mye ressurser. For å kommunisere effektivt må sektorer og ledere bruke hver sine kanaler/talegrupper.

Skap utholdenhet
Det er utrolig viktig at sektorene har den utholdenhet som er nødvendig for hele innsatsen. Har du nok røykdykkere til at begrensningslinjer kan holdes over lang tid? Tenk proaktivt og sett ut en person som er ansvarlig for å vurdere ressursbehovet og sikrer at behovene møtes.

Tenk ulike scenarioer: Brannen sprer seg forbi begrensningslinje. Når kan dette tidligst skje? Hva blir konsekvensen og hvilke tiltak gjør du da?
Worst case-scenario: Det kan være at slokkevannsforsyningen svikter, en gassflaske eksploderer eller det blir en ukontrollert totalbrann som truer omgivelsene. Analyser effektene av scenarioene. Du kan kanskje ikke stoppe alle konsekvensene, men du kan redusere konsekvensene gjennom å være forberedt.

Følg opp
Still deg spørsmålene; Er målet riktig? Er ressursene de riktige? Er metodene riktige? Er hjelpebehovet møtt?
Utfra svaret må du korrigere innsatsen gjennom å avbryte den, påbegynne eller fortsette, eventuelt med justeringer.

I neste utdrag fra taktikkboka tar vi for oss scenarioet med brann i bygning med mange mennesker (sykehjem, omsorgsbolig, nattklubb, hotell mm).

Redigert og oversatt av Lars Brenden. Utdraget er hentet fra boka Taktikk ved brannslokking, utgitt av Magnus Mattson og Linus Eriksson.