Dette er utdrag av en foreløpig rapport brannsjef Anne Hjort har lagd om brannen. Brannsjef Hjort har ikke vært tilgjengelig for mer kommentarer på grunn av ferie.

110-sentralen utalarmerte alle de tre stasjonene til Asker og Bærum brannvesen og rekvirerte lift fra Oslo siden ABBV sin var på verksted. Klokka 08.07 ba fagleder Brann om en slokkeenhet fra Oslo brann- og redningsetat (OBRE).

Bygningen
Paal Bergsvei 18-30 er en betongblokk i fem etasjer med et grunnareal på ca. 1.500 m2. Blokken har betongdekker over alle etasjer, også over øverste etasje. Skiller mellom leilighetene er i betong. Det var betongterrasser i hele blokkens lengde i de tre øverste etasjene mot nord og de fire øverste etasjene mot syd.
Over øverste betongdekke var det ubrennbar isolasjon og en useksjonert takkonstruksjon i tre med faspanel tekket med mange lag takpapp. Over balkongene i øverste etasje var det takutstikk i tre. På undersiden var takutstikkene kledd med gips over eternittplater. Det var ikke isolasjon i takutstikkene. Ytterst i takutstikkene var det lufting. Denne luftingen sto i åpen forbindelse med den useksjonerte takkonstruksjonen.

Innsats i første fase
Den første mannskapsbilen (31) ankom klokka 07.48 med 4 mann fra Gjettum brannstasjon.
Klokka 07.52 ankom mannskapsbil 21 med 4 mann fra Bekkestua brannstasjon og fem minutter senere ankom mannskapsbil 11 med 4 mann fra Asker brannstasjon.
Klokka 07.58 ankom tankbil 11 med 1 mann fra Asker brannstasjon og sjefsbil 01 med fagleder brann/leder ELS fra Asker brannstasjon. Stigebil fra OBRE ankom klokka 08.24.

Strategiske valg i første fase
Ved brannvesenets ankomst var startbranncellen overtent og brannen hadde spredd seg fra terrassene til takutstikket og inn på takkonstruksjonen. Et sannsynlig utfall ville være full takbrann. Prioritet da var å hindre at brennende nedfall spredde seg inn i leilighetene.

Taktiske valg i første fase

Taktiske valg fra operativ leder
Slokke brannen i startbranncellen med innvendig innsats og kontrollere om det var brannspredning til andre leiligheter.
◦ Forsøke å begrense brannen på taket ved hjelp av skjærslokker, CAFS, tåkespiker, motorsag og vanlig utlegg.

Taktiske valg fra RVR
◦ Hindre vannskade på innbo.

Tekniske valg i første fase

Tekniske valg for søk i ikke-brannrammede leiligheter
◦ Politimannskaper banket på alle etasjer i alle oppganger, men møtte røyk over 3. etasje i alle oppganger og overlot søk i 4. etasje til brannvesenet.

Tekniske valg i utrykningsstyrken
◦ Bil 31 gikk umiddelbart i innsats i startbrannleiligheten. Bil 21 sjekket leiligheten under og hjalp deretter 31 i startbrannleiligheten. Lift fra OBRE ble satt opp mot tak over oppgang 24 som adkomst, rømningsvei og for slokkeinnsats. Mannskapsbil og røykdykkerbil fra OBRE ble satt i innsats mot oppgangene 26, 28 og 30.
Tekniske valg RVR
◦ Legge bilder og andre verdier høyt og dekke til med plast.

Kursdeltakere med instruktører (ialt 22 røykdykkere) fra Ber. trinn I kom til skadestedet.
Mursteinsforblending på fasader slo sprekker. Røykdykkere meldte at murene var ”løse”.

Strategiske valg i andre fase

Dobbeltsjekke at ingen var igjen inne.
Hindre brannspredning fra nedfall.
Kjøpesenteret måtte stenges.
Beboere i naboblokker var trygge. De ble oppfordret til å holde seg inne og stenge vinduer.
Hindre skader dersom mursteinsforblending falt ned.

Taktiske valg i andre fase

Taktiske valg for brannslokking

Tilrettelegge med vannforsyning til alle trapperom før kursdeltakerne ankom.
En sektor pr. inngang mot nord med følgende oppdrag:
Rive plater på takutstikk og slokke i takutstikk.
Slokke eventuell brann i fasader.
Kontrollere at det ikke brant i leilighetene.
Ta seg opp på taket via takluker i trapperom og slokke mot begge sider.
En sektor i på bakken mot hver langside:
Hindre brannspredning fra nedfall med stråler fra bakken.
En sektor på taket:
Ta seg gjennom takpapp og slokke.
Taktisk valg for sikring av mursteinsforblending
Bygningens forsikringsselskap Tryg fikk ansvar for å vurdere mursteins- forblendingenes stabilitet og sikre disse.

Oppsummering av innsats

Hele takoppbygget var totalskadet.
En leilighet totalt utbrent og liten brannskade på en annen leilighet.
Mye innbo ble reddet blant annet på grunn av godt RVR-arbeid.
Beboerne ble spart for store utgifter fordi skadene ikke ble større enn at oppgradering til nye forskrifter ikke er nødvendig for annet enn taket.
Totalt var det registrert at ca. 100 personer deltok i innsatsen under brannvesenets ledelse.
Effektiv fylling av pressluftflasker og god forpleining var meget viktig for innsatsen.
Brannmannskapene reddet ut en chinchilla, en katt, en papegøye og en undulat. Dette skapte stor glede og optimisme hos både eiere og tilskuere.

Hvilket sikkerhetsnivå?
Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn krever at eksisterende bygninger skal oppgraderes til det samme sikkerhetsnivå som bygninger bygd etter byggeforskrifter av 1985. Det må klargjøres om dette bare gjelder personsikkerhetsnivå eller også verdisikkerhetsnivå. Nedre grense på verdisikkerhet må i tilfelle også spesifiseres.
Voldsom brannutvikling
Rolf Storbråten var utrykningsleder under brannen. Han sier dette om innsatsen:
– Da første mannskapsbil ankom var det full fyr i leilighet og brannen hadde tatt seg opp i taket. På motsatt side av blokka var det allerede mye røyk fra taket. Vår første prioritet var å evakuere folk fra toppleilighetene og slokke brannen. Da det var gjort ble innsatsen konsentrert om videre evakuering fra 4. etasjen fordi det var røykfylt der.
– Vi gjorde raskt etter dette klart både normalutlegg, CAFS og skjærslokker for innsats på taket. Mannskaper jobbet med slokking av taket i over en time, men måtte avslutte dette da taket begynte å svikte. Etter dette ble stigebiler med vannkanoner brukt for å drukne taket fra hver sin side.
– Etter hvert falt deler av taket ned på terrassene og vi slokte brann på terrasse helt ned i andre etasje. Ingen av de nedre leilighetene fikk brannskader utenom på terrassene. Det ble noe vannskader, men mindre enn forventet. Forsikringsselskapet uttaler at de er positivt overrasket over at det ikke var større vannskader, noe som tilskrives godt RVR-arbeid.
– ELS (Enhetlig ledelsessystem) ble organisert etter to timer ut i innsatsen og det lettet arbeidet vesentlig. Med totalt over 70 mann i innsats er det viktig å få plassert ansvaret tydelig og det fungerte veldig bra.
– Min største lærdom etter denne brannen er viktigheten av å etablere røykdykkerkoordinator tidlig. Vi er vant til å håndtere vår egen styrke på 14 mann, men når det blir flere enn det, så blir det en umulig oppgave for utrykningsleder å ha oversikt. Med røykdykkerkoordinator styres røykdykkerinnsatsene og personellet og det er en stor avlastning for lederen, sier Storbråten.

Lars Brenden,
Brannmannen