Saken kan kort oppsummeres slik: Hun var alene på vakt om ettermiddagen da hun merket røyklukt. Noen hadde skrudd på en plate på tekjøkkenet og der sto den delvis nedsmeltede termokannen. Hun slo av platen og varslet brannvesenet. Bryn stasjon sendte en mannskapsbil. De ble mottatt av Drugli og fulgt til stedet.
Røyken var ikke særlig sjenerende på dette tidspunkt så de åpnet vinduer og returnerte. Hun skrapet platen og klargjorde kjøkkenet og fortsatte tjenesten. Noen timer senere måtte hun ringe og be om assistanse fra hjemmevakt. Hun var utadvendt, intelligent og i meget god kondisjon, ( deltok i NM på mellomdistanse ) inntil denne dag. Livet ble totalt forandret og hun forstod ikke sammenhengen. Hun fortsatte i halv stilling en tid, skiftet miljø, men er i dag arbeidsufør. På grunn av noen tragiske minutter i januar 1990.
«Haslestad Bruk» – saken er et annet trist eksempel. Innpumping av polyuretanskum for å stabilisere betonggulvet i et høvleri, en bygning på ca. 50 x 100 meter, pågikk fra oktober 1990 til januar 1991. Gjenstående arbeid ble utført høsten 1992. Totalt 23 tonn polyuretan ble sprøytet inn.
Murgulvet i høvleri sank stadig fordi det var bygd på en myr. Polyuretan som var sprøytet inn begynte å brenne på grunn av høyt trykk og den første brannen startet 23. november 1990. Arbeiderne måtte utføre brannslokking uten verneutstyr. Brannvesenet i Holmestrand ble ikke varslet. Produksjonen ble opprettholdt i et lokale hvor man ikke kunne se veggen på den andre siden på grunn av gul røyk. Hovedverneombudet protesterte fra det øyeblikket tønnene med giftmerking ble kjørt inn i lokalet og det ikke fantes tilgjengelige datablad, men han ble avvist. Disponenten beklaget dette i et møte i Holmestrand mer enn seks år senere.
Tragedier i kjølvannet.
Absolutt alle ledd har sviktet arbeiderne. Graverende forhold er anmeldt, men sakene har blitt henlagt. 16- 18 arbeidere er involvert. Symptomer som neseblødning, eksem, nedsatt lungefunksjon astma, bronkitt flere ganger i året, hukommelsessvikt og konsentrasjonsvansker har fra Statens Arbeidsmiljøinstitutt’s ( STAMI ) side blitt forsøkt forklart med et uttall av vikarierende argumenter. De har utarbeidet et makkverk av en rapport. Haslestad Bruk er en hjørnesteinsbedrift i Hof kommune, men saken er ikke lagt død.
Trusler om selvmord, slutt på fotball og andre fysiske aktiviteter, ekteskap som er delvis eller helt ødelagt, følger i kjølvannet av denne tragedie sak. Medisinering som ekskluderer bilkjøring, rammer folk i 40 årene. Lån på hus blir vanskelige å håndtere. Man kan bare fortsette —. Med dette som bakgrunn er det tragisk å lese i VG den 18/12-98 hvor konklusjonen av STAMI’s rapport gjengis. Arbeiderne er syke av stress, angst og uro.
I arbeid med disse sakene har jeg knyttet kontakt med yrkeshygieniker HalvorErikstein, Stavanger. Han har medvirket til at flere ressurspersoner har blitt trukket inn i saken, bl.a. overlege Tor Brøvig Aasen , yrkeshygienisk avdeling ved Haukeland sykehus og forskerne Marianne Dalene og Gunnar Skarping ved universitetet i Lund i Sverige. Arbeidsmiljøsekretær Rolf Åhlberg i svenske metallarbeiderforbundet mener vi bare har sett toppen av et isfjell. De slår alarm vedrørende isocyanater.
Innen offshoresektoren har dette fått stor oppmerksomhet. Selv om det ikke er forbudt å bruke produktene, så er det strenge prosedyrer, sier Tarjei Lodden i Oljearbeidernes Fellessammenslutning (OFS).
Høye verdier hos brannmenn.
Her tenker man industrielt, men brannmannskaper må tenke brann og redning. Ved universitetet i Lund har forskerne utviklet nye målemetoder og disse viser langt høyere konsentrasjoner og flere typer isocyanater enn man tidligere har kjent til. Ved dekomponering av eksempelvis PVC og polyuretan har det blitt fokusert på hydrogenklorid (HCL) og hydrogencyanid (HCN). De farlige isocyanatene oppstår derimot tidligere i brann/varmefasen. Kraftig fokusering på saltsyre, blåsyre, kullos og «kullsyre» i forbindelse med brann og varmearbeider har tatt oppmerksomheten bort fra isocyanater. Helseskadelige konsentrasjoner er registrert ved sveising og sliping i billakk, arbeid med kretskort, liming m.v. Husk ved bilbrann at det ligger ca. 50 kg underlagsmateriale for utvikling av isocyanater.
For drøyt to år siden brant det i en fabrikk i Kristianstad i Sverige. Store mengder puter stoppet med skumplast (polyuretan) brant opp. Noen timer etter ble det tatt blod- og urinprøver av 28 brannmenn som hadde deltatt i slokningsarbeidet. Prøvene viste at brannmennene hadde vært kraftig eksponert for toluendiisocyanat (TDI) som brukes som råvare ved fremstilling av skumplast. I forhold til tyske grenseverdier for eksponering, hadde brannmennene ni ganger grenseverdien. TDI klassifiseres som meget giftig og kreftfremkallende. Blod- og urinprøvene av brannfolkene i Kristianstad stiller flere spørsmål:
Er vernetiltakene gode nok?
Risikerer brannmenn å få i seg samme giftgass også ved vanlige boligbranner?
Hvilket varsel bør brannvesenet gå ut med til publikum ved branner?
Opphold i sterke gasskonsentrasjoner må unngås. Selv det beste åndedrettsvern hindrer ikke direkte penetrering gjennom huden. Skader som oppstår kan i mange tilfeller ikke reverseres. Derfor er en god leveregel: Skader ved branngasser kan ikke helbredes, bare unngås. En fysisk skade kan alle se, men ved celebrale skader blir man stående alene og ansvarsfraskrivelse går igjen i alle ledd.
www.brannmannen.no
Publisert: 06-01-1999 av Marlow Hansen
COMMENTS