– Ordningen innebærer at en innsatsstyrke på seks brannmannskaper på kort varsel skal kunne settes inn i brannslokking og redningsinnsats på skip. Det er en av hovedredningssentralene som skal be om bistand, sier avdelingsdirektør Finn Mørch Andersen.
Skipets egen besetning, sammen med forebyggende tiltak, er hovedpilarene i brannsikkerheten ombord i et skip. Bistand fra brannvesenet er kun et supplement til innsatsen av skipets egen besetning, og er aktuelt kun i særlig kritiske situasjoner.
Det er ingen endringer i forutsetningene for brannvesenets innsats. Hovedredningssentralene vil avgjøre om det er redningstjeneste og de enkelte brannvesen må selv utifra situasjonen vurdere sikkerhetsaspektet og om de har kompetanse og utstyr til det enkelte tilfelle.
Siden 1994 har fem kommunale brannvesen – i Oslo, Larvik, Kristiansand, Bergen og Bodø – inngått i RITS-ordningen og vært forberedt på å måtte yte særskilt redningsinnsats til sjøs.
I sin evaluering av ordningen har DSB sett på tre alternativer med høy, middels og lav ambisjon. Dagens ordning med fem brannvesen minus Kristiansand, er beskrevet som middels ambisjon. Ulempen med dagens organisering er at mesteparten av ressursene er lokalisert til Sør-Vestlandet noe som gir lang responstid til Midt- og Nord-Norge.
DSB har i sin anbefaling lagt seg på en høy ambisjon og de mener at en fremtidig landsdekkende beredskap må være avtalebasert og omfatte brannvesenene i Oslo, Larvik, Stavanger (Sør-Rogaland), Bergen, Trondheim eller Ålesund, Bodø og Tromsø eller Hammerfest. Ordningen innebærer en utvidelse av eksisterende ordning med to brannvesen til sju og bytte av Kristiansand med Stavanger (Sør-Rogaland). DSB mener at beredskapen styrkes ved i fremtiden å satse på Stavanger (Sør-Rogaland) fremfor Kristiansand blant annet på grunn av nærhet til helikopterbase.
– Ved å utvide ordningen fra fem til sju brannvesen vil røykdykkere, gjennom transport med helikopter eller båt, kunne settes inn på alle deler av kysten innen akseptabel tid, sier Finn Mørch Andersen.
Vil vurdere spesialenheter
Nåværende avtale med Larvik brannvesen, vil danne mal for de øvrige brannvesen. Økonomisk tilskudd fra Staten bør reflektere en beredskap i tråd med denne avtalen, noe som innebærer ett lag med seks mann.
Det heter også at DSB bør utvikle en rutinemessig kompetanseplan sammen med Norges brannskole for grunnkurs. Tilbud om grunnkurs bør gis hvert annet år. Vedlikehold av kompetanse gjennomføres som internopplæring. For utrykningsledere bør DSB legge til rette for et årlig beredskapsseminar i samarbeid med Norges brannskole.
I sin liste på anbefalte tiltak, skriver DSB blant annet at det legges inn behov for samtrening med redningshelikopter for berørte brannvesen. DSB aksepterer dessuten forsikringsordninger til å være del av statens utgifter.
På lang sikt vil man vurdere brannvesenets særskilte beredskap til sjøs til å utvikles til å omfatte andre typer kompliserte ulykker til lands og sjø. Dette kan være spesialiserte enheter som kan bistå ved ulykker med masseødeleggelsesmidler, tunnelulykker, sammenraste bygninger, søk- og redning ved større ulykker uten at det begrenses til sjøområdene.
COMMENTS