Det er ikke lett å forstå seg på stråling og hvilke eventuelle negative effekter denne kan ha. Tenk på all stråling vi utsettes for daglig; mobilstråling, stråling fra trådløse nettverk og basestasjoner, trådløse telefoner og mobilmaster. Stadig større deler av våre omgivelser fylles av elektriske og magnetiske felt. Er det grunn til bekymring?
– Ja, definitivt. Strålingen vi er omringet av er svært skadelig, mener Sissel Halmøy.
Halmøy har selv følt hvordan stråling kan påvirke kroppen negativt. Hun er en av stadig flere såkalt el-overfølsomme i Norge. Vanlige plager er svimmelhet, trøtthet, kvalme, og ømhet i kroppen, men symptomene varierer. Halmøy har selv vært så syk av elektromagnetisk stråling at hun ble akuttinnlagt på sykehus.
For høye grenseverdier
Det finnes heldigvis regler for hvor mye stråling som er tillatt. I dag forholder Norge seg til den internasjonale strålevernsorganisasjonens (ICNIRP) grenseverdier, der maksgrensen er på 10 millioner mikrowatt per kvadratmeter.
Sissel Halmøy er imidlertid svært bekymret og mener ICNIRPs grenseverdi langt fra er trygg:
– Det finnes tusenvis av vitenskapelig publiserte studier som viser helseskader ved stråling langt under denne grenseverdien, sier hun. ICNIRP-grensen er kun basert på varmepåvirkning av øye-slimhinner, ikke på hjernens funksjon og ikke på hjernevevets motstandsevne mot utvikling av kreft, understreker hun.
– Verdien er også satt alt for høyt. Hverdagsstrålingen rundt oss blir dermed behagelig langt under grensene. Grenseverdien er dessuten satt for kun seks minutters eksponering. Spørsmålet er da hva som skjer når vi blir eksponert syv dager i uken, 24 timer i døgnet? sier hun.
Halmøy viser til andre land i Europa der grenseverdiene for kortidseksponering er betydelig lavere. I Italia 100 000, og i Brüssel-regionen 24 000. Hos helsesjefen i Salzburg er den så lav som 10 mikrowatt per kvadratmeter – for langtidseksponering.
– Folkets strålevern anbefaler å senke grenseverdien for hva som er tillatt til 10 mikrowatt ute og 1 mikrowatt inne. Dette vil i stor grad redusere faren, fordi eksponeringen blir lavere. Da er sannsynligheten også mindre for å utvikle for eksempel el-overfølsomhet, forklarer Halmøy.
Handler om økonomi
Halmøy stiller seg i tillegg kritisk til habiliteten hos representantene i ICNIRP, og peker ut flere i organisasjonen som innehar roller i den samme bransjen som omfattes av grenseverdiene. Dette handler om økonomi i første rekke, hevder hun, og viser til at man med dagens grenseverdier kommer man betydelig billigere unna med å bygge få, kraftige basestasjoner der det allerede finnes god infrastruktur, – altså midt blant folk.
– Det beste er faktisk å ha mastene høyt og fritt, men høyt og fritt innebærer ofte at man må føre strøm lange veier, noe som koster, sier hun.
– Da er det billigere å sette dem på bolighus der det er tilgang til strøm. Selv om plasseringen er svært uheldig. Et eksempel er basestasjonen som ble satt opp på Skøyen barneskole – i stedet for mulig annen plassering på Vestre Gravlund. Prisforskjellen var 900 000 kroner, i disfavør av skolen. Der kostet det 100 000 kroner å sette den på taket av skolebygningen, mens en plassering på gravlunden ville hatt en prislapp på 1 million kroner, forklarer Halmøy.
Føre-var-prinsippet
Det finnes minst like mange vitenskapelige studier som konkluderer med at stråling innenfor grenseverdiene ikke er farlig.
– Så snart det foreligger en rapport som viser negative effekter ved stråling, kommer det en ny som sier det motsatte. Industrien betaler godt for forskningsrapporter som passer dem, sier Halmøy.
Fordi vi vet lite om hvor mye den enkelte tåler og hva som stråler hvor mye, oppfordrer hun til forsiktighet:
– Ved å bruke utstyret fornuftig og skru det av når det ikke er i bruk, reduseres tiden vi utsettes for stråling, sier hun. Hun advarer både mot å ha mobilen i lomma og PC’en i fanget, og viser til utdrag fra mobilprodusentenes bruksanvisninger, der det blant annet står at det er funnet sammenhenger mellom mobilbruk og hjernesvulst, at mobilbruk påvirker arvestoffet og for lengre telefonsamtaler bør man benytte en vanlig telefon.
– Særlig er barn sårbare, sier hun. Hun forteller at de i Frankrike har forbudt trådløse nettverk i klasserommene, og i Steinerskolen her hjemme har man en bevisst strategi om å ha klasserommene fri for mobiltelefoner og annet trådløst utstyr som kan gi helseskader for barn og ansatte.
Så lenge forskningsfunnene spriker, oppfordrer Halmøy alle til å være føre var, og etterlyser samtidig en endring av folks vaner for å sikre framtiden
COMMENTS