I Sverige startet Skellefteå brann- og redningstjeneste prosjektet Friske brannmenn sammen med Brannmennenes Riksforbund og arbeidsmiljømyndighetene. I Skellefteå hadde mange brannfolk utviklet kreft og de endret derfor på rutiner for å forebygge.
Rutinene endte opp i Skellefteåmodellen som:
– Målet er å redusere eksponeringen av brannrøyk og gasser som kan være årsak til krefttilfeller.
– Ved utrykning er utrykningsbekledning og brannbil ren.
– På brannstedet blir brannbilen parkert på et sted som gir minst mulig eksponering for farlige stoffer.
– Bruk av åndedrettsbeskyttelse er selvsagt ved alt arbeid på brannstedet hvor det er fare for å bli eksponert for farlige stoffer.
– Etter innsats skiftes skittent tøy med rent tøy på brannstedet.
– Skittent tøy blir lagt i plastsekker og lagt i skap på brannbilen.
– Tilbake på brannstasjonen blir skittent tøy vasket i egen maskin.
– Pusteapparat og bil blir rengjort.
I 2012 fikk Skellefteå brann- og redningstjeneste pris for god praksis fra det europeiske arbeidsmiljøorganet.
Bruker halv million på tiltak
Hedmarken brannvesen har tatt tak i problematikken og etablerte i fjor en arbeidsgruppe som skulle utarbeide tiltak. Dette har munnet ut i disse tiltakene:
– Nye, bedre renholdsrutiner for branntøy, brannbiler og utstyr.
– Innkjøp av vaskemaskin for vask av brannklær.
– Innkjøp av vaskemaskin for støvler, hjelmer og pusteluftutstyr.
– Innkjøp av tørkeskap for utrykningstøy og utstyr.
– Innkjøp og utprøving av egnet verneutstyr for brannetterforskning og RVR-tjeneste.
– Ombygging av brannstasjonen for bedre å skille mellom skitten og ren sone.
– Motivere arbeidstakerne til renhold og følge opp at tiltak blir gjennomført.
Hedmarken brannvesen har så langt brukt 400.000 kroner på innkjøp av vaskemaskiner. Totale utgifter for tiltakene er beregnet til ca. en halv millioner kroner.
Geir Maller er brannsjef for 50 mannskaper i beredskap i Hedmarken brannvesen. Han understreker betydningen av gode rutiner og holdninger.
– Vi har brukt mye penger på utstyr som vaskemaskiner, men det er ikke det viktigste. Det er helt avgjørende at mannskapene følger rutiner og tar ansvar for renhold. Hos oss gjorde vi det slik at verneombudene prata med vaktlagene og informerte dem.
Alle er positive selv om det innebærer litt ekstraarbeid å følge rutinene, men det handler jo om egen helse, sier Maller.
Følger Skellefteå-modellen
Bergen brannvesen med 184 mann i operativ tjeneste startet tidlig arbeidet med å redusere kreftfaren. Nå er de nesten i mål med tiltakene. Arne Pettersen har ledet arbeidsgruppa som har jobbet med saken.
– Vi har valgt å følge Skellefteå-modellen som er utprøvd og funksjonell. Så langt har vi fått på plass vaskemaskiner for utrykningstøy på brannstasjonene og rutiner for håndtering av forurenset tøy. Vi har også jobbet mye internt med informasjon. Her har brannkorpsforeningen kjørt inforunder mot vaktlagene, mens vi har gitt utvidet informasjon til ledere. I tillegg vil bedriftshelsetjenesten informere mannskaper på helsekontroll om den økte risikoen og symptomer på aktuelle kreftformer. Det som gjenstår er vaskemaskiner til pusteutstyr og fortsatt utvikling av prosedyrer.
Et diskusjonstema i Bergen brannvesen har vært hva risikoen innebærer.
– Vi har spurt oss hva den økte risikoen faktisk innebærer og hvordan vi skal tolke den. Vi skal ta kreftfaren på alvor og jobbe aktivt for å redusere eksponering av farlige stoffer, men samtidig har vi vært opptatt av å ikke spre frykt. Selv om forskning viser økt risiko for noen kreftformer hos brannfolk må den ses i forhold til risikobildet totalt, sier Pettersen.
Bedre testing
I Tromsø har man hatt tiltak på plass lenge og jobber nå med bedre testing av mannskaper i samarbeid med Arbeidsmiljøtjenesten i kommunen. Leder av beredskapsavdelingen i Tromsø brann og redning, Kaj Christiansen forteller.
– Arbeidsmiljøtjenesten i Tromsø kommune har satt fokus på kreftfaren hos brannfolk og de har blant annet tatt opp om dagens årlige PSA-tester er gode nok for å avdekke prostatakreft. Dette er antagelig ikke tilfredsstillende og man vil se på om det kan teste bedre.
Da Tromsø brann og redning fikk ny hovedstasjon for tre år siden kjøpte man inn vaskemaskiner til utrykningsbekledning og pusteutstyr. Rutinene for renhold av utrykningsbekledning og innerbekledning i Tromsø er at alt skal vaskes to ganger. For øvrig er rutiner på plass for skifte av bekledning på skadestedet og bruk av åndedrettsvern ved mulig eksponering.
Vurderer tilsynsaksjon
DSB avholdt i slutten av november en workshop i Bergen om kreftfaren blant brannfolk. Tilstede var representanter fra brann- og redningstjenester, Fagforbundet og LO, Norges brannskole, helseforetak, vernetjenester og Arbeidstilsynet. Avdelingsdirektør Anne Rygh Pedersen i DSB sier dette om arbeidet videre:
– Fra DSB sin side vil vi blant annet bruke Norges Brannskole til å formidle informasjon om forebyggende tiltak og praksisendringer. Så har vi bedt Arbeidstilsynet om å se på problemstillingen og vurdere om de skal gjennomføre en tilsynsaksjon hos brann- og redningstjenesten. Det som imidlertid er viktig er at alle parter tar et eget ansvar for å forebygge og finner gode tiltak. Så må vi se på faktadelen og skaffe oss bedre kunnskap på dette feltet og tallmateriale for Norges del over hvilke kreftformer som har større hyppighet blant brannfolk.
COMMENTS