Stortingsmelding om samfunnsikkerhet

HomeDiverse

Stortingsmelding om samfunnsikkerhet

Ny Stortingsmelding om samfunnssikkerhet kom tidlig i mai. I den foreslår Regjeringen å styrke Justisdepartementets samordningsrolle for samfunnssikkerhet, lovfeste kommunal beredskapsplikt, modernisere Sivilforsvaret, styrke de frivillige i redningstjenesten og følge opp tiltak for å sikre kritisk infrastruktur.

– Vi ønsker å innføre lovfestet kommunal beredskapsplikt. Lovforslaget vil inneholde en plikt til både å gjennomføre en sektorovergripende risiko- og sårbarhetsanalyse og til å utarbeide en beredskapsplan for håndtering av ulike typer kriser, sier justisminister Knut Storberget.
For å tilpasse kapasiteten til behovet, og sørge for et robust sivilforsvar vil Justisdepartementet styrke, modernisere og omstille Sivilforsvaret som statens forsterkningsressurs. Det er videre behov for å skifte ut gammelt utstyr og anskaffe materiell tilpasset dagens og fremtidens beredskapsutfordringer.
Regjeringen vil også styrke det frivillige arbeidet i redningstjenesten gjennom økt tilskudd til de frivillige, økte refusjonssatser og en yrkesskadeforsikring. Det vil dessuten bli opprettet et nasjonalt redningsfaglig råd der frivillige organisasjoner vil få en naturlig plass.

Flere større enheter
Regjeringen peker på behovet for flere interkommunale brannvesen som vil være bedre i stand til å håndtere store og komplekse hendelser samt styrke det brannforebyggende arbeidet.
Håndtering av ressurskrevende hendelser er viktig og i den sammenheng vises det til en togøvelse som Oslo brann- og redningsetat, Bergen brannvesen og 330-skvadronen skal gjennomføre til høsten. 

Redningsinnsats til sjøs (RITS) er tatt opp i meldingen. Justisdepartementet ser på mulighetene for å utvide den formelle RITS-ordningen til å omfatte flere brannvesen med kysttilhørighet, samt en utvidelse til å omfatte andre hendelser enn brann om bord på passasjerskip og for andre typer fartøy.
Nødnett er naturlig nok viet plass i meldingen. Det vises til den store samfunnsmessige satsing som digitalt nødnett innebærer.
Implementering av Enhetlig innsatssystem (EIS) vil skje fra 2009 og vil gi et godt grunnlag for en bedre håndtering av store hendelser med omfattende ressursinnsats. 
Nasjonalt ressursregister for redning og beredskap (NARRE) gjennomføres i dag som et pilotprosjekt i Hordaland. Prøveordningen har vist positive erfaringer. Regjeringen vil basert på erfaringene man får gjennom prøveordningen med NARRE i Hordaland, vurdere å utvide ordningen til andre fylker.

Spesielt interessant er det at Regjeringen nå tar opp ett felles nødnummer og felles nødmeldesentraler. Det vises til at 112 er innført som felleseuropeisk nødnummer i EU og at det hersker usikkerhet blant publikum om de forskjellige nødnummerene. 
Videre skriver man at det antas at fellessentraler vil kunne åpne for muligheter til å styrke og effektivisere samarbeidet mellom nødetatene, få en mer enhetlig tjeneste i hele landet, øke kvaliteten i tjenesten, og dermed forbedre støtten til befolkningen.   
Det er vist til at nødetatene i Drammen vil samlokalisere sine nødmeldesentraler i nye lokaler men fortsatt ha tre sentraler med hvert sitt personell. Dette kan være ett alternativ, heter det.
Regjeringen vil nedsette en interdepartemental arbeidsgruppe som skal utrede alternativer til fremtidig organisering av nødmeldetjenesten. 

Intervju
”Brannmannen” fikk et intervju med statssekretær Terje Moland Pedersen i Justisdepartementet for å få svar på aktuelle spørsmål til Stortingsmeldingen.

Regjeringen vil legge frem forslag om kommunal beredskapsplikt. Den vil omhandle plikt til sektorovergripende risiko- og sårbarhetsanalyse for lokalsamfunnet og plikt til å utarbeide en generell beredskapsplan som angir tiltak for håndtering av ulike type kriser. 
Hvordan vil dette innvirke på brann- og redningstjenestens rolle i fremtiden med hensyn til ansvar og oppgaver?
– Dersom lovforslaget blir vedtatt vil kommunene måtte gå gjennom hvilke tenkelige scenarioer som kan skje i sin kommune og på bakgrunn av denne utarbeide en generell beredskapsplan med blant annet plan for kommunens kriseledelse, varslingslister, evakueringsplaner og informasjonsplan for befolkningen og media. På det nåværende tidspunkt arbeides det ikke for at beredskapsplikten skal pålegge kommunene å iverksette fysiske tiltak, men at resultatet fra ROS-analysen skal legges til grunn for kommunens arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap. Jeg antar at det vil være naturlig at brannvesenet, som en sentral beredskapsetat, trekkes inn i kommunens arbeid på dette feltet. Etter brann- og eksplosjonsvernloven har kommunene allerede i dag plikt til å gjennomføre en risiko- og sårbarhetsanalyse slik at brannvesenet blir best mulig tilpasset lokale forhold.

Antall branner reduseres mens antall ulykker og redningsinnsatser øker. 
I dag er brann- og redningstjenesten dimensjonert og organisert mot brann. Kan man tenke seg en annen type organisering og dimensjonering mer rettet mot ulykker?
– Dette er et tema som drøftes stadig i departementet. Vi ser utviklingen, men har per i dag ikke noen planer om å endre dimensjoneringen. Brannvesenet har i henhold til brann- og eksplosjonsvernloven er rekke oppgaver utover de rent brannfaglige. Lovens § 11 pålegger blant annet også brannvesenet å være innsatsstyrke ved andre akutte ulykker avdekket i kommunens risiko- og sårbarhetsanalyse. Brann- og eksplosjonsvernlovens forskrifter vil bli gjennomgått for å sikre at krav til dimensjonering gjenspeiler brannvesenets lovpålagte beredskapsoppgaver.

Brann- og redningstjenesten har mange steder hjertestarter og god førstehjelpskompetanse. Dette er uvurderlig i distrikter med dårlig ambulansedekning. Samtidig må brann- og redningstjenesten håndtere politimessige oppgaver og forventes å bistå politiet i distrikter med dårlig politidekning. 
Ønsker Regjeringen at brann- og redningstjenesten skal ha akuttmedisinske og begrensede politioppgaver for å høyne beredskapen i distriktene?
– Vi ser helt klart nytteeffekten av hjertestarter og god førstehjelpskompetanse i brannvesenet, men en formell utvidelse av oppgavene vil generere mange spørsmål. Å gi brannvesenet begrenset politimyndighet har ikke vært vurdert. Et eksempel på gode lokale løsninger er det initiativ som er tatt av Sunnmøte politidistrikt ved Lensmannen i Stranda, der det er blitt laget en ordning med årlige øvelser for å sette deltidsbrannpersonell i Geiranger i stand til å ivareta skedestedsledelse hvis politiet er forhindret fra å komme raskt til stedet på grunn av stengte veier eller lange avstander. Her er deltidsbrannpersonellet gitt begrenset politimyndighet.

Det pekes i Stortingsmeldingen på evne til å håndtere store og komplekse hendelser. Norge har hatt flere i de senere år som Rocknes-havariet, søket etter omkomne i Pluragrotten og sist søket etter omkomne i Ålesund. Dette er hendelser som har vært håndtert av større brannvesen som i egen regi har opparbeidet spesialkompetanse på ulike felter. 
Ønsker Regjeringen å stimulere og støtte opprettelse av spesiell kompetanse utover det interkommunale brannvesen kan oppnå?
– Vår bekymring går på at mindre brannvesen ikke har mulighet til å håndtere lange og komplekse hendelser. Gjennom interkommunale selskaper vil evnen til å håndtere slike hendelser øke betydelig. Vi ser behovet for spesiell kompetanse til særskilte hendelser, men så langt har brann- og redningstjenesten løst behovet selv. Fra vår side har det ikke vært nødvendig å peke på områder som ikke er dekket. Brann- og redningstjenesten er veldig utrykningsorientert og villige til å finne løsninger på nye oppgaver. Det setter vi meget stor pris på, men vi ser samtidig at dette er et tema som kanskje må formaliseres i fremtida.

DSB kom i 2005 med en evalueringsrapport om RITS-tjenesten hvor man forslo å utvide ordningen med ett brannvesen i Midt-Norge og ett i Troms/Finnmark. En slik utvidelse vil kun koste ca 2 millioner kroner i etablering. ROS-analyser lokalt viser behovet for styrking av beredskapen både til sjøs og til lands. 
Kan man håpe på en snarlig løsning og hvilke type landbaserte hendelser kan man tenke seg å tillegge RITS-styrken?
–         Vi er veldig klar over at flere brannvesen ønsker å bli innlemmet i RITS-ordningen, men vi ønsker per i dag ikke å si noe mer enn hva som står i Stortingsmeldingen.

Regjeringen skriver at man tar sikte på innføring av felles nødnummer og felles nødmeldesentraler. 
Dette er en gammel sak hvor alle argumenter for og imot er godt kjent. Samtidig er det en sak hvor publikum har uttalt seg klart til støtte for ett nødnummer. Hvorfor kan man da ikke være mer konkret når nye utredninger vil føre til usikkerhet, lokaliseringsdebatter m.m.?
– Vårt utgangspunkt er at vi ønsker en bedre og mer effektiv løsning og en større sikkerhet ved å ha ett nødnummer. Vi bruker i dag fryktelig mye ressurser på alle nødmeldesentralene og det må være mulig å ha ett nødnummer og felles sentraler slik som resten av Europa har. Vi kan være så konkrete som å si at vi skal ha ett nødnummer og felles nødmeldesentraler. Med hensyn til fremdriften i saken vil det være en fordel at saken er besluttet før nødnettsutbygging skjer i fase 1 (Oppland og Hedmark). Dette bør ikke minst kommunene være interessert i fordi det sparer utgifter.

Sivilforsvaret skal gjennomgå en modernisering og omstilling. Midler foreslås bevilget til moderne utstyr. Mange reagerer på at Sivilforsvaret igjen, som etter 11. september 2001, får tilført betydelige midler mens kommunene stadig skal løse flere oppgaver. 
Bør ikke kommunene forvente midler til beredskap for hendelser som går utover grunnberedskapen?
–         Midler som er foreslått til oppgradering av Sivilforsvaret skal gå til nytt vernetøy og moderne pumper og aggregater. Dette er type utstyr som skal bistå kommunene og brann- redningstjenesten ved hendelser vi kan forvente flere av slik som flom, skred, skogbrann m.m. I Norge er det ikke praktisk mulig å ha en stående beredskap for større hendelser over hele landet. Derfor er det viktig at Sivilforsvaret tilføres ressurser i egenskap av statlig forsterkningsressurs som gjør de egnet til å håndtere morgendagens utfordringer. Men det er fortsatt slik at Sivilforsvaret er en forsterkningsressurs og de skal ikke overta kommunens oppgaver, avslutter Terje Moland Pedersen.
 
Regjeringen tar sikte på å legge frem en egen melding om brannsikkerhet til høsten/vinteren 2008/2009. Stortingsmelding om brannsikkerhet har til ambisjon å ytterligere styrke brannsikkerheten i landet vårt. Meldingen vil omhandle blant annet forebyggende brannvern, store branner, beredskap innen brann og redning og utdanning og kompetanse i brannvesenet.

COMMENTS