I begynnelsen av året ble hele brannvesenet i Paris omorganisert, nå har et og samme brigade ansvaret for Paris sentrum samt de tre fylkene som omgir den franske hovedstaden.
– I hele brigaden er vi 8500 brannmenn, hvilket gjør oss til det nest største brannvesenet i verden etter brannvesenet i New York, sier informasjonssjefen oberstløytnant Pascal Le Testu.
Le Testus kontor ligger i hovedkvarteret Champerret, en stor militærbygning i sentrum av Paris. Her jobber drøyt 800 personer med logistikken for hovedstadens redningstjeneste.

Frankrikes brann- og redningstjenester består for det meste av frivillige brannvesen rundt om i landet. I tillegg til disse finnes det fylkeskommunale yrkesbrannvesen, men i landets to største byer, Paris og Marseille, er brannvesenet en del av hæren.

– Vi gjør samme jobb som alle andre brannmenn men vi har gjort ett annet valg når vi vervet oss til hæren. Vi kan for eksempel ikke være engasjerte i fagforeningsarbeid og vi har ikke streikerett, sier Le Testu.
At akkurat Paris brannvesen er en del av den franske hæren har sin bakgrunn i en dødsbrann for akkurat to hundre år siden. Klokken var rundt elleve denne julikvelden i 1810 og ballet til Napoleons ære var i full gang i den østerriske ambassaden, da en voldsom brann plutselig oppsto. Alt gikk fort, Napoleon var nær ved å brenne inne og tolv personer omkom på grunn av manglende brannsikkerhet. Etter den tragiske hendelsen besluttet Napoleon at brannvesenet i Paris heretter skulle være en avdeling av hæren.
– Vi har fortsatt å tilhøre hæren fordi området vi opererer i er et viktig strategisk område for landets sikkerhet. Her finnes blant annet en tiendel av Frankrikes befolkning, en fjerdedel av landets rikdommer samt presidenten og regeringen, forklarer oberstløytnant Le Testu.

Han har selv gjort karriere innen hæren og han har i ett år hatt en av de ledende postene i Paris brannvesen.
– De fleste brannmenn og underbefal gjør hele sin karriere som brannmenn innen brannvesenet i Paris, til forskjell fra befalet som ofte hopper mellom den vanlige hæren og brannvesenet, sier han.
– Det gjør vi for å utveksle erfaringer og for at blant annet forskningen rundt brannvesenets arbeid skal få nye impulser. Vi har en hel avdeling her i hovedkvarteret som bare arbeider preventivt med nye teknikker og utstyr. Akkurat nå tester vi for eksempel ett forhøyet militærkjøretøy for utrykninger i utsatte forsteder.

2000 mann på vakt
Brannvesenet i Paris har sammenlagt 77 brannstasjoner hvorav 25 finnes i sentrale Paris, stasjonene har varierende størrelse avhengig av hvor de ligger.
– Alla stasjoner har ikke ett like stort slokkeområde fordi de har blitt plassert ut etter hvor lang tid det tar for brannmennene å ta seg til skadestedet. Vanligvis er vi framme innen sju minutter etter att alarmen har gått.
Cirka 2000 brannmenn er på vakt døgnet rundt i de ulike stasjonene. En brannmann i Paris får en grunnutdanning på åtte måneder og har en begynnerlønn etter skatt på 15.000 kroner. Han arbeider 125 døgnvakter i året pluss 25 vakter på 10 timer og har ni ukers ferie. Vanligvis arbeider han 48 timer i strekk og har fri i tre døgn. Underbefal och befal kan bo gratis i leiligheter på brannstasjonene, de reiser gratis på alle transportmiddel i Paris og de betaler bare 25 prosent på alle tog i Frankrike.

Brannmennene og underbefal kan pensjonere seg etter 15 års tjeneste, befalet derimot må vente 25 år før de kan gå av med pensjon.
– Vi pleier å si at åtte år som brannmann i Paris tilsvarer i erfaring ett helt liv som sivil brannmann ute i landet. Mange er derfor relativt slitne etter 15 år i Paris og slutter her. En del går over til det sivile brannvesenet i en mindre by, derfor er gjennomsnittsalderen på brannmennene i Paris mye lavere enn i resten av landet, 29 respektive 43 år, forteller Le Testu.

Stor bredde i arbeidsoppgaver
Brannvesenet i Paris har mellom 1000 og 1300 utrykninger i døgnet. Innsatsene er av tre ulike slag, branner, ambulanseoppdrag og tekniske ulykker som for eksempel gasslekkasjer og utslipp av farlige kjemiske stoffer. Cirka 75 prosent av oppdragene gjelder ambulanseoppdrag og bare fem prosent av alle utrykninger skjer på grunn av branner.

– I Paris sliter vi med ett komplisert slokkeområde. Vi arbeider i ekstremt ulike miljøer med alt fra 50 meter under bakken med tunnelbanen, kloakker og katakomber til 300 meter over bakken med høye bygninger og monumenter som for eksempel Eiffeltårnet.
Det største problemet brannvesenet i Paris har akkurat nå er det økende antallet ambulanseoppdrag. Den eksplosjonsartede økningen beror delvis på at sykehusenes akuttmottak ofte er overfylte og at det råder stor legemangel i Paris siden noen år tilbake.

Alle brannmenn i Paris har en avansert førstehjelpsutdanning og når de rykker ut med en ambulanse har de med en lege og sykepleier. 50 leger arbeider i Paris brannvesen.
– Når folk ringer oss vet de at de får legehjelp med en gang og at de lettere kommer inn på akuttmottaket. I år kommer vi antageligvis til å ha cirka 30.000 flere utrykninger til ambulanseoppdrag enn ifjor. Jeg tror også at vi har blitt offer for vår egen popularitet, folk vet at vi er effektive, gratis og dessuten er vi kjent for å være veldig sympatiske, sier han og ler.

Neste nummer: Les hvordan brannvesenet i Paris håndterer trussel- og voldssituasjoner og hvordan de arbeider for å redusere antall unødige henvendelser og utrykninger.

Text: Elsa Maréchal
Foto: Stéphane Maréchal, Cedric Beaujard, BSPP

Fakta Paris brannvesen
• 8500 brannmenn
• 350 kvinnelige brannmenn
• 77 brannstasjoner
• Slokkeområdet er på 766 km2
• 6,7 millioner personer bor i området
• 1,4 millioner alarmer per år
• 500.000 utrykninger per år