I sitt innspill til ny Stortingsmelding om brann peker BFO på en rekke faktorer som de mener kan bedre brannsikkerheten i Norge.
Når det gjelder plan- og byggefasen anser BFO blant annet at brannvesenet kan gis tilstrekkelig myndighetsrolle til å være godkjenningsinstans før det gis brukstillatelse eller ferdigattest slik at man sikrer at bygget er utført i henhold til prosjektering utover den kontrollfunksjonen aktørene i byggeprosessen utøver. Denne rollen bør utøves i form av tilsyn, skriver BFO i sitt innspill.
BFO mener videre at det er nødvendig med et mye større fokus på den forebyggende rollen i landets brannvesen. Innholdet i og utøvelsen av tilsyn på særskilte brannobjekter er ofte meningsløse og mangler grunnlag for å håndheve regelverket slik det er ment. Manglende juridisk kompetanse i forebyggende avdelinger gjør også utøvelsen passiv og usikker, noe som fører til at brudd på forskriftene ikke blir sanksjonert. BFO foreslår derfor følgende:
– strengere kompetansekrav til utøvelse av tilsyn med et minimumskrav til kompetanse innen brannteknikk, bygningsteknikk eller lignende.
I tillegg skal det være juridisk kompetanse.
– en viss størrelse på forebyggende avdeling for å kunne utøve tilsyn for å tilfredsstille større kompetansekrav og tilstrekkelig fagmiljø. Kommuner som ikke har minst seks personer i sin forebyggende enhet må gå sammen med andre kommuner eller kjøpe tjenesten av kvalifiserte aktører.
BFO peker også på brannvesenets manglende håndhevelse av lovverket og sammenligner rollen med andre kontrollinstanser, som for eksempel Mattilsynet som umiddelbart kan stenge en restaurant på grunn av dårlig hygiene. Samtidig kan brannvesenet konkludere med dårlig brannsikring og fare for tap av flere menneskeliv i en bygning uten at de nødvendige skritt blir tatt. Dette undergraver, etter BFO sin mening hele respekten for lovverket.
Fokuset på eiers ansvar er heller ikke godt nok ivaretatt, mener BFO. Eiers ansvar og dennes plikt til å dokumentere sikkerheten skulle ifølge FOBTOB sikre to formål, å ha oversikt over bygget og ha tilstekkelig informasjon om forhold som kunne ha betydning for en slokke- og redningsinnsats. Herunder ikke minst sikkerheten til brannmannskapene. Begge disse målesetninger er for det meste mislykket, skriver BFO som mener det må settes i system en helhetlig målsetning og reform om brann som integrerer brannsikkerhet og beredskap fra planlegging og drift til redningsinnsats og erstatning.
Avslutningsvis foreslår BFO i sitt innspill overfor Justisdepartementet at det bør settes i gang en utredning for å få klarhet i hvor mange tilsyn som fører til pålegg eller sanksjoner. Det vil også være viktig å belyse om det er tilfredsstillende kvalitet i de eiendommene det utføres tilsyn på og om brudd på forskriftene fører til pålegg eller sanksjoner og om disse blir fulgt opp. BFO frykter at de betydelige ressursene som blir nedlagt ved kommunale tilsyn ikke står i forhold til den forventing myndighetene har.
Spørsmål til BFO
På bakgrunn av innspillet rettet ”Brannmannen” følgende spørsmål til styret i Brannfaglig Organisasjon:
BFO foreslår at brannvesenet skal utføre tilsyn før ferdigattest gis – hvorfor kan ikke brannvesenet komme inn som tidligere i planfasen, noe som sikrer bedre dialog og et godkjent bygg den dagen bygget er ferdig?
– BFO har ikke noe mot at brannvesenet kommer inn i en tidligere fase, men da med riktig fokus. I henhold til dagens regelverk er det gitt åpning for dette ved brannvesenets forhold til bemanning, utstyr og innsatstid. Med riktig saksbehandling i byggesaker skal det ikke være behov for at brannvesenet skal delta. Svikten skjer oftest i forbindelse med at kommunene ikke vurderer ansvarlig søkers valg av tiltaksprofil, kompetanse og ansvarsforhold. Svikt på disse forhold skal avdekkes gjennom tilsyn, noe vi altså er positive at brannvesenet kan få en rolle til i byggesaker. Så lenge vi lar brannvesenet opprettholde en tilsynsrolle og ikke slik spørsmålet er stilt «komme inn», er vi positive til det.
BFO mener at kompetanse er for dårlig i forebyggende avdelinger og at det må settes minimumskrav til kompetanse og størrelse. Hva begrunner dere dette med?
– Økt kompetanse innen forebyggende avdelinger mener vi vil være vesentlig for en god samhandling. En som skal håndtere saksbehandling i samhandling med kvalifiserte aktører bør naturlig nok også ha tilsvarende kompetansenivå.
BFO mener brannvesenet bruker sanksjonsmulighetene for lite. Hva er etter BFO sin mening årsaken til at brannvesenet ikke gjør dette oftere?
– Juridisk usikkerhet både hos kommuner og mer sentrale myndigheter kan være en av årsakene til dette, men det er et vel stort tema å kunne få utdypet tilstrekkelig i denne sammenheng.
BFO peker på forhold som etter deres mening er kritikkverdige i brannvesen. Dette fører til dårlig kvalitet på tilsyn og dårlig utnyttelse av de offentlige ressursene, noe som fører til at resultatene ikke oppnås. Samtidig er det sterkt søkelys på bygge- og konsulentbransjen. Store byggefeil og udokumenterte løsninger fra konsulenter har ført til at bygg må stenges og/eller forsterkes og at bygg ikke blir godkjent eller at brannvesenet ved første tilsyn finner så mange feil at bygget må oppgraderes betydelig. Kommunalminister Åslaug Haga har også nylig uttalt at man vil gjeninnføre bygningskontrollen for å unngå de problemene som har vært. Vitner ikke dette om at bygge- og konsulentbransjen har en stor jobb å gjøre i egne rekker først og fremst?
– Først og fremst må jeg understreke at dette ikke er en diskusjon om hvem som er best, offentlig brannvesen eller privat sektor av bransjen. Her er nok å jobbe med i begge sektorer. Årsaken i svikten i byggesaker er ikke knyttet til en spesiell sektor eller gruppering, men er en meget sammensatt problemstilling. Årsaken til at brannvesenet møter nye bygg med vesentlige feil og mangler er ikke vi så sikker på skyldes brannbransjen selv, men alle de foretak som mener seg berettiget å drive med for eksempel brannteknisk prosjektering og utførelse uten at de kvalifiserer for oppgavene i henhold til GOF. I en del saker er det også myndighetene som vurderer løsninger uten selv å kjenne bakgrunn og prosjekteringsforutsetninger og valgte løsninger. For eksempel er dette vanlig ved fravik fra REN. Å gjeninnføre tradisjonell bygningskontroll, slik Åslaug Haga blir tatt til inntekt for å ville gjøre, er ingen garanti for at tingene blir bedre.
Tvert om har jeg mer tro på å holde en stø kurs og heller sette fokus på saksbehandling fra kommunal saksbehandling og ansvarlig søker med tillegg av økt tilsyn med byggesaker. Derimot er målsettingen med å oppnå bedre habilitet hos kontrollaktørene viktig. Innen brannsektoren og de kvalifiserte foretakene innen denne sektoren, mener vi det er blitt langt bedre kvalitet i bygg enn det var før reform -97 ble innført. Brannbransjen utvikler seg svært positivt og gir byggherrer både bedre og mer kostnadseffektive løsninger. Problemet er knyttet til foretakene som selv erklærer seg kompetente, men som i realiteten bryter Godkjenningsforskriften og således bør miste sin ansvarsrett.
Nylig brant verneverdige sjøboder i Trondheim og et 90 år gammelt trehotell på Dombås. Hva mener BFO bør gjøres for å bedre brannsikkerheten i kulturarven?
– Dette kan det sies svært mye om. Det er meget sammensatt problemstilling hvor flere aktører bør sees nærmere i kortene. Åpenbart viser brannforløpene i disse brannene at sikkerheten ikke er god nok, og det kan stilles mange spørsmål til dette. Har brannvesenets tilsyns- og forebyggende enheter opptrådt slik som kreves etter regelverket? Er mangler ved organisatoriske og tekniske løsninger mottatt å være tilfredsstillende dokumentert av eier? Har eier tilfredsstillende dokumentasjon og forvaltet byggene slik som kreves? Har de rådgivere og leverandører som har opptrådt for eier, ivaretatt sin faglige integritet og gjennomført tilfredsstillende tjenester? Eier av en trebrygge i nevnte by kunne meddele en av våre medlemmer følgende melding om sitt bygg for kort tid siden som kanskje kan gi et inntrykk av hva både bransjen og brannvesenet har av utfordringer:
«Vi endte opp med å ikke sprinkle i det hele tatt og holder på med brannisolering av tak i garasjen og ellers gjennomføring av branntiltak på huset uten å sprinkle. Dette ble mye billigere for oss og gjøres i samarbeid med brannvesenet som til slutt skal godkjenne dette selv. Det er mulig reglene endres etter brannen – men vi får vente å se . Inntil videre forholder vi oss til det som er avtalt med Trondheim Brannvesen. For oss handler det om å ikke gjøre alt dyrest mulig, men samtidig ivareta sikkerheten best mulig.» (Historien bak dette kan refereres nærmere)
– Det ville vært ønskelig fra BFO’s side at man trakk både brannvesen og bransjen mer med i arbeidet med å utforme nye reformer og løsninger på problemene. Vi vil
presisere at BFOs innspill ikke er ment å være ensidig kritikk til offentlige myndigheter. Bransjen har selv et stort forbedrings- og utviklingspotensiale, men vi må samhandle og sørge for at vi «spiller på samme side av banen, men med ulike roller, uttaler Dag Skansen på vegne av styret i Brannfaglig Organisasjon..
COMMENTS