Det var kun 16 mann som kom fra brannvesen.
En tankbilsjåførs erfaringer fra en kollisjon mellom et tog og tankbil der bilen tok fyr, ble belyst.
Leder i Norges Miljøvernforbund, Kurt Oddekalv, hadde et meget bra innlegg med synspunkter på risikoen ved transport av farlig gods. Videre i konferansen tok en opp regelverk og praktiske erfaringer med håndtering av ”Farlige Stoffer” – (Farlige Stoffer er lysstoffrør, batterier og andre lignende stoffer som er kommet inn i ADR-forskriften fra 1. juni 2007). Også endel andre nyheter fra landtransportforskriften og ADR/RID ble presentert på konferansen. ADR/RID er nå blitt en forskrift godkjent av EU, som også Norge må følge.
ADR/RID håndboka er til stadighet under utvikling og en fikk belyst en del trender og forandringer som sikkert vil komme inn i forskriften i 2009.
53 uhell med brannfarlige væsker årlig
De siste 15 år har det inntruffet rundt 800 uhell med farlige væsker i Norge. Over 700 av disse har funnet sted på veien, og i de fleste av disse ulykkene er tankbiler involvert.
Det er rundt 53 uhell med brannfarlige væsker hvert år, men det er bare i under halvparten av uhellene – 25 – at væske renner ut, sa senioringeniør Arne Johansen i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap på den store Farlig gods-konferansen 2007.
Totalt har det de siste år rent ut cirka 450.000 liter, hvorav cirka 180.000 liter kommer fra tankbiluhell. Bare en mindre del er blitt tatt opp igjen.
De fleste av uhellene som skjer med farlig gods i Norge kan unngås. Det hevder Arne Johansen.
Sjåføren viktig
De fleste uhell finner sted i Oslo, Østfold og Nordland. Sjåfører spiller en viktig rolle i sikkerhetsarbeidet. En internasjonal undersøkelse viser at menneskelig faktor er årsak til 85 prosent av ulykkene. Fart, feil manøver i kryss og feil under skifting av kjørefelt, fastslås som vanligste årsaker. Undersøkelser de siste 15 år viser at de fleste uhell inntreffer med diesel og fyringsoljer.
Arne Johansen pekte videre på at det også er mye slurv både ved lasting og lossing av farlig gods. Overfylling, lekkasje, lokk som ikke er skrudd til og andre forhold, forårsaker ofte mindre utslipp.
– Totalt er det ikke så mange ulykker, men det må ikke være noen sovepute. Vi snakker nemlig om gods som er brann- og eksplosjonsfarlig. Selv de miste uhell kan få store konsekvenser, sa Johansen.
Antallet uhell kan reduseres betydelig
Senioringeniør Arne Johansen mener det er mulig å redusere betydelig på antallet uhell med farlig last.
– Det som vi kan lese ut av statistikkene er at mange av ulykkene er helt unødvendige. For det første lærer vi aldri å kjøre bil i dette landet, og da spesielt på vinterføre hvor de fleste ulykkene inntreffer. Kollisjon, utforkjøring og velt er vanligste årsaker på veiene. Dette kan vi ikke akseptere, og det må gjøres noe på dette feltet, sa Johansen.
De fleste uhell i Norge med farlig gods skjer på torsdager, og det er i tidsrommet mellom 08-12 det er mest kritisk.
Viktig å lære av ulykker med farlig gods
Det er jevnt over høy bevissthet om sikkerhet i bransjen, og regelverket er godt tilpasset de utfordringene som er knyttet til transport av farlig gods. I arbeidet med å opprettholde et høyt sikkerhetsnivå er evnen til å lære av ulykker og nesten-ulykker helt sentralt.
Derfor var undersøkelser og etterforskning av ulykker og uhell sentrale temaer på Farlig gods-konferansen 2007
COMMENTS