Med bakgrunn i dette foretok en arbeidsgruppe nedsatt av flere departementer i 2003 en kartlegging av brannsikkerheten i bygninger med boliger til pleie- og omsorgsformål. I arbeidsgruppen inngår Statens bygningstekniske etat (BE), Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), Husbanken og Sosial- og helsedirektoratet (Shdir). Utgangspunktet for undersøkelsen i kommunene var åtte kriterier hvor man blant annet stilte spørsmål om hvilken risikoklasse bygget er oppført i, tekniske tiltak, organisatoriske tiltak og brannvesenets muligheter for innsats. I alt 253 kommuner besvarte undersøkelsen noe som gir et meget godt bilde av dagens situasjon.
Resultatene fra kartleggingen var nedslående, men ikke overraskende. Av 2.312 innrapporterte bygninger hvor det bor totalt 24.250 mennesker, var det i hele 79 % ikke tilfredsstillende brannsikkerhet.
Hovedårsaken til dette ligger i at de fleste bygningene er oppført som vanlige boliger uten å ta hensyn til at disse boligene benyttes av personer som kommer i den situasjon at de trenger assistanse ved rømning.
Rapporten som ble utarbeidet på basis av kartleggingen anslo at det vil koste mer enn 300 millioner kroner å ruste opp bygningsmassen til et forsvarlig nivå ved å satse på alarmanlegg og sprinkler/vanntåke. I tillegg kommer kostnader til bygningsmessige tiltak, vannforsyning m.m.
Handlingsplan
Rapporten som ble utarbeidet høsten 2003 belyser problematikken med brannsikkerheten i bygninger med boliger tilrettelagt for pleie- og omsorgsformål og den skisserer en rekke tiltak som kan gjennomføres for å bedre brannsikkerheten. Rapporten ble sendt fra Justisdepartementet til alle kommuner i oktober 2003 med oppfordring om å iverksette tiltak.
– Henvendelser fra brannvesen, rådmenn og helse- og sosialetaten viser at noe er i ferd med å skje i kommunene. Vi vet også at det installeres mer boligsprinkleranlegg i nye bygg, men vi har per idag ikke en total oversikt over hva kommunene gjør og om tiltakene iverksettes raskt nok, sier Trond Dilling og Anne Rita Gallis Lund fra DSB som begge er medlemmer av arbeidsgruppen.
På nyåret vil arbeidsgruppen sende ut en henvendelse til kommunene for å få oversikt. Kommunene må da dokumentere at de har forstått problematikken og utarbeidet en handlingsplan med konkrete tiltak hvor bl.a. ansvar er fordelt. For å synliggjøre at dette er et helhetlig kommunalt ansvar, blir henvendelsen sendt til rådmannen som forventes å samordne prosessen i kommunen.
Bygninger som faller inn under begrepet ”omsorgsboliger” og som er kartlagt i rapporten, har mange ulike navn og kalles for eksempel bo- og serviceboliger, trygdeboliger, eldresenter, seniorboliger eller lignende.
Opprinnelige hjem
Fra sentrale politiske myndigheters- og brukernes side har det vært en ønsket utvikling at alle kan bo i sine opprinnelige hjem også etter at de har fått et pleie- eller omsorgsbehov. Med en stadig økende andel av eldre mennesker i samfunnet, finner man her en stor utfordring i forhold til brannsikkerhet.
– Foruten enkle tekniske tiltak vurderer arbeidsgruppen også andre tiltak som kan bedre situasjonen. Vi ser et behov for bedre opplæring i brannvern for ansatte i helse- og sosialetaten i kommunene slik at de ved besøk hos beboere kan være med på å forebygge branner. Eldreprosjektet i Oslo som er et samarbeid mellom Oslo brann- og redningsetat og Gjensidige NOR forsikring har vist gode resultater og dette prosjektet bør være en mal for resten av landet, sier Dilling og Lund.
– Et annet tiltak kan være flyttbare og lett monterbare vanntåkeanlegg.
På dette området er det igangsatt et forskningsprosjekt ved Norges branntekniske laboratorium hvor man vil gjennomføre fullskalaforsøk med en leilighet på 2–3 rom. Intensjonen med prosjektet er å få bransjen til å konstruere flyttbare lavtrykks vanntåkeanlegg for brannsikring av boliger. Fem leverandører har anlegg som vil bli testet under fullskalaforsøkene i løpet av 2005.
– Ved prosjektering av nye ”omsorgsboliger” må brannsikkerheten tilrettelegges med sikte på at beboerne etter en tid ikke er i stand til å rømme i en brannsituasjon uten assistanse. For eier vil dette lønne seg fordi en oppgradering av brannsikkerheten i bestående bygg kan være praktisk vanskelig og kostbar.
– Det er eiers ansvar å sørge for at en bygning brukes i henhold til de prosjekterte forutsetningene.
– Kommunikasjonen og samarbeidet mellom kommunale etater må dessuten bli bedre slik at det lokale brannvesen vet at en bygning inneholder pleietrengende personer som vil trenge assistanse ved rømning, uttaler Dilling og Lund til ”Brannmannen”.
Tilsyn
Brannvesenet kan føre tilsyn i bygninger med ”omsorgsboliger”. Noen omsorgsboliger er særskilte brannobjekter som omfattes av tilsynsplikt, men for omsorgsboliger som ikke er det, må tilsyn knyttes opp mot lokal forskrift fastsatt av kommunen.
– Lovmulighetene til å utføre tilsyn i andre byggverk enn de definerte særskilte brannobjektene, krever etter 2002 at kommunen fastsetter en lokal forskrift. Den lokale forskriften kan skreddersys slik at ikke alle kravene til særskilte brannobjekter blir gjeldende. DSB ønsker å påpeke at kommunene i større utstrekning bør vurdere å fastsette lokale forskrifter hvis de ønsker å rette fokus mot en spesiell bygningsmasse som ikke faller inn under lovens krav til særskilt tilsyn, sier Dilling.
– Avslutningsvis presiseres det at brannvesenets rolle ved tilsyn er å avdekke avvik og om nødvendig følge opp med pålegg. Brannvesenet skal ikke gi forslag til endelige løsninger, dette er det opp til rådgivende konsulenter sammen med bygningseier å velge. Med hensyn til beredskapsmessige forhold, må brannvesenet være tidlig på banen i nye plan- og byggesaker. Samarbeidsrutiner med plan- og bygningsetaten, vannverket med flere er helt nødvendig, avslutter Trond Dilling og Anne Rita Gallis Lund
COMMENTS