Stormen Dagmar

• Hvilke oppgaver sto brannvesenet overfor i de mest rammede kommunene og hva var de største utfordringene?
• Hvordan fungerte beredskapsplanverket og kriseledelsen?
• Hvilke tiltak ser man det er nødvendig å gjøre i brannvesen for å være bedre rustet til neste ekstremvær?

Brannsjef Ketil Nord i Eid kommune
i Sogn og Fjordane sier dette: – For oss i Eid kommune var stormfloen den største utfordringen. Den betydde mye vann i sentrum av Nordfjordeid og vi måtte evakuere folk fra boliger nærmest sjøen. Det var en uvant situasjon for oss. I tillegg var kjellere fyllt av vann, bygningsdeler hadde løsnet og skog falt ned. Det mest kritiske var likevel at telesambandet var nede så vi ikke visste om det var behov for akutt hjelp andre steder i kommunen.
– Kriseledelse i kommunen ble satt morningen 2. juledag. Vi i brannvesenet hadde kontakt med dem via vårt samband som var det eneste som fungerte da.
– Det mest umiddelbare behovet er å anskaffe satelittelefoner. Her vil både kommunen og muligens IUA anskaffe
slike. Så trenger vi en bedre oversikt over hva som finnes i kommunen av lenseutstyr så vi kan få tilgang til dette raskest mulig. Vi må også vurdere innkjøp av flere lensepumper samt drakter som gjør at mannskapene kan arbeide uten å bli gjennomvåte i en lignende situasjon.

Brannsjef Bjørn Anders Steinsund i Jølster kommune:
– Vår fremste oppgave var å skaffe strøm til omsorgsentrene i våre to tettsteder Skei og Vassenden gjennom å supplere med aggregater. Utfordringene våre var i tillegg at veien mellom Vassenden og Skei var stengt og at telesambandet var borte slik at 110-sentralen ikke kunne få kontakt med oss. En melding om brann ville vi ikke kunnet fått i en lengre periode.
Internt hadde vi imidlertid samband så vi hadde oversikt over situasjonen i begge tettstedene.

– Kriseledelsen i kommunen ble satt tidlig. Brannvesenet er ikke fast medlem her, men som brannsjefen og leder av teknisk drift har jeg tekniskog ressurskompetanse som gjør at jeg kan bidra tidlig med råd. Et av spørsmålene
kan jo være om det bør vurderes om brannsjefen blir fast medlem i kriseledelsen.

– Vi ser flere ting det bør tas tak i etter stormen. Vi hadde vurdert sannsynlighetene for et så stort og langvarig bortfall av strøm som veldig liten, men dette må nå revurderes. Det kan bli aktuelt å kjøpe inn aggregater som utplasseres i kommunen. Så vil innkjøp av satelittelefoner være aktuelt.

Under aksjonen hadde vi kontakt med 113, for å utplassere ambulanse i kommunen. Situasjonen var at det ikke var mulig å komme fram med ambulanser på grunn av stengte veier.
Vi bør få vurdert mulighetene for å utplassere ambulanser ved varsel om ekstremvær. På grunn av dårlig vær vil det også være utfordrende å hente ut syke med helikopter. Som vi ser er det også ulemper med å sentralisere
ambulansetjenesten, ved at denne ikke er så god tilgjengelig som den kanskje burde være. På kvelden 26. januar fikk vi melding om ras på RV-5 i Kjøsnesfjorden, der fire biler var innestengt. En av bilene var berørt av raset, men heldigvis ikke verre enn at personen kom seg ut av bilen på egen hånd. I denne situasjonen hadde vi ikke telefonkontakt eller ambulansetjeneste i området. Normal kjøretid er ca. 40 minutter fra sykehuset og selvsagt mye kortere med helikopter dersom værforholda tilsier det. Bilistene ble returnert mot Sogndal og vegen ble stengt. Morningen etter var det gått fire nye ras i vegbana. Som en ser har bilistene og redningsetatene hatt litt flaks.

Brannsjef Jarle Dragesæt i Stryn svarer:
– Vi hadde den høyeste floen på mange tiår pluss mange stengte veier på grunn av nedblåste trær. Den største utfordringen var likevel at strømmen var borte i ca. to døgn og all telefonforbindelse lå nede. Det medførte at folk ikke fikk varslet om ulykker og vi fikk ikke varslet ut våre egne mannskaper. Til tider føltes det som «steinalderen». 

En del av oss i brannvesenet tok oss selv ned til brannstasjonen og fikk der hengt opp plakater som informerte om kriseledelsen. Selv hadde vi VHF-radioer som gjorde at vi kunne kommunisere noe oss i mellom. Det gjorde oss ikke helt hjelpeløse.

– Kriseledelsen ble installert på omsorgssenteret hvor det er nødstrøm. Den ble ledet av ordføreren som har militær bakgrunn og han hadde god oversikt og styring av ressursene. Når det gjelder planverket så var dette en situasjon som ikke var beskrevet fullt ut og man måtte derfor improvisere.

– Det mest kritiske var at all telefonforbindelse falt bort. Her må det inn bedre backup-anlegg fra teleselskapene sin side. Så må vi se på om vi skal anskaffe utstyr selv. Her tror jeg det er lurt at ikke kommunene kjøper inn hver for seg men at vi samkjører dette for regionen. Når det gjelder annet teknisk utstyr som pumper, lysmateriell osv. så er vi godt utrustet med det i kommunen.

Brannsjef Nils Nupen i Hareid kommune i Møre og Romsdal:
– Vi hadde sterk storm som gjorde at mange trær falt ned over kraft- og telefonlinjer og veier. Til tider var vinden så sterk at jeg vurderte om det var forsvarlig å sende ut mannskaper.
Utfordringen var den manglende kommunikasjonen som gjorde at innbyggerne ikke kunne få varslet om brann eller ulykke. Derfor delte vi opp mannskapene i grupper som kjørte rundt i kommunen med blålyset på for å vise at vi var tilstede. Vi måtte også sette av mannskaper til å overvåke vannverket i kommunen slik at dette fortsatt kunne levere vann. Et sted holdt pipa og taket på å blåse av og her sikret våre mannskaper dette.

– Ordfører og rådmann var tidlig på plass i kriseledelsen og vi hadde god kommunikasjon.
– Det er bare brannvesenet som har en beredskapsfunksjon i kommunen og det er derfor viktig at de har tilstrekkelig med ressurser til å takle hendelser. I Hareid har vi et dyktig brannvern med motiverte mannskaper som stiller opp. Det er vi helt avhengig av. Rent teknisk vil vi kjøpe inn mer sambandsutstyr pluss lys- og varmemateriell som en nødvendig ved lignende situasjoner i fremtiden.

God samhandling lokalt viktig Fylkesmannen har et koordinerende ansvar for sivilt beredskap i fylket både i fred og krig, og skal føre tilsyn, gi råd og rettlede i aktuelle beredskapsspørsmål. Fylkesberedskapssjef i Sogn og Fjordane, Haavard Stensvand var sentral i beredskapsarbeidet i fylket under stormen Dagmar. 

Brannmannen spurte Stensvand hvilke erfaringer de gjorde?

– Jeg syntes vi lyktes bra med å koordinere arbeidet fra sentralt hold i Fylkesberedskapsrådet. Rådet hadde fem møter i løpet av stormen Dagmar. Gjennom møtene fikk vi et felles bilde over situasjonen i fylket og vi kunne fordele ressursene der det var størst behov. Vi fikk også fremskaffet en del viktig materiell som satelittelefoner fra nasjonale aktører som Sivilforsvaret og Forsvaret (HV og Kystvakta).

– På lokalt plan så vi at kommunene, som fikk til en god samhandling på tvers av etater og organisasjoner, også kom godt ut. Et eksempel er Vågsøy kommune hvor brannvesenet, Røde Kors og havnevesenet hadde felles radiokanal, noe som gjorde at de hadde 35 apparater tilgjengelige. Vi ser også at større enheter som Sogn Brann og Redning blir i stand til å løse naboens utfordringer fordi det er en større organisasjon med mer ressurser.

– Fra Fylkesmannens side vil vi bli bedre på å etablere forståelse for at svikt i tele –og elnettet vil forekomme i perioder. Det fordrer at kommunene blir flinkere til å tenke gjennom sin egen sårbarhet, og etablere reserveløsninger. Så er det viktig at kommunene ikke blir seg sjøl nok, men evner å se hvilke andre ressurser de har å spille på. Her erfarte vi at bedrifter satt med full telekommunikasjon og strømforsyning under hele stormen fordi de arbeider i et globalt marked og har meget gode backup-løsninger. Dette bør være mulig for kommunene å utnytte ved kriser. Alt i alt handler mye om forberedelser, sier Stensvand.

Ekstrem situasjon
Alarmsentralen Sogn Fjordane IKS erfarte en ekstrem situasjon fra 25. til 27. desember hvor de fleste av fylkets 24 kommuner var rammet av strømbrudd i perioder. Det resulterte i at 24 av 28 AKU hadde periodiske brudd i perioden. Sentralen oppbemannet fra to til fem operatører når Dagmar ”slo til”.

Terje Brandsøy er leder av alarmsentralen i Sogn og Fjordane. Han sier dette om deres utfordringer under stormen;
– Vi måtte kontinuerlig improvisere fordi dekningen varierte. Det ble brukt mye håndholdt mobil fordi dette var eneste som kom gjennom til tider. For å gjøre dette enklere ved neste situasjon vil vi integrere mobiltelefon og satelittelefon i vårt sentralbord slik at vi kan operere alt fra ett sted.

Alarmsentralen har gått ut med klar oppfordring til kommunene om større fokus på sambandsløsninger og rutiner.
– Et av problemene nå var manglende kommunikasjonspunkter i kommunene. Med stadig periodiske brudd via fasttelefon og mobil ble det umulig å ha oversikt over hvilke kommuner en hadde samband med til enhver tid.
– Vi ønsker at kommunene etablerer faste punkter der det er etablert samband med nødvendig sikring som de melder inn til oss ved en lignende situasjon. Er det utpekt en fast oppmøteplass blir det enklere både å samordne lokalt, og å få til kommunikasjon utad.

– Kommunene må ha bedre reserve- og backup-løsninger. Vi anbefaler også at kommunene oppretter sambandsansvarlige for å få bedre kompetanse på samband. I tillegg vil personen kunne være en stor ressurs ved kriser.
Alarmsentralen i Sogn og Fjordane vil stå for opplæring av disse og arrangere årlige samlinger for å oppdatere dem. Vi anbefaler også at kommunene går til innkjøp av blant annet satelittelefoner. Det er viktig at de ulike etatene i kommunene nå arbeider frem ett felles planverk der en har tatt høyde for etablering og drift av felles ”kommandosentral” når neste ”Dagmar” treffer Sogn og Fjordane, sier Brandsøy.