Innen EU-området er det godkjenningsordninger for alle typer produkter som skal selges kommersielt. For forbrukerne kjennetegnes dette ved merking med bokstavene CE, som betyr Certificat Europa og et standardiseringsnummer som begynner med bokstavene EN.
Fra Norge deltar Dag Skaseth. Han er oppnevnt av Norsk Standard, som er organet for standardiseringsarbeid. Han representerer Fagforbundet som er medlem av Norsk Standard og som dekker nødvendige deltagerutgifter. Utover dette har også Oslo Brann- og redningsetat vært velvillige med å gi nødvendig fri for å kunne delta på møter.
– I arbeidet kan de som har ressurser delta, men i hovedsak er det produsenter og testinstitutter. Bare en liten andel er fra offentlige instanser og arbeidstagerorganisasjoner (brukere), sier Skaseth som har deltatt i arbeidet i 13 år og som begynner å kjenne prosessen.

Hele godkjenningssystemet – CEN – er delt inn i tekniske komiteer (TC). Et eksempel er TC 162 som tar for seg all slags vernebekledning. Under denne komiteen ligger 11 arbeidsgrupper (WG), hvor WG 2 tar for seg vernebekledning ved varme arbeider. Omtrent halvparten av dette omhandler brannbekledning mens den andre delen omhandler klær til bruk i alle andre former for arbeid der flammebeskyttelse kreves. Eksempelvis flere av de andre typene vernetøy og uniformseffektene som brukes i brann- og redningstjenesten. En lignende oppbygning er det for annen type brannutstyr som hjelmer, hansker, støvler, pusteutstyr og brannmateriell.
– Noe av utfordringen er å harmonisere utstyrskravene slik at de tåler lik belastning. For eksempel hadde vi høye krav til utrykningsklær mens hjelmer ble testet på 50 grader. Derfor ble det opprettet en felles komite for brannutstyr, hvor brukere og representanter fra produsenter og testinstitutt er tilstede. Disse kommer da med innspill til de respektive tekniske komiteene om harmonisering, sier Skaseth som deltar også i dette arbeidet.
Standardiseringen betyr også en kamp om fortrinn for produkter og de store leverandørene legger mye i arbeidet for å verne egne interesser. Det bør også nevnes at man stadig blir påminnet om at hovedhensikten med standarder er frihandel. Vernedelen er et resultat av at EU også har et direktiv for personlig verneutstyr.

Mange krav og hensyn
Den kanskje mest kjente standarden for brannmateriell er EN 469 som gjelder for vernetøy for brannmannskap eller på engelsk; Protective clothing for firefighters. Denne standarden har vært jevnlig revidert. En revidering gjennomføres på bakgrunn av en forespørsel som sendes ut. Hvis flere land ønsker det starter en revidering som skal være gjennomført innen tre år.
– I dag har vi fått to nivåer på brannbekledning, hvor det høyeste nivået er beregnet for bruk til røykdykking. Det laveste nivået er noe tynnere og kan brukes av andre som ikke skal jobbe innvendig. Et av spørsmålene vi har diskutert mye i det siste er ergonomi fordi EU-systemet setter krav til at det skal vurderes høyt. Men for en brannmann er ikke ergonomi i bruk av brannbekledning det meste interessante så lenge vi ikke har tester som er vitenskapelig reproduserbare. Da blir testene mest «synsing». Nye testmetoder er imidlertid under utvikling. Vi må heller ikke glemme at det er forskjell på hvordan og under hvilke forhold vi jobber i forskjellige deler av Europa og at du som bruker faktisk skal kunne stille krav ut fra ditt bruksområde. Det er mer interessant hvordan utstyret fungerer sammen med annet utstyr, sier Skaseth.
En standard inneholder mange krav. Et eksempel er EN 469 hvor blant annet design, membran, flammemotstand, varmemotstand, materialstyrke, trådstyrke, overflate og motstand mot både kjemikalier i væskeform og vann skal vurderes. I tillegg kommer et sett testkriterier, som må følges for å få utstyret godkjent. En av kriteriene er at plagget utsettes for 180 grader C i 5 minutter og hvor det ikke skal antenne, smelte eller krympe mer en 5 prosent.

Det beste
Man kan tenke seg at en vernebekledning med høyest tenkelige beskyttelse på alle måter vil være det optimale. Skaseth er ikke enig.
– Vi kan tenke oss at alle egenskaper skal være topp, men det vil bety en bekledning, som vil være nærmest umulig å bruke fordi den vil være stor, tung og varm. Derfor blir det en balansegang hvor blant annet funksjonalitet, komfort og varmemotstand veies. Og setter vi for rigide krav, hemmer det innovasjonen og utvikling. Målet er at minimumskravene sikres slik at bekledningen skal tåle en middels overtenning. I USA er kravene i NFPA-standarden høyere, men her ser man at mange jukser med påkledningen fordi den blir så varm å ha på seg.

Risikovurdering
Med flere nivåer på bekledning, blir det også mulig å velge den bekledning som passer best til funksjonen eller oppgaven som skal utføres. Det kan bety at man kan ha en lettere utrykningsjakke for et befal enn for en røykdykker. Vi må heller ikke glemme at en standard er minimumskrav. Det er fullt mulig å kreve noe som er bedre dersom behovet er påvist gjennom en risikovurdering som skal ligge til grunn for all anskaffelse av verneutstyr.
–    Det handler om at vi til enhver tid skal risikovurdere den enkelte oppgave vi skal utføre. Skal vi ikke eksponeres for høy temperatur er det uhensiktsmessig å jobbe med slangeutlegg i full røykdykkerbekledning. Det kan også være direkte farlig, noe dødsfallet til en svensk brannmann for noen år siden viste. Han ble satt i røykdykkerinnsats etter å ha jobbet lenge på gata i røykdykkerbekledning. Dødsårsaken hans var overoppheting og det ble anbefalt at man tenker på riktig bekledning i forhold til oppgaven. Derfor kan en redningsdress være god nok beskyttelse ved arbeid i gata, ved skogbrann eller på trafikkulykker. Dressen tåler flamme og er mer komfortabel å jobbe i ved mange av de oppgavene vi utfører, sier Dag.
Redningsdressen, som Dag Skaseth var opphavet til, er nå under utarbeidelse som egen standard i EU-systemet.
Men merkesystemet er Skaseth lite fornøyd med.
–    Det er en utfordring å få et merkesystem som brukeren forstår. Symbolet og EN-nummeret er for så vidt greit, men alle de andre kodene er umulig for brukeren å forstå. Her er det en jobb å gjøre, avslutter Skaseth.

Fakta:
Noen aktuelle standarder for brannutstyr:
EN 469 Brannbekledning
EN 443 Brannhjelmer
EN 659 Brannhansker
EN 20345 Brannstøvler
EN 137 Pusteutstyr
Felles er at alt skal tåle tilnærmet den samme belastningen som du kan bli utsatt for i en «normal» overtenning uten at du skal få varige eller livstruende skader.