Spydeberg og Hobøl brannvesen

HomeMateriell/Stasjoner

Spydeberg og Hobøl brannvesen

Det blåser surt utenfor vinduene i det jeg passerer fylkesgrensen mellom Akershus og Østfold. Høsten har for lengst meldt sin ankomst og kaster gule blader over kjørebanen i det jeg svinger av på gamle E-18 ved Løvenstad. Det tar ikke lang tid før jeg finner det jeg leter etter. Strategisk plassert ute på industrifeltet ser jeg bygget reise seg opp med en tekst over portene det ikke er å ta feil av, "BRANNSTASJON". Målet var nådd. "Brannmannen" tok turen til Spydeberg og Hobøl brannvesen.

Det er to stolte og hyggelige karer som ønsker meg velkommen, leder av brannforebyggende avdelingen Geert Olsen og utrykningsleder Lars Jørgen Pedersen. Begge har vært tilknyttet brannvesenet lenge og forteller ivrig om sammenslåingen og den nye stasjonen. 
–    I 2009 gikk kommunene Spydeberg og Hobøl inn et felles samarbeid om brannvesenet. Da var det vaktmannskaper på to stasjoner, en i hver kommune. Etter vurdering om plassering av ny felles brannstasjon falt valget på et område utenfor Spydeberg sentrum. Dette området som egnet seg godt både med hensyn til responstid til begge kommunene, men tomten ga oss også mye uteareal og muligheter til å ha realistiske øvelser uten å ta hensyn til omgivelsene, forklarer Pedersen. 
Stasjonen bærer preg av å være moderne og godt tilrettelagt for brannfolk. Inngangspartiet er lite, men imøtekommende og publikumsvennlig. Innenfor er det kontorlokaler for dagtidsmannskapene og administrasjonen og videre innover er det felles kjøkken, spise- og oppholdsrom. Resten av første etasje består av vognhall, utrykningsgarderobe, pulververksted og grovdusj. I andre etasje finner vi et stort treningsrom, garderober for utrykningsmannskaper og feiere, samt møte- og undervisningsrom. 
 
10 prosent har hatt brannkurs 
Brannvesenet dekker i dag ca. 11 000 innbyggere og jobber målrettet med å forebygge branner i distriktet. Olsen forteller hvordan han føler at befolkningen har fått et mer personlig forhold til dem etter sammenslåingen. 
–    Feierne har «sine» egne bygg noe som gjør at eierne får en «egen» kontaktperson å forholde seg til. I tillegg samarbeider vi godt med mange av kommunenes institusjoner og borettslag med kurs i brannsikkerhet og fokus på hva de skal gjøre dersom en brann skulle oppstå. Vi reiser ofte ut etter henvendelser ifra borettslag og øver og trener i kjente omgivelser for dem. En gang var vi et sted hvor vi skulle bruke husbrannslangen til beboerne på øvelsen, da vi skulle sette på vannet viste det seg at kranen hadde stått stengt i over ti år og hadde irret fast. Det samme problemet fant vi i alle de andre leilighetene også, noe som understreker hvor viktig det er å minne folk på å arrangere øvelser i hjemmet og teste at det de har å hjelpe seg med faktisk fungerer, sier Olsen engasjert.

Han kan også dokumentere at over 10 prosent av kommunenes befolkning har deltatt på slike «brannkurs» de siste årene og anbefaler på det sterkeste andre brannvesen å gjøre det samme. Foruten feiing og boligtilsyn har de 72 særskilte objekter å følge opp i kommunene.

–    En annen utfordring er at vi også får inn tips fra publikum om ulovlige boforhold på ulike plasser i regionen. Dette er noe vi ser svært alvorlig på og mange ganger er det også vi selv som kommer over tilsvarende forhold når feierne er ute og jobber. Vi har ingen egne folk til å ta seg av slike saker, men vi forsøker så godt vi kan å informere eierne av bygget om å gjøre tiltak eller i noen tilfeller stenger vi bygget dersom det er for ille. Etter dødsbrannen i Drammen julen 2008, fikk vi mange telefoner fra folk som hadde noe dårlig samvittighet og ønsket å forhøre seg om råd for å bedre brannsikkerheten i sine utleieobjekter.   
 
Siden sammenslåingen i 2009 har også brannvesenet fått mye god omtale fra både presse og befolkning om at de er mye mer synlige og tilgjengelige n før. 
–    At vi nå er samlokalisert og har en større «base» enn hva vi hadde før hjelper jo til. I tillegg prøver vi å ha en mann på stasjonen på dagtid, det gjør jo at folk vet at de kan ta kontakt med oss eller komme hit når de måtte ønske, avslutter Olsen. 

Kompetent overflateredningstjeneste 
Det er stille i vognhallen, men støvlene og jakkene som henger klar og strategisk plassert ved bilene vitner om at innsatsmannskapene ikke er langt unna når alarmen går. 
–    Vi er fem mann på vakt i uka, også har vi en ekstra sjåfør på vanntankbilen i helgene. Pedersen viser meg rundt og forklarer ivrig om beredskapen.  
Spydeberg og Hobøl brannvesen hadde i fjor 156 utrykninger og Pedersen understreker viktigheten av å ha et godt samarbeid med nabobrannvesen, samt godt innarbeidede rutiner for mannskapene på vakt. Brannvesenet leier brannsjef fra Askim brannvesen, som også er en del av overbefalsvakta.

–    Askim brannvesen samarbeider vi forøvrig meget godt med, ved at de stiller med både tankbil, røykdykkere og lift dersom vi trenger det. Vi har også bistandsavtale med Nordre Follo brannvesen ved hendelser ved Tomter og i Tangen bru-området. Brannvesenet i Spydeberg og Hobøl har et dekningsområde med både industri, skog og trafikk. I tillegg har vi også mye vann og vassdrag i forbindelse med Glomma. Hendelser hvor mannskaper ifra Spydeberg og Hobøl brannvesen har måttet bistå med overflateredning og søk i elver har økt opp igjennom årene, og for noen år siden etablerte vi en godt strukturert overflateopplæring. Det ga grunnlaget for at vi i dag har en høyst oppegående og kompetent overflateredningstjeneste, som har bistandsavtale med flere brannvesen i indre Østfold.

En av «guruene» i prosjektet, Geert Olsen fra brannforebyggende har lagt inn mange timer med å få tak i alt av opplysninger om elver og bekker i regionen. Alt av informasjon fra dybde til strømningskart er samlet i en perm som blir med mannskapene ut. 
–    Dette er med på å gjøre arbeidet vårt lettere, samt at vi også har kartoversikt med rubrikkfelter som gjør at vi raskere kan få oversikt over de områdene vi har søkt og ikke søkt. Ved drukninger får vi bistand fra både Oslo brann- og redningsetat (OBRE) og Fredrikstad brann og redningskorps med redningsdykkere, et samarbeid vi er fornøyd med. Vi har også sett en tendens de siste årene hvor personer benytter seg av Glomma til å ta sitt eget liv. Bistand og søk etter savnede personer langs Glomma er dessverre mer og mer vanlig. I tillegg har vi observert klatrere som driver med «friklatring» på ulike plasser langs elva og når de havner ufrivillig i vannet, er det vår jobb å plukke dem opp, sier utrykningslederen. 
 
Godt utstyrt
Mannskapene i SHBV er engasjerte og alle har gjennomført grunnkurs i deltidsreformen. For de faste sjåførene har kommunen hjulpet til med å utdanne og dekke utgifter for utrykningsførerkort 160. 
–    Vi har faste sjåfører på bilene og disse har vi rekruttert med den tanke på at vi ønsket kompetente folk som vet og kan lastebil. Da det ble satt inn midler til innkjøp av ny tankbil, var ikke mannskapene redde for å bidra og de jobbet nærmest dag og natt på dugnad for å få bilen ferdig. Etter noen små justeringer hos Biltilsynet var bilen på plass i 2011. «Selvgjort, er velgjort» sier Pedersen og viser stolt frem doningen. 
 
Vaktmannskapene øver hver mandag kveld og de skal være drillet i både førstehjelp, hurtigfrigjøring og brannslukking. Tre store felt som utrykningsleder Pedersen vet man trenger både erfaring og faglig dyktighet for å lykkes med. 
–    Mine mannskaper har vært dyktige til å viderebringe erfaringer og kunnskap til de nye som kommer etter. Frigjøring fra kjøretøyer og bruk av hydraulisk verktøy ligger i margen i til gutta her, sier han stolt og viser frem noe av utstyret. 
Foruten hjertestarter og x-am 2000 finner han frem IR-kamera som er et av flere hjelpemidler de har med seg ut. Et fantastisk verktøy, hvis man bruker det riktig! Pedersen er svært fornøyd med midlene han og mannskapene har med seg ut på skadestedet, men skulle gjerne sett at deltidsutdanningen fikk et enda mer moderne preg.  
–    Mer fokus på måleutstyr, farlig gods, viftebruk, IR-kamera og livreddende førstehjelp i grunnopplæringen vil gjøre fremtidens deltidsbrannmann mer forberedt og kompetent på hva som vil møte vedkommende i hverdagen, avslutter en engasjert Pedersen. 
 
Spydeberg og Hobøl brannvesen er lite av størrelse, men når man blir kjent med menneskene på innsiden, tar de igjen størrelsen med å være både engasjerte, faglig dyktige og tilstedeværende for kommunens innbyggere! Tusen takk for et hyggelig og engasjerende besøk i Spydeberg og lykke til videre!

Newer Post

COMMENTS