Spiller tiden noen rolle?

Denne nyere forskning som det vises til er rapporten Real Fire Data som er utarbeidet av Stefan Sardquist fra Lunds Tekniske Høgskole i Sverige. Rapporten er en statistisk analyse av 307 branner i ikke- bolighus i London i perioden 1994- 1997.

Den ble laget for å undersøke muligheten for å bruke data fra reelle branner som en basis for å utvikle modeller for å forutsi resultatet av slokkeinnsatser. Parametere av spesiell interesse for å undersøke forholdet mellom den faren en brann utgjør og kapasiteten til brannvesenet, er utviklingen av brannen, brannvesenets innsats og den ytelsen aktive og passive brannsikringssystemer utgjør.

I London har man siden 1994 undersøkt større branner. I brannårsaksutredningene redevises brannårsak, oppdagelsesmåte, tid for oppdagelse, innsats og slokking, brannens størrelse og slokkeforløpet. Materialet fra 307 branner i offentlige bygg, forretningsgårder, skoler, sykehus, industribygg, hoteller og pensjonater har blitt brukt. Bolighus, hvor faren er størst for tap av liv i en brann, er ikke inkludert i rapporten. Kun brannspredning er målt i rapporten, ikke andre typer skader som røyk og vann.

Rapporten tar primært for seg fire faser av en brann:

• Tenningsfasen. Årsak til brannen og spørsmålet om den var tilfeldig eller overlagt.
• Oppdagelsen av brannen. Ytelsen til det automatiske brannalarmanlegget er av stor interesse her.
• Brannspredningen. Problem med deteksjon, respons- og slokketider samt brannspredningsforholdet.

Slokkeinnsatsen. Problemer relatert til behovet av slokkeutstyr samt ytelsen til automatiske systemer slik som sprinkleranlegg

En statistisk analyse har blitt gjort av dataen fra en database for å gi svar på spørsmål knyttet til dette.
Konklusjonen fra rapporten sier bla.:

• En tredjedel av brannene var påsatt.
• Halvparten av brannene ble oppdaget ved at noen så røyk eller kjente lukten av røyk.
• Brannalarmanlegget fungerte ikke i en femtedel av tilfellene.
• Noen sammenheng mellom brannskadens størrelse og innsatstid kunne ikke finnes i materialet. Det finnes altså ikke belegg i materialet for at en lang innsatstid skulle gi en stor skade.

Ved halvparten av brannene var brannens endelige størrelse lik med brannens størrelse ved oppdagelsen. Ved tre fjerdedeler av brannene ble den totale brannskaden like stor som den var ved brannvesenets ankomst. I disse tilfeller hadde altså brannspredningen blitt begrenset allerede før brannvesenet var på plass.
– Ved slokkeinnsatsene øker både den forbrukte vannmengden og den effektive slokketiden med roten av brannoverflaten. Det totale vannbehovet øker med brannoverflatens størrelse.
– Brannene ble slokket eller begrenset av det automatiske sprinklersystemet i 17 av 21 tilfeller.
 

Har alle tatt feil?

Ser man isolert på konklusjonene som Stefan Sardqvist gjør på basis av sin statistiske analyse, kan det se ut til at fagfolk innen brannmiljøet har tatt feil når man har vurdert innsatstider som en viktig faktor i arbeidet for å redde liv og verdier i en brann. Er det virkelig slik at innsatstiden har liten eller ingen sammenheng med antall omkomne i branner eller brannskadene, kan man se for seg en kraftig nedskjæring av mannskapsstyrker og brannstasjoner over det ganske land. En fremskrittspartipolitiker fra Horten hevdet sågar i debatten der at var samfunnsøkonomisk billigere om et hus brant helt ned fordi man sparte utgiftene ved nedriving og bortkjøring.

Imidlertid er det grunn til å stille spørsmål om i hvilken grad Sardqvist konklusjoner skal bestemme fremtiden. I 1995 lagde Høyskolen i Karlstad på oppdrag fra Räddningsverket i Sverige en forskningsrapport som het: «Tidsfaktorens betydning ved brannvesenets innsatser». Utgangspunktet var fra et samfunnsøkonomisk perspektiv å forsøke å finne ut hvor mye skadene kunne forventes å øke hvis innsatsen drøyde med fem respektive ti minutter.
Fem minutter skulle illustrere hva som skjer hvis en kommune erstatter en kasernert styrke med en deltidsstyrke. Ti minutter skulle illustrere hva som skjer hvis en brannstasjon blir nedlagt. Som underlagsmateriale ble det brukt norsk og svensk statistikk og brannvesenets rapporter om antall utrykninger og sammensetningen av disse. Det er altså i denne rapporten tatt hensyn til hele brannvesenets arbeidsområde, ikke kun et utvalg av branner som i Sardqvists rapport.

I beregningene har man tatt med alle typer utrykninger, også feilaktige og unødige, og man kom da fram til at det ble en skadeøkning på gjennomsnittlig kr. 27.900 pr. utrykning hvis innsatsen drøyer fem minutter og gjennomsnittlig kr. 55.000 pr. utrykning hvis man drøyer ti minutter. Det legges i rapporten vekt på at man ikke bare må se på de økonomiske verdier. Verdier som menneskers opplevelse av trygghet kan ikke måles i penger, og må telle med i et samfunnsperspektiv.
I USA råder filosofien om at man skal ha brannstasjoner nærmest på «hvert gatehjørne». Årsaken til denne desentraliserte formen er ønsket om korte innsatstider for å gi et best mulig resultat.

Våre forskrifter.

I 1997 fikk vi nye forskrifter om dimensjonering og organisering av brannvesen som angir krav til minste innsatsstyrker og til innsatstider. Vi rettet følgende spørsmål til Nils Øistein Rimstad, Trond Dilling og Jon Olafsen i Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern (DBE):

Går DBE god for disse påstandene om at innsatstiden ikke har noen betydning for skadens omfang i en brann?
Svar: Innsatstiden er selvsagt viktig både når det gjelder begrensning av skader og livredning. Men man snakker her om innsatstider under ti minutter. Etter ti minutter vil betydningen avta raskt.

Hvordan stiller DBE seg til ønsket om å omgjøre en kasernert styrke på 5 mann til kasernert styrke på 3 mann og i tillegg 2 mann på hjemmevakt?
Svar: DBE fraråder dette på det sterkeste. Vi krever at en fire- mannstyrke skal komme frem samtidig til brannstedet. Begrunnelsen for dette er først og fremst sikkerheten til mannskapene. Vi er redde for at en tre- mannsstyrke vil starte brann- og redningsarbeidet hvis de får melding om at personer er inne i en bygning. En røykdykkerinnsats skal ikke utføres med mindre enn fire mann på grunn av sikkerheten.

DBE kan imidlertid ikke nekte kommuner å ha 2 eller 3 mann kasernert, men det er kommunens ansvar at man ved oppstart av en innsats har minimum fire mann på skadestedet.
Angående saken i Borre viser DBE til forskriften om organisering og dimensjonering av brannvesen som sier at i tettsteder med mindre enn 20.000 innbyggere er det ikke krav til kasernert styrke. Men det er i tillegg et krav at risikobildet for kommunen skal vurderes i forhold til organisering av brannvesenet. Kravet til innsatstider er likt uansett om det er heltid- eller deltidsmannskaper i brannvesenet. Kommunene skal selv gjennom arbeidet med brannordningen bestemme hvilken organisering av brannvesenet de ønsker med bakgrunn i forskriftens krav.
DBE vil snart starte arbeidet med tilsyn og gjennomgang av vedtatte brannordninger. Man legger opp til en systemrevisjon hvor tre faktorer vil bli spesielt vurdert:

Risikobildet

– Forebyggende arbeid -hvordan er kvaliteten?
– HMS- arbeidet.
Man har sett så langt at mye bra har blitt gjort i arbeidet med brannordninger og i kommunene har man blitt nødt til å se på brannvernarbeidet med nye øyne. Resultatene viser at der hvor deltagelsen er stor, blir resultatet best.
Ellers uttrykker herrene stor skuffelse over at deltidsutdanningen er utsatt. Dette er ille sett fra DBEs side.
Svein Samuelsen, som leder Restverdiredning på vegne av forsikringsselskapene, tilbakeviser også påstanden om at innsatstidene er uinteressante. I restverdisammenheng er det også viktig at brannvesenet kommer tidlig fram og starter arbeidet med å redde verdier. Ved å starte restverdiarbeidet parallelt med slokningsarbeidet kan man redde store verdier som etter tid kunne blitt skadet eller ødelagt.
I klassifiseringsreglene fra forsikringsselskapene ser man også at tidsaspektet vektlegges. Forsikringsselskapenes Godkjennelsesnemd (FG) har anbefalt rabattsatser basert på avstanden til nærmeste brannstasjon:
 

Klasse A.

1. Brannvesen med forskriftsmessig brannordning vedtatt av kommunestyret.
2. Administrasjon bestående av brannsjef, varabrannsjef og ytterligere minst 1 overbefal i full stilling.
3. Kontinuerlig dreiende beredskapsvaktordning for overbefal.
4. Kasernert vaktlag med 10 eller flere utrykningsdisponible mannskaper.

Klasse B.

1. Brannvesen med forskriftsmessig brannordning vedtatt av kommunestyret.
2. Administrasjon bestående av brannsjef, varabrannsjef og ytterligere minst 1 overbefal. Minst 2 av overbefalet skal være tilsatt i full stilling.
3. Kontinuerlig dreiende beredskapsvaktordning for overbefal.
4. Kasernert vaktlag med 3 – 9 utrykningsdisponible mannskaper

Klasse C.

1. Brannvesen med forskriftsmessig brannordning vedtatt av kommunestyret. Ordningen må være iverksatt og lagt fram for DBE.
2. Administrasjon bestående av brannsjef, varabrannsjef og ytterligere minst 1 overbefal. Minst 1 overbefal skal være tilsatt i full stilling. Dersom dimensjoneringsgrunnlaget er større enn 14000 skal det være ytterligere en full stilling i brannvesenet.
3. Kontinuerlig dreiende beredskapsvaktordning for overbefal.
4. Totalt minst 16 mannskaper. Kontinuerlig dreiende beredskapsvakt for 4 eller flere mannskaper inkludert sjåfør/motorsprøytemaskinist.

Klasse D.

1. Brannvesen med forskriftsmessig brannordning vedtatt av kommunestyret. Ordningen må være iverksatt og lagt fram for DBE.

Publisert: 06-01-1999