For å komme dit vi er i dag har det vært mange involverte. Nokia Siemens Networks (NSN) har ansvaret for hele prosjektet og har selvsagt stått for utbyggingen og at nettet i dag er på plass i store deler av ABØ sitt distrikt (Østfold og Follo politidistrikt). Frequentis (FRQ) har hatt ansvaret for at kontrollrommet nå er ferdig montert her i ABØ og Fortek for at beslutningsstøtteverktøyet Vision nesten er ferdig konfigurert. I tillegg til leverandørsiden vil jeg rose alle deltakerne innenfor 110- sentralene, Brann Driftsorganisasjon (BDO) og brannvesen som med sin kompetanse har gjort at vi er der vi er i dag.
Den, som er nedlagt blant veldig mange, står det stor respekt av. Tidlig som sent, på engelsk som på norsk, har de stått på for at det produktet vi sannsynligvis alle en dag får i 110-sentralen og ute i brannvesen, skal være det beste prosjektet kan gi oss. Og sist, men ikke minst, alle de involverte i Direktoratet for Nødkommunikasjon (DNK) og i Direktoratet for Samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), som ivaretar prosjektledelsen og hver dag jobber sammen med oss for at dette skal bli best mulig.
Det skal ikke legges skjul på at det burde vært adskillig flere menneskelig ressurser i prosjektet, spesielt på brann, men her kan vi jo håpe at ting bedrer seg etter som prosjektet skrider frem.
Prøvedrift
Som første 110-sentral i landet setter Alarmsentral Brann Øst nå i gang bruk av nettet, og fra og med midten av februar 2009 ble de første ”friendly users” gitt tillatelse til å bli del av en ”prøvedrift” på nettverket. For at også operatørene på 110-sentralen skal kunne delta i denne fasen, har vi på kontrollrommet her i ABØ installert 2 av 4 ”fall- back”-terminaler på operatørplassene. Dette gir operatørene mulighet til å bli kjent med nettet og terminaler på et tidligere tidspunkt enn opprinnelig planlagt. Når vi nå starter opp, vil vi sikkert få erfaring på områder som dekning, talekvalitet, praktisk bruk m.m. Det ser jeg som meget nyttig, og erfaringene vil vi prøve som best vi kan å dele med dere i senere artikler.
Montasje av terminaler
For å kunne teste og ivareta både håndholdte og mobile terminaler, ble det gjennomført pilotmontasje av terminaler i ulike typer brannbiler tilhørende Mosseregionen Interkommunale brannvesen (MIB) ved årsskiftet 2008/ 2009. Arbeidet ble utført av Ferno Norden i Horten, som er tildelt kontrakten på montasje av alle terminaler i brannbiler. Evalueringen av denne montasjen dannet grunnlaget for tidsforbruk og monteringsløsninger når vi i begynnelsen av februar startet opp den endelige montasjen. I skrivende stund er alle brannbiler i MIB ferdigmontert med mobil terminal og klare for å delta som ”friendly user”. De går deretter, som det første brannvesen i ABØ sitt distrikt, inn som komplett bruker av det nye nødnettet – forhåpentligvis før sommeren 2009.
Brann Driftsorganisasjon (BDO) har den siste tiden stått på for at håndholdte og mobile terminaler skal være ferdig programmert til ”friendly users” og deretter til full bruk. De har koblet terminaler inn i nettet via MIBAS, programmert terminaler og lest fleetmap til den store gullmedalje. For de som ikke er bevandret i ISSI`er, K- nøkler, nye kallesignaler, nye statusmeldinger og programmering generelt, er det vanskelig å sette seg inn i hvilke utfordringer disse teknikerne har stått overfor, men så langt ser alt veldig bra ut. At nytt sambandsreglement først har blitt ferdigstilt så tett opptil oppstarten for programmering av terminaler, har vært en utfordring. Fleetmap og alle de tilhørende alias`er og ISSI`er baserer seg på de nye reglene for kallesignalene gitt i sambandsreglementet, og dermed har det vært vanskelig å programmere terminaler før ting har blitt avklart.
At nettet i all hovedsak virker, viser flere gjennomførte tester. Blant annet så har teknisk leder i BDO, Eirik Martin og undertegnede hatt en test på sambandet fra Larvik til Ski og vi hadde en samtale over nettet med god talekvalitet og go`følelsen av at nå nærmer ting seg mer og mer. Det har også vært en test hvor Politiets Data- og Materielltjeneste på Jaren, Justissektorens Kompetanse- og øvingssenter (JKØ) i Stavern, BDO i Moss og DNK i Oslo snakket sammen.
Fleksibel kontrollromsløsning
På kontrollromssiden her i ABØ har det også skjedd mye, siden alt av rack, servere og annet utstyr ble montert og ferdigstilt inne på vårt tekniske rom i midten av august 2008. I uke 6 og 7 ble all installasjon i sentralen sluttført, og vi har nå totalt fire operatørplasser montert og klargjort. En av de opprinnelige operatørplassene er nå kun forbeholdt nytt utstyr, og denne operatørplassen sammen med en midlertidig operatørplass er spesielt avsatt for bruk under SAT (site acceptance test). Disse to operatørplassene er plassert slik i sentralen at de kan bygges midlertidig inn, og dermed er muligheten for å gjennomføre SAT uten å påvirke den ordinære driften i noen særlig grad ivaretatt.
For å klare en overgangsperiode med gammelt og nye systemer, det vil si totalt minst 10 skjermer, har vi vært nødt til å etablere midlertidige løsninger på hver enkelt operatørpult. I ABØ er dette løst ved at det er montert en hylle over eksisterende skjermer, slik at de fem nye skjermene også står tilgjengelig for operatøren i transisjonsfasen – uten å påvirke muligheten for å bruke eksisterende utstyr fullt ut. Vi tror at dette vil fungere for ABØ, men her må hver enkelt 110-sentral finne egne løsinger ettersom det blir aktuelt.
Beslutningstøtteverktøy
Når det gjelder kontrollromsløsningen ”Vision” er det fortsatt noe gjenstående arbeid, selv om vi er tett opp imot å være ferdig. Alle grunnlagsdataene er produsert her i ABØ og dette har vært en enorm jobb. Selve konfigurasjonsarbeidet har i denne fasen blitt utført av leverandøren Fortek i tett samarbeid med ABØ, og det er gått mange e-mail og telefonsamtaler frem og tilbake til England for å komme dit vi er i dag. Som det komplekse beslutningsstøtteverktøyet ”Vision” er, har det vært mange overraskelser som har dukket opp- både for oss som 110-sentral og leverandøren Fortek. Tonen blant de involverte har vært at dette må vi finne ut av og klare å løse, samtidig som man skal prøve å ivareta det forhold at ”Vision ”skal dekke alle landets 110- sentralers behov.
Som eksempler på hva man har vært stilt ovenfor kan nevnes:
- Ulike forspenningstider til forskjellige tider av døgnet for deltidsmannskaper i de forskjellige brannvesen for alltid å kunne finne den nærmeste riktige ressurs til en hendelse.
- Dagkasernerte, døgnkasernerte og deltidsstyrker i skjønn blanding med de utfordringer det medfører.
- Ulike responser for hvert brannvesen til alle de 67- 70 ulike hendelsestypene verktøyet vil få. Noen vil sikkert si at dette er for mange, så tiden vil vise…
- Kontroll av kartgrunnlag med dekningsområder for hver brannstasjon og brannvesen opp imot virkeligheten.
- Etablere grunnlag for å produsere maler til vaktadministrasjon og utalarmeringsprosedyrer pr. brannvesen.
- Prioritering av hendelsestyper for å få best mulig grunnlag for å bruke nærmeste ressurs i tilfeller hvor mennesker og/eller dyr er i fare, men også sørge for at det ansvarlige brannvesen selv kan ivareta ”ufarlige” hendelser for de som ønsker det.
- Oversettelse av programmet til norsk og dermed også behov for å finne akseptable forkortelser av ord og utrykk.
I tillegg til noen av punktene ovenfor har det vært nødvendig å finne mange ”nye” løsninger på forhold norske 110- sentraler ikke har i sine beslutningsstøtteverktøy i dag, men som ”Vision” vil gi oss på 110- sentralene i fremtiden. Her kan nevnes innlegging av generelle prosedyrer knyttet mot hendelsestyper eller for eksempel områder i kartet, objektspesifikk informasjon knyttet mot adresse eller objekt, utarbeidelse av aksjonsplaner med mulighet for direkte ring til ett telefonnummer, hyperlink til bilder og /eller dokumenter m.m. Enkelte har sikkert muligheter for noe av dette allerede i dag, men med ”Vision” kommer alt i ett og samme verktøy, noe som bør gi operatørene en enda bedre hverdag.
Samarbeid på alle nivåer
Gjennom nødnettprosjektet har 110- sentralene i fase 0 kommet veldig tett innpå hverandre, og i fellesskap er det etablert Brann Driftsorganisasjon for fase 0. Jeg tenker da på Romerike 110, Oslo brann og redningsvesen 110, Asker og Bærum brannvesen 110, Søndre Buskerud 110 og Alarmsentral Brann Øst AS. Gjennom det tette samarbeidet vi har hatt med nødnettarbeid har vi nå ulike fora hvor vi til stadighet møtes, og vi samarbeider tettere en noen gang. Det er etablert samarbeid på alle nivåer i organisasjonene; teknikere som nå sammen skal programmere alle terminaler, felles opplæring av sluttbruker på kontrollrom og masse mer. Her er det bare å anbefale alle andre 110- sentraler til å nærme seg hverandre på et tidlig tidspunkt, og sette i gang samarbeid hvis de ikke allerede har det i dag.
I neste nummer av Brannmannen vil jeg følge opp videre hva som skjer i ABØ, og komme tilbake til de erfaringer vi har hatt med gjennomføringen av SAT og ”friendly users” på terminaler- i tillegg til den fremdriften som har vært siden sist.
Litt fagterminologi:
Fall-back terminal
Dette er en bordmontert terminal som skal være operativ selv om kontrollrommet faller ned/ut.
Det er en Tetra-terminal (radio) som er fastmontert på sentralen.
Fleetmap (Sambandsplan)
Ut fra denne skal alle brukere av Nødnett ha en egen ID. Man skal ut fra Fleetmap gi ID til de respektive ressursene i hver organisasjon – 110-sentral/brannvesen/stasjon etc.
MIBAS
Dette er Motorola sitt system. Alle terminaler som skal benyttes i nettet må først registreres i dette systemet. Hvis man ikke registrerer radioterminalen i MIBAS, vil man ikke få tilgang til nettet. Dette systemet gir også grunnlaget for fakturering.
SAT – Site acceptance test.
En test som gjennomføres på kontrollrommet for å sikre at produktet og funksjonaliteten er i samsvar med det som kontrakten sier.
ISSI – Individual short subscriber identity
Denne ID er unik for hver radioterminal.
COMMENTS