Siden det meste av den aktuelle strekning ligger i Stange, ble vaktlaget her alarmert. Umiddelbart etter ble også vaktlaget i Løten alarmert slik at de to vaktlagene kunne nærme seg ulykkesstedet fra hver sin kant. Vaktlaget på Hamar ble også utkalt med spesialbilen for akutt forurensning. Det viste seg at skadestedet var ved Ådalsbruk, lengst nord i det angitte området.
På skadestedet var det både av- og påkjøringsfelt, slik at vi på vårt oppmarsjområde hadde firefelts veibredde. Det smalnet litt av mot brua over Svartelva, som har utløp i drikkevanns-kilden Mjøsa. Det var overskyet, omtrent vindstille og 5 – 6 kuldegrader.
Ga nyttig informasjon
Da vi kom frem var ambulansen på plass. Ambulansepersonellet tok seg av sjåføren, som hadde kommet seg ut av bilen ved egen hjelp. Han var tilsynelatende uskadet. Sjåføren ble sendt til sykehus for nærmere undersøkelse. Før han dro, ga han brannvesenet nyttig informasjon om lasten og farene den representerte. Skadestedet ble raskt avstengt, slik at fremmed trafikk aldri var noe problem.
Sjåføren fortalte at bilens ene forhjul hadde punktert, han mistet styringen og bilen skar tvers over motgående kjørefelt, gjennom autovernet tett inntil brorekkverket og ned skråningen mot Svartelva. Førerhuset ble stående nede i elva, med isen nesten opp til vinduet, mens bakre enden av lasteplanet hang i brorekkverket.
Lekkasje av syre
Av fraktpapirene og sjåførens forklaring fremgikk at lasten var fire engangscontainere, hver med 1 250 kg salpetersyre (53 prosent). I tillegg var det 1,2 tonn natriumhydroksid (kaustisk soda) i pelletsform, pakket i 48 sekker på en pall samt 19 engangscontainere med tilsetningsvæske til diesel. Sjåføren opplyste at all den farlige varen var bakerst på lasteplanet. Det var vårt utgangspunkt da vi i samarbeid med politiets innsatsleder startet planlegging av bergingen. Videre undersøkelser tydet på at lasten sto inn mot førerhuset, mens en befaring helt fremme på brua viste at den farlige lasta lå ute på isen, ved siden av førerhuset og videre fremover. En av syretankene var knust og tom, to hadde lekkasje, mens en var tett, men sterkt deformert. Sodasekkene lå spredt på et forholdsvis lite område. Noen få av sekkene var hele.
Vi startet med et sperrebånd tvers over veien ca. 50 meter bak bilen for å skille mellom ytre og indre sone, mellom verneutstyr og ikke vern.
Tømmes der de sto
Syrecontainerne var så ødelagt at de ikke kunne heises opp, de måtte tømmes der de sto. Utfordringen ble da å få noe å pumpe syra over i. Via lokalkunnskap og bekjentskaper fikk vi sporet opp noen engangscontainere lik de som var brukt i transporten. De ble hentet, skylt og satt frem på brua, rett over skadestedet. For å utføre arbeidet kledde vi opp tre mann med utrykningstøy, pusteutstyr og overtrekksdrakt. To av dem skulle arbeide nede på isen, den tredje oppe på brua. I tillegg skulle tre mann med utrykningstøy og pusteutstyr bistå dem. Det viste seg at ”vinduet” i overtrekksdraktene dugget til slik at det ikke var mulig å bruke dem. Arbeidet fortsatte derfor uten overdelen. Etter ca. 2,5 timer hadde vi pumpet det vi kunne nå med pumpene. Containerne ble så heist opp med kranbil og slantene tømt over i de nye containerne. I en av containerne vi fikk tak i, tok vi ut plastbeholderen slik at vi fikk en kurv til å samle opp det vi fikk tak i av sekkene med lut. Vi antar at vi fikk berget ca en fjerdedel av syren, noe mindre andel av luten.
Et stykke ut i aksjonen kom en representant for transportøren. Han skaffet transport for det vi hadde suget opp og bisto i siste del av aksjonen. Han var til stor hjelp ved at han overtok aksjonen da vi anså at det ikke lenger var fare for liv, helse eller miljø, og resten var opprydding og bilberging.
Forurensning
Ulykken ble meldt til Statens Forurensningstilsyn og Fylkesmannens miljøvernavdeling. Vi så ingen effekt i å bruke kalk eller annet for å nøytralisere syren, fordi det vi ikke fikk berget hadde gått ned i et hull i isen. Om vi var heldige kunne jo også blandingen av syre og lut ført til en nøytralisering.
Senere undersøkelser har påvist noe skader på bunndyr. Endelig beskjed vil vi få først etter prøvetaking når isen er borte. På grunn av kulden var det lite avdamping og derfor ikke behov for evakuering. Beboerne i to bolighus ca. hundre meter fra skadestedet fikk beskjed om å holde seg innendørs i noen timer.
Erfaringer
Ulykker som dette er så sjeldne at alle gir nyttige erfaringer for å trimme beredskapen. Særlig for oss er det nyttig, siden vi fikk utvidet beredskapsområdet innenfor akutt forurensning til nesten hele Hedmark fra januar 2009.
På materiellsiden ser vi behovet for engangscontainere for omlasting av forurensende eller farlige væsker. De vil bli lagret slik at de raskt kan kjøres ut. Slike kan også inngå i skogbrannberedskapen til bruk ved slokking. Vi ser også behovet for pumper, og da heller flere enkle rimelige pumper enn èn kostbar kjemikaliepumpe. De enkle takler det meste og er rimelige å erstatte.
Vi har også hatt nyttige diskusjoner om instrukser og utrykningsrutiner. Med de korte avstandene vi hadde her, var det små problem. Desto viktigere er det å få med seg riktig personell og utstyr når vi må dra langt av gårde, for å unngå å dra på utstyr som allerede er tilgjengelig på skadestedet.
COMMENTS