Håvard Bakken «Brannmannen»
«Brannmannen» tok turen til Ullevål sykehus og snakket med tidligere smittevernoverlege for Oslo, nå seksjonsoverlege Terje Hoel. Vi ønsket å få greie på om dette er en begrunnet frykt, og en reell fare. Eller er dette sykdommer som er farlige, men vanskelig overførbare til oss som innsatsmannskaper? For en brannmann er det fort gjort å ramle av i svingene når en lege drar i vei med sine faguttrykk, som ikke akkurat brukes i dagligtalen for vår yrkesgruppe. Vi skal likevel forsøke å beskrive dette på en forståelig måte.
Når det gjelder disse blodbårne virusinfeksjoner som hepatitt B, hepatitt C og HIV, er det en hel kjede av uheldige omstendigheter som må oppstå for at vi skal kunne bli smittet, sier Hoel. De sykdommer vi omtaler her er virale sykdommer. Dette medfører jo da at tradisjonelle behandlingsmetoder, så som antibiotika, ikke vil være til noe hjelp. Selv om ikke antibiotika kan være til hjelp har det de siste årene kommet gode antivirale medikamenter. Det er også kommet vaksiner, men de dekker kun hepatitt A og B.
Smitte
Hva skal til for at vi i det hele tatt skal kunne bli smittet ? Det er jo flere ting som må henge sammen for at dette i det hele tatt skal kunne skje. Får du for eksempel forurenset blod rett på bar hud, er det i seg selv ikke noe farlig. Det må være en «åpning» i form av ett sår, rift eller lignende. Verken hiv- eller hepatittvirus kan trenge gjennom hel hud. Skulle du for eksempel skjære deg på glass eller på annen mate få ett sår stiller jo saken seg litt annerledes. Eller du er uheldig og stikker deg på en sprøyte med blod. Da først vil forurenset blod kunne komme i kontakt med ditt blod eller vev, sier Hoel. Forurenset blod er hovedsmittekilde, men andre kroppsvæsker kan også inneholde virus. Det være seg for eksempel spinalvæske, leddvæske, fostervann og sæd. Der finnes også kroppsvæsker som ikke medfører risiko for smitte når de ikke har synlig innhold av blod. Som eksempel kan nevnes; svette, tårer, morsmelk, spytt, nesesekret, ekspektorat (noe som er hostet opp), oppkast og urin. Avføring derimot kan være smittekilde for hepatitt A. Det sikrer man seg jo mot med god håndhygiene etter toalettbesøk, før matlaging osv.
Prøver
Er man påfort mulig HIV-smitte, kan det settes i verk forebyggende behandling med antivirale medikamenter. Hvis man har mistanke om hepatitt A eller B smitte, kan det også vaksineres i etterkant. Det gjelder da å komme raskt i kontakt med kyndig helsepersonell. Resultater så langt av denne type behandling har vist at det har en god effekt. Det første som gjøres etter mistanke om smitte er å ta en såkalt 0-prøve, dvs. at det tas en blod prøve fortest mulig for å sjekke status før smitten begynner å påvirke blodet. Videre tas det oppfølgingsprøver med jevne mellomrom opptil 1 år.
Sykdommen
Hva kan disse sykdommene forårsake ? HIV (human immunodeficiency virus) vil jo etter hvert kunne føre til at den smittede utvikler AIDS (acquired immune deficiency syndrome). Som alle er kjent med er dette en alvorlig sykdom, men regnes ikke i dag som dødelig i samme grad som for en del år siden. Dette skyldes de nye antivirale medikamenter som har kommet. Dette er kostbare behandlinger, men det dekkes jo selvfølgelig av trygdesystemet her i landet. Kort fortalt er det de hvite blodlegemene som angripes av vi ruset, og dermed settes kroppens naturlige immunforsvar mer eller mindre ut av spill. Vi vil da være lett mottakelige for et stort antall livstruende sykdommer. Det er til nå registrert ca. 21,8 millioner dødsofre av AIDS.
Hepatitt, også omtalt som leverbetennelse eller fra gammelt av gulsot, har ikke så dramatiske tall som AIDS. Verdens helseorganisasjon anbefaler at alle land tar hepatittvaksine inn i sitt barnevaksinasjonsprogram, dette er ikke gjort i Norge enda. Noe av bakgrunnen for det kan være at Norge er et av landene i verden som har minst utbredelse av hepatitt. Hepatitt B og C er alvorlige sykdommer som kan bli kroniske og på sikt medfore leverkreft. Fra man er smittet til sykdommen bryter ut, kan det ta flere måneder.
Vask
Behandling av forurenset tøy er et dilemma som dukker opp for oss. «Brannmannen» tok derfor også kontakt med vaskeriet på Ulleval sykehus, og forhørte seg om hvordan de gjør det. Det viser seg at deres vaskemetoder ikke er helt egnet for vårt utrykningstøy. De vasker nemlig alt tøy de får på 85° C. i 10 minutter. Anbefalingen vi i stedet fikk i fra tekstilforsyningen på Ullevål sykehus var å vaske tøyet på 60° C. i minimum 20 minutter. Danskene benytter visstnok denne vaskemetoden på alt sitt sykehustøy. Det en skal huske på når det vaskes tøy man har mistanke om at er forurenset på en eller annen måte, er å ikke bruke forvask. Årsaken til det er at forvasken ikke holder mer enn maks 30-40° C. Skyllevannet som da slippes ut av maskinen, kan være forurenset. Flammehemmende tekstiler skal heller ikke tilsettes syreholdige midler i skylleprosessen, ei heller mykgjøring. Det er heller ikke bra å bruke klor på flammehemmende stoffer.
Vaksine
Mot hepatitt A og B er det mulig å vaksinere seg på forhånd. Det er noe brannvesen bør tenke på, det ligger jo et klart ansvar på arbeidsgiver her, jfr. arbeidsmiljøloven. Når det gjelder hepatitt C og HIV er det foreløpig ikke noen godkjente vaksiner. Dette er som vi skjønner, svært alvorlige sykdommer, men med de rette forhandsregler kan vi sikre oss. Det er viktig at vi som redningsmannskaper håndterer dette profesjonelt, men ikke lager noe hysteri rundt det. Det er nok mange sider ved vår jobb som er atskillig mer farlig enn dette. Vel å merke når vi håndterer det på riktig og fornuftig mate.
Husk: Kunnskap Gir Trygghet!
www.brannmannen.no
Publisert: 05-09-2001 av Håvard Bakken
COMMENTS