Vi var alle sammen ganske spente. Informasjonen om hva dette gikk ut på var omtrent den samme som den dere har fått av å lese dette, men hallo vi forstår jo svensk!
Utgangspunktet for reisen var tro det eller ei ikke å slå svenskene denne gangen, men for å se om de hadde andre måter å løse oppgavene på, enn oss her på berget. Rett å slett for å lære.
Ved fremkomst til Skøvde dagen før konkurransene skulle starte, ble vi tatt vel imot av Dan Wargclou, som var en av initiativtagerne for dette SM.
Vi fikk en god time på oss til å plukke ut det utstyret som skulle brukes under konkurransen. Vi valgte det kraftigste frigjøringsutstyret til Lukas, det samme som vi har hjemme i Oslo. Tankegangen gikk i retning av at det muligens skulle frigjøres fra kjøretøy som var ”noe” nyere enn de to gamle vrakene uten dekk, som vi under ”treningsleiren” oppe hos Brødrene London hadde klippet i filler før avreise. Det utstyret vi plukket ut skulle således legges på et verktøypunkt inne i ”ringen” der konkurransen skulle foregå.
Deretter var det bare å reise av gårde til Redningsverkets egen skoleforlegning i Skøvde, her var det ikke små forhold for å si det på norsk. Innkvarteringen var upåklagelig med enerom og TV på rommet.
Dagen etter var konkurransedag og dagen åpnet med åpningstale av skolesjef Mona-Lena Becmann, som ønsket alle hjertelig velkommen, spesielt sine nordiske venner fra Oslo og Helsingfors.
Det skulle være trekning av hvilket lag som skulle begynne, og vi skulle i ilden som lag nummer 2 første dag, og lag nummer 1 andre dag. Så ”fint” tenkte vi, da rekker vi akkurat ikke å se hvordan de andre løser sine oppgaver, før det er vår tur. Dette var jo tross alt en ny konkurranseform for oss. Nok om det, holdningen og humøret var på topp, selv om vi begynte å ane presset. Sommerfugler i magen, tror jeg det heter. Selve frigjøringen fikk ikke vare lenger enn 20 minutter, da skulle den frigjorte pasienten ligge ferdig stroppet på en båre.
Grunnlaget for poenggivningen var en teoriprøve før innsats, paramedic Toms kartlegging av pasienten, Geirs lederegenskaper, og sist men ikke minst de fire ”musketerer” Tom, Torgeir, Morten og Øivinds frigjøringskunnskaper. Max oppnåelig poengsum var 87.
Vi ble hentet, utførte en teoriprøve og ble så plassert i VW transporter med igjen-teipete ruter så vi ikke skulle se objektet vi skulle frigjøre fra. Ved et signal skulle vi åpne døren og innsatsen var i gang…. Jøss! 150 tilskuere, tre TV-kameraer, fire inspektører og to nesten nye Volvo S 60er som sto i hverandre. Det er da du sier til deg selv; ta deg sammen, dette kan du! Etter 18 minutter og 20 sekunder var pasienten på båre ferdig stroppa. Vi var kjempefornøyd, dette hadde gått bra med 58 poeng av 87 mulige. I Gøteborgposten dagen etter sto det: Norske reddare kan bli Sverigebest. Ja ja vinner vi så vinner vi, tenkte vi.
Måtte bli bra!
Neste dag var scenarioet fastklemt traumepasient med 180 i puls og respirasjon på 60 i minuttet. Oj her haster det! Pasienten var frigjort og ferdig stroppet på båre etter 9 minutter. Teoriprøven hadde gått bedre enn dagen før så dette måtte bli bra, hva? Men vi fikk kun 51 poeng noe som kan kalles slakt for vi hadde glemt noe vesentlig, nemlig det svenskene kaller
”ordning og reda”. Og vi som trodde at det hastet med å få pasienten til sykehus, han var tross alt dårlig! Til sammenligning for den glade leser så fikk de nybakte svenske mesterne Falkenberg Rescue Team, full poengpott på samme oppgaven selv om de brukte 18 minutter og 30 sekunder. Men herregud for en orden disse gutta hadde, her var de proffe.
Den store forskjellen
I Sverige er det ”ordning og reda” på alt, også livreddende innsats. Blant annet ble bilruter helteipet før de ble knust og tatt ut og alle skarpe kanter ble dekket til. Alle glassrester ble feid under bilen før pasienten ble tatt ut og bobleplast ble brukt til beskyttelse av pasient. Selv om pasienten står i høysetet der også, snakker de om den gyldne timen. Vår praksis fra Oslo er at det ikke bør gå over 20 minutter fra det smeller til pasienten er på sykehus. Da går kurven rett i været. Svenskene har knapt hørt om hurtigfrigjøring, men de kommer nok for fullt om noen år. Svenske brannmenn er utrolig flinke og opptatt av sikkerhet, men når føringene til frigjøringen sier den gyldne timen da er spørsmålet om fokuset på sikring blir for stort i forhold til frigjøringen. Vi nådde dessverre ikke opp i konkurransen (kom sist), men forutsettingene var nok ikke helt like, for vi trodde det hastet.
Vi vil med dette takke svenskene for et fantastisk opphold og arrangement, hvor ingenting gikk galt, alt gikk på skinner,
Falkenberg Rescue Team, lykke til i VM 2006.
COMMENTS