– Det er ikke bra om slokkevann kommer ned i grunnvannet, men skum er verre fordi det vasker ut og fører med seg miljøfarlige stoffer ved en brann. Det sier miljøkjemiker Anna Kärrman ved Universitetet i Ørebro, som på oppdrag fra Kjemikalieinspeksjonen og MSB har analysert et tyvetalls av de brannslokningsskum som er på markedet.
Miljøeffektene av skum har vært debattert lenge, men i Sverige fikk man ennå større fokus på det etter en brann i januar i år hvor skum forurenset drikkevannet. Brann- og redningstjenesten i Norrhälsinge benyttet sitt CAFS-anlegg til å legge på skum både på bygningen det brant i og på nabobygningen. De brukte først A-skum, men da det var tomt gikk de over til å bruke B-skum, som er ment å brukes på væskebranner. Etter innsatsen begynte det å skumme i vannkranen til en av naboene. Det er B-skummet som inneholder de høyflourerte stoffer som forurenset drikkevannet som fortsatt ikke kan brukes.
Miljøkriminalitet
Redningssjefen i Norrhälsinge, Lennart Juhlin uttaler til Tjugofyra7 at de benyttet skum for å redde nabobygget.
– Ingen hadde opplyst oss om at vi ikke skulle bruke B-skum til annet enn væskebranner og at det inneholder farlige stoffer. Nå har vi blitt mer forsiktige og vet hva det skal benyttes til, men vi har ikke fjernet det, sier Juhlin.
Saken med det forurensede drikkevannet har ført til en debatt i Sverige om hvilket ansvar brann- og redningstjenesten og kommunen har i forhold til miljøkonsekvensene etter brannslokking. Naboene som har fått sitt drikkevann ødelagt har levert en anmeldelse om miljøkriminalitet. Ifølge statsadvokat Stig Andersson kan det være å betrakte som uaktsom miljøkriminalitet når det i det her tilfellet ble benyttet B-skum.
PFOS
Negative miljøkonsekvenser av brannskum har vært kjent lenge. Skummet som ble brukt på flyplasser inneholdt tidligere PFOS, som nå er forbudt. Øvelsesplasser, hvor dette ble brukt har blitt gravd opp i ettertid for å sanere det miljøfarlige stoffet.
På markedet i dag finnes et stort antall B-skum som inneholder høyflourerte stoffer. Kärrman har analysert erstatningsmidlene og forklarer:
– Felles for alle produkter på det svenske markedet er at de inneholder såkalte flourerte telomersyre. Disse omvandles i naturen og sluttproduktet blir et ekstremt stabilt høyflourert stoff som er meget langlivet.
A-skum inneholder ikke flourstoffer, men Kärrman sier de også ha negative miljøeffekter:
– De har den effektive vaskeeffekten og det er ikke en god egenskap i denne forbindelsen. Hvis A-skum kommer ned i grunnvannet sammen med forbrenningsprodukter, så er det et like stort miljøproblem som med B-skum. Grunnvannet er sterilt og det finnes ingen mikroorganismer der som kan bryte ned kjemikaliene.
Som miljøkjemiker ønsker hun at man stopper med å benytte høyflourerte stoffer og at brann- og redningstjenesten går over til alternativer som gir så lite slokkevann som mulig.
Tester
I studien ble det gjennomført branntester av hva som skjer ved høye temperaturer med ulike teknikker; vann, CAFS-system og skjærslokkere. Skjærslokkeren ble også testet med vann og tilsetningsmiddel som inneholder organiske salter. Det ble lagt stor vekt på å få branntestene eksakt like fordi man ønsket å vurdere teknikken.
Det var store forskjeller både i hvor mye slokkevæske som ble brukt og hvor mye slokkevann som ble dannet. Når man brukte bare vann med vanlig strålerør til å slokke brannen gikk det med 120 liter. Skjærslokker med vann og tilsatsmiddel krevde 20 liter.
– Ved alle forsøkene, utenom med skjærslokker med tilsetningsmiddel, var det igjen slokkevann i oppsamlingskarene. Hvis slokkevæsken kan brukes så effektivt at det er minimalt med slokkevann igjen så er det veldig bra for miljøet, sier Kärrman.
Forsøkene analyserte også dannelsen av biprodukter i røykgassene og soten for å se om det ble det dannet ulike stoffer avhengig av teknikken.
– Det var ingen veldig store forskjeller, men når vi benyttet skjærslokkeren med tilsetningsmiddel så lå det lavest når det gjaldt dannelsen av stort sett alt vi målte. Det gir en indikasjon på at når man slokker raskt så dannes færre forbrenningsprodukter.
Kärrman mener det viktigste er å ikke få kjemikalier i vassdragene. Derfor kan det noen ganger være bedre å la det brenne enn å risikere lekkasje av slokkevann til vassdrag.
– Man kan alltid diskutere om det er bra at alt forbrennes, går opp i luften og regner ned et annet sted, men hvis vi skal velge mellom pest og kolera så er punktutslipp i vassdrag og i grunnvannet det absolutt verste, uttaler Kärrman til Tjugofyra7.
Hva gjøres i Norge?
Skum brukes i langt større grad enn tidligere i Norge. Spesielt har CAFS-anleggene blitt populære. Hvilke tanker gjør brannvesen seg rundt miljøpåvirkningen av skum – har man begrensninger på mengde eller hvis det er i nærheten av vassdrag?
Trond Pedersen er varabrannsjef og leder beredskap i Lillehammerregionens brannvesen. De var blant de første i Norge med CAFS-system og bruker skum jevnlig til brannslokking.
– Vi registrerer debatten som går i Sverige om negative miljøeffekter av skum og vurderer selv om vi bør lage rutiner for bruk av skum for å unngå situasjoner hvor skum kan forurense vassdrag eller grunnvann. Så langt har vi forholdt oss til datablader og til leverandøren av skumvæske som mener miljøpåvirkningen ikke er farlig med den skumvæsken som brukes til våre OneSeven-anlegg. Men i forbindelse med at vi nå skal etablere et nytt øvelsesområde var vi i kontakt med kommunens miljøavdeling og de var såpass bekymret for bestanddeler i skumvæsken at de krever oppsamling av slokkevæsken vi bruker der.
– Vi bruker skum både i førsteinnsats og til røykdykking og har tenkt at den påvirkningen vi har på miljøet er begrenset så lenge det er på ulike steder hver gang. Vi har også B-skum, men dette har vi så langt ikke brukt, sier Pedersen.
Må se helheten
Johan Stokkeland er varabrannsjef og leder beredskap i Follo brannvesen som har CAFS-anlegg på flere av sine biler.
– Vi registrerer debatten og tenker at vi må ikke bruke skum mer enn nødvendig. Samtidig er effekten av skum så god at vi må se helheten her. Vi har brukt CAFS både i tunnelbranner og til bygningsbranner med stort hell. Skumanleggene gjør at vi kan bruke mye mindre slokkevæske enn om vi skulle brukt bare vann. Miljøpåvirkningen blir dermed liten ved at en begrenset mengde skum brukes ett sted en gang.
Bruk skummet effektivt
Daniel Apeland leder firmaet Nordic Fire & Rescue Service som leverer One Seven-skumsystemer.
Med bakgrunn i hendelsen i Sverige hvor skum gikk i drikkevannet, hva sier dere til kundene om bruken av skum?
– Vi har alltid sagt at B-skum bare skal benyttes på væskebranner og vi forventer at brannvesen har grunnleggende kunnskaper om slokkemidler og bruken av disse. Samtidig så mener også vi at bruken av skum skal begrenses. Poenget er at man bruker skummet mest mulig effektivt slik at mengden slokkevann etter brannen er så liten at det ikke blir noe avrenning fra objektet. Et eksempel er Stockholm brannvesen som anslo at de tidligere brukte opptil 1500 liter vann på å slokke en bilbrann. Det medførte problemer i renseverket med avrenningen. Nå bruker de CAFS-anlegg og begrenser bruken av slokkevæske til 150 liter med minimal avrenning. Det bør være hovedfokus at avrenning fra brannobjekt er minst mulig og det oppnår vi med riktig bruk av skum, sier Apeland.
Vurderer fortløpende
Brannmannen spurte Miljødirektoratet om hvilke tanker de gjør når det gjelder bruk av slokkeskum. Sjefingeniør Audun Heggelund svarer:
– Det er fylkesmannen som er forurensningsmyndighet for brannøvingsaktiviteter. Det gjelder både kommunale aktiviteter og aktiviteter ved flyplasser og øvingssentre, med unntak av Gardermoen, som ligger hos Miljødirektoratet. Miljødirektoratet (tidligere SFT) utarbeidet i 2000 en veileder til fylkesmannen for regulering av brannøvingsaktiviteter etter forurensningsloven paragraf 11, men den omfatter ikke bruk av fluorholdige slukkemidler. Vi er imidlertid godt kjent med problematikken og vurderer dette fortløpende. Fra vår side er vi bekymret for persistente stoffer som akkumuleres i naturen. PFOS er i dag forbudt, men var mye brukt i brannskum tidligere. I dag finner vi dette stoffet igjen overalt i miljøet. De alternative høyfluorerte stoffene er gjerne like lite nedbrytbare som PFOS. Vi er bekymret for virkningene slike stoffer kan ha dersom konsentrasjonene får bygge seg opp i miljøet gjennom omfattende bruk i brannskum. Vi ønsker derfor at bruk og spredning av brannskum med innhold av høyfluorerte stoffer begrenses til et minimum. Oppsamling på øvelsesplasser kan være et effektivt tiltak for å begrense spredning. Det er imidlertid forskjell på øving og slukking av en reell brann, og i spesielle tilfeller kan det vurderes om fluorholdig brannskum er nødvendig.
COMMENTS