18
Scenarioet var et utslipp av kjemikalier på en kjemikalietanker som lå utenfor Slagentangen i Vestfold. Tankeren på 17000 dwt var 144 meter lang og 23 meter bred.
Bergen brannvesen stilte med 9 ni mann mens Oslo Brann- og redningsetat hadde 8 mann. Halvparten av styrken ble hentet med Sea King-helikopter og trente nedfiring på KV Nornen, mens den andre halvparten rykket ut fra KV
Nornen til kjemikalietankeren.
Bergen og Oslo har også tidligere trent flere ganger på kjemikalieuhell på skip, men dette var første gangen man hadde en kjemikalietanker å trene på.
Viktig å bli kjent med hverandre
Dagen før øvelsen hadde mannskapene teoridag sammen med Kystverket hvor de gikk gjennom rutiner og utstyr og i tillegg ble godt kjent med hverandre. Morten Wigum fra Bergen brannvesen og Magnar Finholth fra Oslo Brann- og redningsetat var RITS-ledere på øvelsen. De er godt fornøyde med utbyttet av øvelsen.
– Jeg følte at vi hadde god situasjonsforståelse og god samhandling. Vi fikk avklart hvilket stoff som lakk ut og mengden så vi følte vi hadde kontroll. Kommunikasjonen med skipet var dessuten god, noe som er helt avgjørende, sier Wigum.
– Utfordringene er at utstyret har begrenset brukstid, noe som krever backup eller raske evakueringsmuligheter fra skipet, sier Finholth.
Begge er enige om at det er viktig å møtes for å kunne kjenne hverandres utstyr og rutiner bedre.
Øystein Tviberg er fagansvarlig for RITS i Bergen brannvesen. Hvilke utfordringer og forbedringspunkter så han etter øvelsen?
– Dette er en miljøinnsats som kan være krevende og langvarig. Lang brukstid på verneutstyr er derfor viktig for å kunne jobbe trygt i disse omgivelsene. Andre utfordringer er entringsmåter på store skip som kan være vanskelig med mye utstyr som vi trenger å få om bord. For å bli bedre trenger vi flere samøvelser som denne. Trening på å sette organisasjonen, all logistikken rundt innsatsen og å sikre at innsatsen skjer på en sikker måte, er momenter vi kan trene mer på.
Fra Oslo Brann- og redningsetat var Nicklas Helgstrand øvingsleder. Han mener samvirket fungerte godt.
– Vi hadde en felles situasjonsbilde og de sammensatte lagene fungerte godt. På utstyrssiden skal vi i Oslo vurdere å kjøpe inn Nordkapp-draktene som Bergen brannvesen bruker under RITS-innsatser. Dette har også tidligere vært et tema, men draktene er nå forbedret og det vil spare oss for mye ekstra utstyr hvis vi bare har en drakt å bruke under transport og i brann. Vi må også skaffe eksplosjonssikkert utstyr slik Bergen brannvesen har, sier Helgstrand.
Avtalen løper videre
Pilotprosjektet er nå avsluttet, men Kystverket ønsker å videreføre avtalen med Bergen brannvesen og Oslo brann- og redningsetat. De to brannvesen får årlig 500.000 kroner hver av Kystverket som skal gå til øvelser og kurs. Alt utstyr dekkes av Kystverket.
Lars Petter Wilson er ansvarlig i Kystverket for avtalen med Bergen og Oslo.
– Vi er meget fornøyd med samarbeidet som fungerer veldig godt og derfor må dette fortsette. Fra Kystverket sin side er det ikke konkludert med om avtalen skal inkludere flere brannvesen, men fra vår side i prosjektet anbefaler vi Bergen brannvesen og Oslo brann- og redningsetat. Vi må imidlertid vurdere behovet for en beredskap i nord. Det som kunne vært interessant er å diskutere et scenario i nord og vurdere en øvelse for å teste ut hvordan vi løser dette med dagens beredskap.
– Slike innsatser er ressurskrevende med mannskap og mye logistikk, og vi ser helt klart verdien av realistiske øvelser. Som ansvarlig vil vi i Kystverket fortsette med dette, sier Wilson.
COMMENTS