Skumisolering

HomeDiverse

Skumisolering

8.april ble jeg invitert til København på et seminar om isolasjon og brann. Den siste tiden har bruken av skumplast som isolasjon økt og dette ble hovedtemaet. Seminaret ble holdt av Rockwool som er en av de største produsenter av mineralull.

Med samfunnets fokus på energieffektivitet blir det stadig høyere krav til isolasjon i dagens bygg. På få år kan en se at ytterveggene i nybygg nå har fått dobbel tykkelse for å få plass til mer isolasjon. Med en slik økning er det naturlig at byggebransjen ser mot rimeligere alternativ enn de tradisjonelle mineralulltypene fra Glava og Rockwool. Skumplast har svært gode varmeisolerende egenskaper, lav vekt og høy trykkfasthet. I tillegg er prisen ca. halvparten av mineralull. 
I Norge har vi brukt mye skumplast i kjellergulv med overdekning, men vi ser nå en økning i bruken av skumplast andre steder i byggene. Så, hvilke typer skumplast har vi og hvordan blir de brukt i moderne bygg? 

XPS (Ekstrudert polystyren) -har mye til felles med EPS, men er mer egnet til bruk i svært fuktige omgivelser. Blir ofte levert som lyseblå, trykkfaste plater.

PUR (Polyuretan) -blir brukt til blant annet fugeskum og kjerne i byggelementer. Ved brann avgir PUR/PIR mindre røyk enn for eksempel isopor, men røyken er til gjengjeld svært giftig. Det utvikles både blåsyregass og Nox. Har omtrent samme energiinnhold som fyringsolje.

PIR (Polyisocyanurat) -er en videreutvikling av PUR og ligner mye, men tåler høyere temperatur enn PUR. Noen typer kan forkulle og virke brannhemmende.

Sandwichelementer er en konstruksjon som blir mer og mer populær. Her får en plater med et skall av for eksempel metall og en kjerne av skumplast. Disse har falser og kan blant annet brukes til enkelt å sette opp ferdig isolerte vegger.

”ETICS ” er en forkortelse for utvendig varmeisolering. Her kan det brukes EPS som blir dekket inn med et tynt lag ubrennbart materiale.
Skumplast som isolasjon er billig og effektivt, men bør vi begrense bruken av det? De fleste av oss er nok komfortable med at det blir brukt som kjerne i betongkonstruksjoner eller nedstøpt i kjellergulv. Men hva mener vi egentlig om skumplast som kun er tildekket med et tynt lag av puss, gips eller metall?

Mange dystre eksempler
Seminaret ble avsluttet med et besøk til DBI(Danish Institute of Fire and Security Technology) Der var vi vitne til en standard test av en type sandwichelement. Det er flere aspekter ved testing av slike nye byggekonstruksjoner som er verdt å merke seg. En standardtest for å få produktet godkjent i EU foregår i hovedsak slik. Et rom blir innredet med en type byggemateriale og så utsatt for en ”søppelbøttebrann” i rommets hjørne i 10 minutter. Etter 10 minutter økes belastningen til en lenestol i brann. Det som er kriteriet for å få produktet godkjent er at det ikke skal bli en overtenning i rommet i løpet av en viss tid. Det blir ikke tatt hensyn til om rommet blir fylt med blåsyregass etter to minutter (akkurat det skjedde faktisk i dette tilfellet!) Det som også viser seg i praksis er at ved en større brann med mye energi, blir utfallet annerledes enn i laboratoriet.

Det finnes mange dystre eksempler fra utlandet med store branner som tar liv og der isolering med skumplast har vært en vesentlig faktor. Et eksempel fra Norge er storbrannen fra 2007 i Hole. Vik Torg besto av tre store bygninger der det var brukt sandwichelementer bestående av et gipsskall og en kjerne av polyuretan. Bygget hadde i tillegg store loftsrom uten brannskille samt kledning av treverk. Det var polyuretan i både yttervegger og himlinger. Brannen stoppet ikke før den nådde et brannskille bestående av en vegg med gips og steinull.

Tenke annerledes
Undertegnede mener at det er noe grunnleggende feil når vi begynner å lage ”brannsikre” konstruksjoner bestående av svært brannfarlige komponenter. Dersom en ser på elementene som ble brukt på Vik Torg så er jo disse tilsynelatende ubrennbare. Overflaten av elementene er jo av gips og ikke brennbare i det hele tatt. Men inni elementene er det skumplast som utvikler svært giftige gasser og som har like mye energi som fyringsolje. 
Bør vi forby utstrakt bruk av skumplast som isolasjon? Etter mitt syn bør vi være konservative på området, se på hvilke hendelser det har vært i andre land og ikke bli blendet av spesialtilpassede tester i laboratoriet.

Dersom det blir slik at vegger, tak og fasader har svært brennbare stoff bygd inn i konstruksjonen må vi som brannmenn begynne å tenke annerledes enn det vi har gjort hittil. Et eksempel kan være en brann i Beijing som startet på taket av et høyhus og spredte seg nedover. Et annet eksempel kan være en brann som oppstod i en russisk fabrikk. Den spredte seg raskt til taket som var isolert med skumplast. Til tross for egne brannhydranter, automatisk sprinklersystem og et eget brannvesen på 67 mann hadde brannen spredt seg til 8000m2 i løpet av 20 minutter. På litt over 2,5 timer hadde hele taket brent. ”Monsterfabrikken” hadde en takflate på 420.000 m2!

Med kommersielle interesser er det jo naturlig at produsenter av skumplast sier at deres produkt er sikre, mens for eksempel Rockwool står på den andre siden og sier det motsatte. Vi som brannmenn kan stå som en uavhengig part i denne diskusjonen og ha fokus på sikkerhet uten tanke på ulike produsenter og kostnader. 
Jeg avslutter med et bilde fra Shanghai i 2010, der en 28 etasjers bygning tok fyr. Det begynte med at noe som kan sammenlignes med et stillasnett tok fyr, for så å sette fyr på fasadeisolasjonen. Her var det et pågående arbeid med å etterisolere bygningen fra utsiden. PUR ble sprøytet på fasaden og dessverre ble det brann her før det var dekket til. 58 personer omkom.

COMMENTS