Brannordning og budsjett knyttet sammen
Lederes mangel på respekt for lover og forskrifter er det som skremmer oss i denne saken. Vi har en brannvernlov som skal regulere og sette standard for sikkerhetsnivået i våre kommuner. Skal man følge Ørns resonnement , må vi først endre loven slik at kommunene selv kan bestemme at det er deres økonomi som skal bestemme nivået. Ifølge brannvernloven er brannsjefen forpliktet til å sørge for at brannordningen blir oppfylt.
Et blikk på tiltalen som er tatt ut mot Oslo kommune i den såkalte Årvoll-saken, viser at bl.a. manglende respekt for brannordningen førte til bøtelegging. Men det virker som noen lederes holdninger er: Går det så går det. Vi får akseptere at det går noen liv i ny og ne, det er for slitsomt å kjempe mot sparesugne politikere og rådmenn.
Ikke så trøstesløst
Livet kan være herlig, også for en brannmann. De muligheter Ørn beskriver som f.eks. fysisk trening vil jeg betegne som forutsetninger for å kunne gjøre en god jobb. Og det er det som er vårt mål. Vi vil påvirke og kontrollere våre forutsetninger for å lykkes i vår virkelighet.
Det er også skremmende at det er fagforeningene som alene er pådrivere for å opprettholde moralske holdninger til vårt lovverk. Det handler ikke bare om økonomisk filosofi, men også moral og etikk. Kommunale etater skal være et forbilde i å håndheve og følge lover og regelverk. Hvorfor bruker ikke Ørn lovverket som verktøy for å få bevilget de pengene som skal til for å opprettholde brannordningen på et ønsket nivå?
Brannkorpsforeningen i Trondheim har bevist at det går an å informere beslutningstagere, gjennom å vise til sikkerhet for innbyggere og ansatte, slik at de kan ta riktigere beslutninger. En skarve fagforening med engasjement for egen og innbyggernes sikkerhet klarer det som ledelse og rådmenn ikke klarer. Det handler i bunn og grunn om forskjellige filosofier og kanskje kunnskap om innsatspersonellets arbeidssituasjon. Objektiv informasjon om konsekvensene ved å redusere brannordningen ble brukt. Det ble mottatt og forstått av beslutningstakerne.
Vi har undervurdert politikerne, for de er istand til selv å fatte rasjonelle beslutninger på bakgrunn av informasjon.
Hadde bystyret valgt å gå inn for rådmannens forslag for en reduksjon av brannordningen i forhold lovverket, måtte selvfølgelig fagforeningen følge denne virkeligheten. Vi hadde bare vært forpliktet til å fortelle byens innbyggere at ”virkeligheten” blir at de med en slik ordning vil få en tilfeldig sikkerhet. Sommerferien og elgjakta vil være en ugunstige perioder å ringe 110 for hjelp.
Så godt vi kan, med de midler vi har
Brannmenn har den grunnfilosofien at vi må gjøre vårt beste, mer er det ikke å hente, og det kan vi leve videre med. Men vi vil og vi tror at vi kan påvirke ”virkeligheten”.
Om brannsjefen finner situasjonen uforsvarlig er det vel hans plikt som fagleder å si ifra om det, jmf. Brannvernloven §8. Om det å stille sin plass til disposisjon oppfattes som en trussel eller løfte, er vel avhengig av om hvordan hans laden og virke som brannsjef blir oppfatte av andre.
Jeg vil oppfordre alle brannmenn til selv å være premissettere. Ikke la svake øyeblikk influere vår virkelighet, og jobb for en virkelighet som vi kan være med å påvirke og leve med. Både som innsatsmannskap og som borgere i en kommune. Det er viktig at iallfall vi har vår basis i god etikk og moral, og ikke lar sparesugene premissettere bestemme ”virkeligheten” vår.
Publisert: 05-09-2000
COMMENTS