9. april kl. 20.00 ble Kvinesdal brannvesen oppringt fra 110-sentralen og bedt om å ta kontakt med en grunneier fra gården Braudeland på Kvinesheia. Grunneieren var urolig for en skogbrann som begynte å true et av hans flere plantefelt som lå i nærheten av hans våningshus. Han ønsket overordnet vakt tilstede for å vurdere situasjonen. Brannsjefen som hadde befalsvakten denne kvelden, rykket straks ut for å se på forholdet. Etter samtaler med grunneieren og en befaring innover i skogsterrenget ble det fort konstatert at brannmannskaper måtte utkalles for å slukke brannen. Klokken 20.50 ble halve styrken på Kvinesdal brannstasjon, det vil si ti mann, utalarmert.

Litt senere ble resten av styrken alarmert slik at det var ca. 20 brannmannskaper i arbeid fra klokken 23 og utover natten. I tillegg kom lokalkjente grunneiere til. Spesiell god nytte hadde man av en av dem som med sin 6-hjuls motorsykkel fraktet mannskaper og materiell inni i det meget uframkommelige og vanskelige terrenget. Brannvesenet hadde utover onsdagen observert røykutvikling i dette heiområdet, men antok at dette var et mindre forhold som grunneierne selv hadde kontroll over.

Da brannsjefen ankom Braudeland var han helt uvitende om at skogbrannen sannsynligvis allerede hadde pågått i flere timer før det ble tatt kontakt med brannvesenet. De som sannsynlig hadde drevet på med bråtebrenning hadde mistet kontrollen fullstendig og selvsagt også latt være å melde fra om dette. Brannvesenet satte først i gang slokking på den såkalte «serfronten» som etter hvert hadde en utstrekning på 1,5 km. Man prøvde å stoppe brannen der terrengforholdene lå tilrette for det. En bekk og en veg ble her den fornuftige kampsonen. Samtidig med at dette slokkingsarbeidet pågikk, innløp det melding om at det også var flere store branner på en nordlig og en østlig front.

Trengte assistanse

Det ble også rimelig fort klart at brannvesenet ikke kunne håndtere denne brannen alene og tilkalte derfor Sivilforsvarets FIG – gruppe i Lyngdal for å sikre bygningene på to gårder som lå i brannomradets ytterkant og som til tider var svært truet på grunn av vindretningen. Samtidig ble det sendt ut mannskaper på nordsiden og østsiden for å sjekke brannutviklingen.
Utover natten stilnet vinden og brannen avtok kraftig i intensitet. Gården Braudeland med store plantefelter like inntil husene syntes å være utenfor fare. De fleste brannmannskapene tok derfor også en velfortjent pause fra klokken 04.00. Det ble likevel foretatt patruljeringer rundt det 25-30 km2 store heiområde for å kontrollere utviklingen av brannen.Selv om en hadde rimelig god oversikt over hva som skjedde i det ytre brannområdet hadde en ingen anelse om hvordan det brant inne i området. Dette er et heiområdet som er svært kupert og hvor det ikke finnes veger. Brannsjefen vurderte det også slik at brannen inne i brannomradet matte få lov til å leve sitt eget liv. Det ville vaære for risikofylt å sende inn folk på grunn av merket, terrenget og de verdiene som eventuelt kunne reddes.
Torsdag morgen tiltok brannen i intensitet. Hele tiden var det en nordlig vind slik at brannvesenet måtte konsentrere seg om å sikre bygningene på de gårdene som lå i sydvestlig kant av området. Etter å ha fått oversikt over brannsituasjonen i ytterkantene av brannområdet ble Flyklubben på Kjevik flyplass kontaktet. Flyklubben kansellerte øyeblikkelig de opplegg de hadde denne dagen og foretok en rekognosering av brannområdet tidlig på formiddagen. De tilbakemeldingene som ble gitt konkluderte med at det brant over et meget stort område ca. 15 km2 og at brannen hadde delt seg i tre fronter. De antydet også at uten bruk av helikopter måtte meget store mannskaper sette inn dersom en skulle få kontroll med situasjonen.

Anmodet om helikopterbistand

Brannsjefen tok på bakgrunn av flyrekognoseringen kontakt med DBE og anmodet om helikopterbistand. I stedet for å prøve å etterkomme anmodningen om bistand, ble man møtt med en heller lunken holdning fordi avtale om årets beredskap ikke var inngått. Det ble også oppfattet temmelig upassende at folk fra DBE i en slik situasjon skal belære en i skogbrannslokking.
Heldigvis tok politimesteren for Agder kontakt og tilbød sin assistanse. Dersom brannsjefen ønsket det, sto to militærhelikopter til disposisjon på Rygge flystasjon. Vi tok selvsagt imot dette tilbudet med åpne armer og ca. klokken 15.00 torsdag ettermiddag landet ikke mindre enn tre militærhelikopter med dobbelt mannskap på gården Braudeland.Etter å ha hatt en rekognoseringstur over brannområdet, pluss en tur til en annen mindre skogbrann 15 km høyere opp i dalen, som vi bare måtte la leve sitt eget liv på grunn av ressursmangel, satte helikoptrene i gang med slokking. Helikoptrene drev på kontinuerlig i 5-6 timer bare avbrutt av bytting av mannskaper. Det at det også er en del småvann innenfor brannområdet, medførte også at det gikk bare noen få minutter mellom hver gang de slapp sine vannbomber. Med 910 liter vann i hver bøtte ble det ikke så rent lite vann som ble «poset» utover brannomrade.
Da mørket falt på ved 21-tiden torsdag kveld var mye av brannen slokket. Det som gjensto var to mindre brannfronter helt nord i omradet på lengder av 600-700 meter. Utover natten ble det en forandring i været. Det ble noe kaldere og antydning til litt yr var å se i luften. Brannvesenet holdt hele natten kontroll med de to mindre brannfrontene mot nord og utpå morgensiden fredag kunne man konstatere at det aller meste var slokket. Helikoptrene fra Rygge konstaterte ved sin rekognosering ca. klokken 10.00 at det var lite igjen av skogbrannen og returnerte derfor til sin hovedbasen.

Publisert: 03-05-2003