Og i Stortingsmelding nr. 39 om samfunnssikkerhet og sivilt-militært samarbeid uttaler man at man ønsker felles innkjøpsordninger for brannvesen og Sivilforsvaret. Hvordan tenker man seg at dette samarbeidet kan foregå til daglig? ”Brannmannen” rettet spørsmålet til distriktssjef Sissel H. Føyn i Oslo og Akershus sivilforsvarsdistrikt.
Sissel H. Føyn ble ansatt som distriktssjef for Oslo og Akershus sivilforsvarsdistrikt 1. januar i år. Føyn har bakgrunn fra arbeid i blant annet humanitære organisasjoner og statsforvaltningen.
Føyn er ansvarlig for et distrikt med 25 ansatte og 1300 tjenestepliktige i fredstid. Disse er fordelt på seks FIG-grupper a 22 personer, 13 innsatsgrupper a 72 personer og syv støttegrupper med 240 personer. Oslo og Akershus sivilforsvarsdistrikt disponerer ca. 60.000 m2, 23 fjellhaller og 23 magasiner som inneholder et meget stort antall beredskapsmateriell. Blant annet finnes det totalt 16 mil med brannslanger!
Det siste tilskuddet til materiellet er tre renseenheter til å sanere personer som har vært utsatt for kjemisk forurensning eller biologisk smitte. Distriktet har også fem Radiac-målepatruljer som med jevne mellomrom foretar målinger som sendes til Statens strålevern.
Standardisert og lettere tilgjengelig utstyr
– Vi har ført samtaler med alle brannsjefene samt representanter fra de øvrige nødetatene i Oslo og Akershus om hva Sivilforsvarets ressurser kan brukes til med bakgrunn i blant annet risiko- og sårbarhetsanalyser. Og vi ønsker å justere våre ressurser i forhold til nødetatenes ønsker. En felles innkjøpsordning kan gjøre dette lettere, men vi vet det er nødvendig med en grenseoppgang først som avklarer hva Sivilforsvarets ressurser skal kjøpes inn til. Brannvesenet er som primærressurs kommunens oppgave, mens Sivilforsvaret er en statlig forstrekningsressurs, sier Føyn.
Det er likevel tatt noen skritt allerede ved at sivilforsvarsmateriell, som blant annet brannpumper og slangemateriell, mange steder er plassert ut på brannstasjoner. Dette er et første skritt mot tilnærming ved at tilgjengeligheten til utstyret er lettere.
– Et annet viktig moment er at utstyret til nødetatene og Sivilforsvaret nå må standardiseres. Da kan vi få best mulig utnyttelse av alle ressurser, anser Føyn.
Tidligere i år ble det avholdt samøvelse mellom brannvesenet i Hurdal og Eidsvoll og sivilforsvarspersonell fra Øvre Romerike.
Sivilforsvaret bisto med stor vannføring med godt resultat og det er nettopp til slike funksjoner som Sivilforsvaret kan gjøre stor nytte.
– Sivilforsvaret har gjennomført slike type øvelser tidligere også, men da har det vært mer tilfeldig. Nå ønsker vi å bidra med tilpassede løsninger til de enkelte brannvesen og det kan være til hendelser som skogbrann eller til å suge vann fra sjø og vann. Vår styrke er spesielt ved innsatser som går over lang tid hvor Sivilforsvaret kan bistå med personell, materiell og et støtteapparat til nødetatene. Men det er viktig å påpeke at Sivilforsvaret ikke bare er til nytte ved store hendelser, men også ved mindre oppdrag. Vi kan for eksempel bidra med varmetelt og forpleining ved branner. Et selektivt utvarslingssystem sikrer en tilpasset ”utrykning” fra Sivilforsvarets side.
God motivasjon
Oslo og Akershus sivilforsvarsdistrikt har for tiden to personer på vakt, men kan stille med 8 -10 personer relativt raskt. Ved mindre bistand kan disse reise ut med utstyr som er ønskelig fra nødetatene.
Neste steg er FIG-gruppene, som kan møte på 30 – 40 minutter med relativt mange mannskaper. Ved en brann med gassky på Lillestrøm i fjor, opprettet Sivilforsvaret en renseenhet ved Akershus Universitetssykehus. Da stilte 45 personer fra Sivilforsvaret opp på 45 minutter.
Sivilforsvaret var også sterkt involvert ved propanbrannen på Lillestrøm i 2001. Totalt 300 personer deltok og det ble lagt slanger i en distanse som tilsvarer avstanden fra Oslo rådhus til Lillestrøm rådhus. Vannforsyningen som Sivilforsvaret primært sto for ved propanbrannen, var på 16.000 liter i minuttet til kjøling av jernbanevognene.
De vernepliktige som deltar i Sivilforsvaret er pålagt tjenesten, men samtidig er det en grad av frivillighet.
– Vi er i den heldige posisjonen at vi kan plukke bra personell fra vernepliktsverket. I utgangspunktet kaller vi inn 1300 kvinner og menn for å ende opp med 600 personer. Og av disse tar 180 personer grunnkurs årlig.
– Spredningen av yrkesgrupper er stor blant vårt personell og vi forsøker utnytter spisskompetansen best mulig. Med et nytt datasystem vil dette bli enklere.
– Det må også sies at motivasjonen blant mannskapene er veldig god. Spesielt gjelder dette mannskapene i FIG-gruppene som er mest ute, sier distriktssjefen.
Sivilforsvaret har også en internasjonal rolle. Oslo og Akershus sivilforsvarsdistrikt administrerer et tollager med utstyr som forsyner førstestyrken som reiser ut til katastrofeområder for å observere. I tillegg har de en ressursbank på åtte personer som drar på lengre opphold. Disse driver forpleiningstjeneste for FN-personell.
Meget engasjert
Det har vært lange dager i de fem første månedene for en meget engasjert Føyn.
– Jeg søkte denne jobben fordi DSB var ute etter samfunnsengasjerte mennesker. Med min bakgrunn fra blant annet NORAD og Utenriksdepartementet, kan jeg forhåpentligvis tilføre mye, men jeg er avhengig av den spisskompetansen som mine medarbeidere sitter inne med. Og det er en veldig positiv gjeng med masse spisskompetanse innen fagfeltet, avslutter Sissel H. Føyn som synes det er morsomt men krevende med omstillingsarbeidet.
Sivilforsvaret, kan utover bistand til brann- og redningstilfeller, bistå ved:
– pumping av vann ved flom og vannskader
– evakuering av mennesker eller dyr
– avsperring av områder for sikring
– omsorgsarbeid og registrering
– forpleining
– organisering av ulike typer innsatser
– sambandsbistand over kortere eller lengre distanser
– materiell som lysaggregater, slanger, mat, vanncontainere, varmetelt
Publisert: 03-05-2004
COMMENTS