Brannvesenet må ta inn over seg endringene

Hva er det så viktig for redningstjenesten å legge merke til i Stortingsmeldingen  ? ”Brannmannen” rettet spørsmålet til avdelingsdirektør Finn Mørch Andersen i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap.
– Det viktigste i Stortingsmeldingen er at brannvesenet må ta inn over seg endringene i samfunnet og forberede seg på andre hendelser enn de som inntreffer ofte og som brannvesenet har erfaring med å håndtere. Nå må vi rette perspektivet videre og forberede oss på terror og andre ekstraordinære hendelser som krever rask innsats med riktig kompetanse og ressurser. Og til dette er det i mange tilfelle ingen andre enn brannvesenet å spille på. Brannvesenet finnes overalt i landet og er bemannet, utstyrt og har kompetanse til å takle ulykker og kriser. Dette må vi nå videreutvikle for å håndtere nye typer hendelser, sier Mørch Andersen.
– DSB deltar i flere fora både internasjonalt og nasjonalt hvor tiltak mot blant annet terrorhendelser diskuteres og vi vil gå inn på bred basis og iverksette ulike tiltak rundt om i landet avhengig av risikoen. Mye av denne type risiko vil naturlig nok ligge til storbyene og sentrale knutepunkter.

Stortingsmeldingen sier også noe om brannvesenets rolle ved atomuhell. Det skal utredes å opprette en særskilt innsatsstyrke basert på personell fra brannvesen til å utøve innsats i hendelser der radioaktivt materiale er benyttet eller involvert.
– Stortingsmeldingen peker i tillegg på at DSB har igangsatt et arbeid for å utrede nærmere hvordan den interkommunale beredskapen mot akutt forurensning kan utvikles til å inngå i den samlede beredskapen mot masseødeleggelsesmidler. I denne sammenheng vil beredskapen og ressurser i brannvesenet og Sivilforsvaret sees i sammenheng.Brannvesenene har så langt ikke vært særlig sentrale i kommunenes risiko- og sårbarhetsarbeid. Dette er en viktig arena for det samlede sikkerhetsarbeidet i kommunene og regionene hvor brannvesenene har gode forutsetninger for å bidra. Det forventes fra direktoratet at brannvesenene i tiden som kommer tar langt større del i dette arbeidet. Dette vil bli en kjempeutfordring for fremtida og vil gi grunnlag for også å tilpasse beredskapen til de innsatsoppgaver som er aktuelle, sier Mørch Andersen.

Samordningen av brannvesen og sivilforsvar går ett skritt videre ved at det åpnes for å se nærmere på samordnet innkjøp og lagring av materiell både til sivilforsvaret og de kommunale/interkommunale brannvesen. 
– DSB vil i ulike sammenhenger kunne tilby brannvesenet gunstige innkjøpsordninger. Det vil selvfølgelig være frivillig for kommunene å benytte dette tilbudet, men storinnkjøp av sivilforsvarsmateriell gir gunstig pris. Sivilforsvaret vil dessuten standardisere sitt utstyr mot nødetatene slik at det lettere kan brukes.
Ordningen med egne innsatsstyrker mot brann i skip, skal vurderes i løpet av året. Kommunene Larvik, Bergen, Bodø, Kristiansand og Oslo har som følge av avtale eller etter søknad fått tildelt statlige øremerkede midler til vedlikehold av innsats mot branner og andre ulykkessituasjoner på skip.
– I løpet av året vil vi foreta en full evaluering av ordningen, men det ligger ingen dramatikk i dette. Avtalen med Larvik går ut i år og det er derfor naturlig å foreta en evaluering og vurdere hvordan ordningen skal se ut for fremtida, avslutter Finn Mørch Andersen.    

Publisert: 03-05-2004