Den første veitunnelen i Tromsø, Langnestunnelen ble bygd av et privat selskap i 1984 som også sto for utbyggingen av parkeringsanlegget i Tromsø sentrum samme år. Langnestunnelen går fra sentrum og gjenom fjellet mot flyplassen. I sammenheng med utbyggingen av parkeringsanlegget ble det satt krav til sprinkling, branndeteksjon og kommunikasjon i det store anlegget. Linjedetektorer har direkte tilknytning til 110-sentralen.

For å slippe å sprinkle anlegget, kjøpte parkeringsselskapet Trygg Parkering inn en Mercedes kassebil som har overtrykk i kabinen slik at man kan kjøre inn i anlegget. Bilen er utstyrt med tre 50 liters luftflasker (300 bar) til trykksetting av kabinen. I tillegg er det traller med luftflasker i lasterommet på bilen slik at det totalt er 75.000 liter luft på bilen. Bilen rykker ut ved melding om brann i veitunneler, men enhver ”innsats” med bilen må vurderes i forhold til røykdykkerveiledningen og innsatsens omfang, sier Bjørn Worum som er ansvarlig for alt røykdykkerutstyr i Tromsø.

I forbindelse med utbyggingen av de private prosjektene var det tungt for brann -og redningsseksjonen i Tromsø å få gjennomslag for brannsikkerhetstekning. Senere da det offentlige startet utbygging av tunneler ble dette adskillig lettere.
Kvalsundtunnelen utenfor Tromsø ble bygd i 1989. Denne var den første av de offentlige tunnelprosjektene i Tromsø. I 1993 kom Breivikatunnelen som går under sentrum av byen i retning nord. Året etter ble den undersjøiske Tromsøysundtunnelen bygd mellom fastlandet og Tromsøya. Dette er en toløpstunnel på 3,5 km med i alt 15 tverrslag med ca. 250 meter mellom hver. Tverrslagene har skyveport av en slik bredde at biler kan kjøre gjennom. Dette var ønsker som brannvesenet stilte og som ble innfridd.

Rundkjøringer inne i fjellet

Det siste av tunnelprosjektene var Sentrumstangenten som knytter sammen Breivikatunnelen og Langnestunnelen og som fortsetter under sentrum i retning syd. Denne er på 1,6 km og har totalt 60 vifter. Sammenknytningen av disse tre tunnelene samt parkeringsanlegget har ført til et sinnrikt veisystem under sentrum av Tromsø med tre rundkjøringer inne i fjellet. Dette setter store krav til ventilasjon og rømningsveier. For brann- og redningsseksjonen i Tromsø har dette betydd mange vurderinger samt flere realistiske øvelser for å kunne legge opp en strategi for innsats i tunnelsystemet.

Alle tunnelene er bygd med PE-skum som vann- og frostsikring. Skummet er inndekket med 6- 7 cm betong. Den store utfordringen i tunnelsystemet var å få en ventilasjon som kunne fungere alle veier. Tromsø kommune ønsket ventilasjonssjakter på grunn av forurensningsproblemene og i Breivikatunnelen finnes sjakter.

Brannvesenet var tidlig med i prosjekteringen og har gjennom samarbeidet med Vegvesenet funnet gode løsninger. Realistiske øvelser med brann i personbil har vært basis for krav om ventilasjon og strategi for innsatser. Det kjøres stadig fastlagte øvelser i tunnelene. Ifølge overbrannmester Bjørn Gulstad slipper de brannen langt for å skape en reell situasjon. Røykspredningen blir observert før brannventilasjonen igangsettes. Utfra de erfaringer man har gjort, er det laget en instruks for innsatser i tunnelene og en beredskapsplan som tar for seg alle forhold mht. tunnelene. Nabokommuner har vært invitert til å følge øvelsene for å lære av de erfaringene Tromsø har gjort.

Godt samarbeid

110-sentralen i Tromsø brann- og redningsseksjon styrer ventilasjonsviftene og stengning av tunnelene. Dette er de prioriterte tiltakene. Det finnes også muligheter for styring av ventilasjonen i åpningen av tunnelene. Store vifter sitter i rundkjøringene som fordeler luften ut i tunnelløpene. Rundkjøringene er merket med ulike farger. Nødtelefonene i tunnelene er koblet opp mot 110-sentralen som dermed kan få de første meldinger om en brann og iverksette innsats ut ifra dette. Et angrepspunkt for hver tunnel er fastlagt. Det finnes ikke videoovervåking i tunnelene. Det er heller ikke slokkevann i tunnelene.

Da parkeringsanlegget i sin tid ble bygd, ble det satt krav til kommunikasjon og det ble lagt inn kabel. Når Vegvesenet begynte sine prosjekt noen år senere, ble kommunikasjonen i parkeringsanlegget og tunnelene koblet sammen. Etter hvert har det kommet mer avanserte systemer med utvendige sendere. Vegvesenet har totalt bygd ut kommunikasjon til nødetatene i en samlet lengde på 15 km.
Vi har gjennom det gode samarbeidet med Vegvesenet funnet tilfredsstillende løsninger og kommet fram til en felles sikkerhetspolicy, sier varabrannsjef i Tromsø, Nils Ove Sollid. Vi ser at mange steder i Norge uttaler brannpersonell at de ikke får gehør hos Vegvesenet for sikkerhetsspørsmål, men her i Tromsø må vi kunne si at Vegvesenet både har forstått vår tankegang og de har vært villige til å følge opp dette med de tiltak som vi ønsket.
Det har så langt ikke vært brann inne i tunnelene, men vi mener at vi har gjort hva vi kan for å avdekke de risikoer som finnes, sier Sollid.