20 år med påbudt sprinkling

På 70-tallet gikk byen Scottsdale aktivt inn for å jobbe med en ny brannbeskyttelsespolitikk med den hensikt å innføre påbud om automatiske sprinklersystemer. I 1982 ble det utført flere  forsøk av sprinkleranlegg i tre splitter nye boliger. Jim spøker med at daværende brannsjef hevdet overfor byggherren at han ville kjøpe boligene dersom ikke sprinklersystemene virket.  Brannsjefen slapp heldigvis å kjøpe boligene da sprinkler- systemene fungerte aldeles utmerket. De brukte i alt fire år på å jobbe med National Fire Protection Association (NFPA), United States Fire Administration, Phoenix Fire Department og forsikringsselskaper for å overbevise alle parter om de positive ringvirkningene av et sprinklerpåbud. De lokale reglene påkrevde sprinkling av alle nybygg i Scottsdale. Dette hadde en aktiverende effekt 1.januar 1986. På daværende tidspunkt var innbyggertallet i byen 100.000, pr dags dato ligger det på 225.000. Scottsdale har således hatt en enorm vekst bare de siste 15-20 årene. 

Det som startet som et lite eksperiment har vist seg å fungere svært bra. I 1995/1996 laget Jim Ford en rapport ”Saving lives, saving money, automatic sprinklers, a 10 year study” som omhandlet de siste 10 årene med sprinklerpåbudet og hvor godt det har fungert. Jim Ford er assisterende sjef for brann og sikkerhet i Scottsdale brannvesen, og har vært i brannvesenet i nesten 30 år.
Dette ble gjort for å få bukt med alle myter og negative holdninger til sprinkling og tildels for brannvesenets del. Jim Ford sier han var lei av å høre all ukorrekt informasjon som kom frem. Videre hevder han at rapporten har blitt svært godt mottatt, ikke bare i USA, men også i andre land, som i Norge. Neste år utgis enda en rapport som skal ta for seg de siste 20 årene med sprinklerpåbudet.

I dag er det sprinklet 46.000 eneboliger i byen. 70-75 % av alle offentlige bygg er sprinklet.
– Brannvesenet er en aktiv tjeneste, ingenting kan skje før noen melder i fra. Det er da klokken begynner å tikke for oss. I løpet av mine 30 år i tjeneste, kan jeg nesten ikke fortelle hvor mange ganger jeg har vært på et skadested der folk har kommentert, hvorfor var dere så trege med utrykningen? Til syvende og sist viser det seg imidlertid at folk melder i fra alt for sent. De kan gjerne observere brannen i 17 minutter før de ringer oss. Ved å bruke forebyggende tiltak som sprinkling, kan vi bekjempe brannen på et mye tidligere tidspunkt. Det store spørsmålet er hvorfor sprinkling er aktuelt i en boligsammenheng? Svaret er fordi de fleste dødstilfeller skjer i boligbrann. Det var akkurat dette problemet vi ønsket å bekjempe, sier Jim Ford.

Jim hevder videre at selv om de fremdeles har det samme antallet branner, har man redusert omfang og størrelse av dem. Med sprinkling kan de slokke brannen med en redusert vannmengde i forhold til brannvesenet som bruker mye mer vann. I de brannene som har funnet sted i byen, har sprinkling spilt en vesentlig rolle. Sprinkling har fungert særdeles bra med lite grad av feilutløsning.
Offentlige bygg/næringsvirksomheter som har sprinkler installert kommer raskere tilbake i normal virksomhet, enn hva tilfelle ville vært uten sprinkling. Tiden det tar for bedriften å gjenoppstarte har som oftest vært samme dag eller dagen etter. Det viser seg nemlig at  næringsvirksomheter som ikke har sprinkling strever med å gjenoppstarte etter en brann. I de fleste tilfeller blir disse virksomhetene rammet av store økonomiske tap eller konkurser.

Hva vektlegger dere spesielt ved sprinkling i bolighus?
– I boliger har vi størst fokus på personsikkerheten og materielle skader. På bakgrunn av de regler og krav som stilles, sprinkles det meste av oppholdsstedene i bygningen som stuer og soverom. Steder som loft og tak sprinkles ikke da det ikke stilles krav til dette. Det kan forekomme branner på disse stedene, men det aksepterer vi så lenge personsikkerheten til menneskene som oppholder seg i bygningen blir ivaretatt. Dette er helt annerledes i offentlige bygninger der det meste blir sprinklet.

Hva er sannsynligheten for å overleve en brann i en bygning med sprinkling?
– Det er alltid en viss mulighet for at noe kan gå galt. Vår erfaring viser at minst 14 menneskeliv er blitt spart i løpet av de 20 årene påbudet har eksistert. Dette er mennesker som har oppholdt seg i samme rommet som brannen, og som ikke har kunnet unnslippe. Dersom bygningen ikke hadde vært sprinklet ville de med stor sannsynlighet ha omkommet.
– Vi har også en statistikk på at det har omkommet 13 mennesker i bygninger som ikke har vært sprinklet. Vi har således redusert dødsulykkene i branner ned til halvparten bare de 15-20 siste årene. I følge statistikker fra NFPA, vil en by på størrelse med Scottsdale omtrent ha to dødsulykker i branner pr. år. Dette er nå redusert til en dødsulykke pr. år.
Jim har vanskeligheter med å eksakt angi sannsynligheten for å overleve en brann i en bygning med sprinkling. Han henviser igjen til NFPA, der det nevnes at det er en 90 % sannsynlighet for å overleve i en bygning som har installert røykvarsler og sprinkling. Det nevnes videre at det også er påkrevd å ha røykvarsler i bygninger i tillegg til sprinkling, men det er  opptil hver enkelt om dette skal knyttes opp mot brannvesenet.
– De fleste nye boliger i Scottsdale har røykvarsler som er tilknyttet det elektriske anlegget i huset. De har også en batteribackup til hver røykvarsler. Hovedfunksjonen til røykvarsleren er å varsle, men det er jo ikke alle grupper som reagerer på varselet, for eksempel barn, personer som er ruset eller personer som trenger tilsyn. Det er derfor bra å ha et sprinkleranlegg som kan slokke/kontrollere brannen der disse personene måtte oppholde seg, sier Ford.

Var Scottsdale den første byen i USA som fikk i gjennom et sprinklerpåbud?
– Byen var den første som gjorde det til et krav at alle nye bygg skulle ha et slikt anlegg.

Hva må huseier vite i forhold til sprinkling?
– Egentlig ingenting. Hvert år sender brannvesenet ut et skriftlig varsel som påpeker at de må utføre en sprinklertest. Dersom en ikke vet hvordan dette skal utføres, gjør brannvesenet jobben eller hyrer et firma som kan gjøre det. Huseieren trenger ikke å legg så mye jobb i dette, da det er svært enkle sprinklersystem som krever veldig lite vedlikehold.

Er det vanskelig å selge bygninger med sprinkling?
– Absolutt ikke. Det er faktisk lettere å selge en bygning med sprinkling enn en uten, spesielt her i Scottsdale. Folk begynner å skjønne fordelene med å ha sprinkler, selv om det har tatt litt tid.

Har dere fått noe negativ respons på kostnaden for installering av sprinkleranlegg?
– Kostnadene av installering av sprinkleranleggene legges inn når bygningen bygges. I Scottsdale er det så stor konkurranse blant selskaper som tilbyr dette at kostnadene ligger på omtrent 1$ m2. Etter installering er det ikke noen utgifter for huseier. Inspeksjoner og kontroll av anlegget utføres gratis av brannvesenet.

Hvordan reagerte brannmenn generelt på sprinklerpåbudet? Var de redde for at sprinkling ville medføre tap av arbeidsplasser?
– Ja, i begynnelsen var det slik. Men brannvesenet i USA konsentrerer seg ikke bare om brann, de har også andre ansvarsområder som trafikkulykker, redningsoperasjoner, ambulansetjenester etc. Brann generelt utgjør kun 5 % og bygningsbranner ca 1- 2 %.

Er det mulig å gjennomføre fullsprinkling av Scottsdale i løpet av de neste ti årene?
– Hmm…….Det er et veldig omfattende spørsmål. Omtrent 55-56 % av alle hus i Scottsdale har sprinkler installert. Det vi gjør er at dersom man skal bygge på huset sitt og utvider det mer enn 25 % av opprinnelig størrelse, krever vi at det sprinkles. Politikerne ønsker ikke å innføre sprinkling i boliger som er eldre enn sprinklerpåbudet av kostnadshensyn.

Er det mulig å bruke andre alternative slokkeanlegg som f. eks vanntåke?
– Ja, det er fullt mulig, men vil det være økonomisk forsvarlig? Et vanntåkeanlegg vil kreve mer vedlikehold i forhold til kvaliteten på vannforsyning. Dette fordi vannet i Scottsdale er ”hardt” og inneholder mye kalsium. Vanntåke blir mye brukt i vanningsanleggene i parkene, men disse anleggene må stadig vekk vedlikeholdes på grunn av forkalking, avslutter Jim Ford.

Overgang fra privat til kommunalt brannvesen”

I over 54 år har det privateide selskapet Rural/Metro drevet brann- og ambulansetjenestene i Scottsdale. Brannbilene og brannstasjonene eies av byen, men tjenestene har blitt drevet av Rural/Metro. Høsten 2003 bestemte det privateide selskapet seg for ikke å fornye kontrakten som gikk ut i juli 2005. Selskapet ville endre sin bedriftsstrategi og heller fokusere kun på ambulansetjenester.

I mai 2004 begynte Willie McDonald i jobben som Scottsdales første brannsjef. Hans oppgave var å bygge opp byens brannvesen fra grunnen av. Et team kalt ”Firetransition team” jobbet hardt med den tunge overgangsprosessen fra privat til kommunal sektor. Willie mener at denne prosessen har gått svært bra, takket være at de allerede høsten 2003 begynte å jobbe med oppgaven. For de ansatte i det private selskapet var det naturligvis en spesiell påkjenning da de ikke var garantert samme stilling, om en stilling i det hele tatt, i det kommunale.  De fleste fikk imidlertid beholde jobben sin. 

– Prosessen har ikke bare vært lett, den har krevd veldig mye energi og hard jobbing” påpeker Willie McDonald
Ved overtakelsen hadde de ingen ressurser til rådighet bortsett fra brannbilene og brannstasjonene. Kontormøbler, rekvisita, brannklær og slanger måtte kommunen selv anskaffe da Rural/Metro bestemte seg for å ta med seg alt de eide videre, da behovet var større andre plasser. I sommer var alt det nye utstyret som brannvesenet trengte på plass.
Byen med sine 234.000 innbyggere har 13 brannstasjoner, og det er nå planer om å lage den fjortende brannstasjonen. Ni av de 13 brannstasjonene er under rehabilitering og utrustes med nytt og moderne utstyr. Andre forhold som også må utbedres er radiosambandet. Det eksisterende sambandet som de overtok fra Rural/Metro var for dårlig etter dagens standard. De gode delene av sambandet ble imidlertid videreført. Ett av forholdene som er blitt utbedret er bedre dekning av sambandet i byens ytterkanter. 
– Sambandet dekker nå 95 % av byen, noe som er ganske så tilfredstillende og det skal være fullt implementert innen 15. juni” sier brannsjefen.

Bedre tjenester, raskere responstid og større dekningsareal er andre målsetninger som det jobbes med. Alle brannbiler utstyres med fastmonterte bærbare PCer. På skjermen skal alt av informasjon om brannstedet vises i ”sanntid”. Slik som hvor brannbilen befinner seg, raskeste kjørevei til stedet, om det er satt inn noe brannreduserende tiltak i bygningen, ventiler og stoppekraner til sprinkleranlegg osv. 
– Alt dette skal gjøre våre brannmenn bedre rustet til å bekjempe en brann. For å korte ned på responstiden jobbes det samtidig med å utstyre bilene med GPS. Fordelen med GPS er at vi kan følge med på hvor bilene våre befinner seg til enhver tid, alt dette i ”sanntid”.

Ved eventuell brann sendes da bilen som er nærmest stedet, noe som er helt uavhengig av hvilket distrikt brannbilen tilhører.
– Vi har en budsjettramme på en fem års periode. Bare sentrumsbrannstasjonen vil koste 27 millioner $. Budsjettet for i år ligger på 22 millioner $. Dette er litt høyere budsjett enn det Rural/Metro hadde, men vi har fokusert på en bedre dekning av byen og å yte en best mulig service for byens borgere. Å anskaffe helt nytt utstyr har også bidratt med sitt til økningen i budsjettet, sier McDonald.
Når vi spør brannsjefen om hvilke forskjeller borgerene i byen vil merke seg etter etableringen av det nye brannvesenet flirer han. 
– Brannvesenet vil fremdeles ha de samme fargene på kjøretøyene, den sitrongule. Vi kommer til å få nye uniformer som skal tåle mer enn det de gamle gjorde. Den største forskjellen vår vil ligge i brannvesenets responstid og tjenestene vi tilbyr våre borgere, avslutter brannsjef McDonald.