– Hvor lang tid brukte dere på å få løs den siste pasienten?, spør Osbakk. Meningene er delte, men at det gikk fort og at samarbeidet fungerte bra er de enige om. Etter to dager med både teoretisk og praktisk trening er fagfolkene drillet i å trekke bilvrak hurtig fra hverandre for å spare tid – for pasienten.
Svalbard er et spesielt samfunn med stor gjennomtrekk blant befolkningen generelt og dermed også blant de som rykker ut ved akutt sykdom og alvorlig skade. Det er en stor utfordring å holde kompetansen kontinuerlig ved like når gjennomsnittlig botid er rundt fire år.
Det er derfor viktig å både trene og kurses jevnlig. I tillegg er kulden en utfordring.
– Med tanke på at det kan være opp mot minus 60 effektive kuldegrader er kurset i hurtigfrigjøring viktig for oss, sier Charles Jakobsen, varabrannsjef i Svalbard Samfunnsdrift. – Til nå har vi trent på å ta ut skadde etter den gamle metoden, noe som har tatt for lang tid.
I Longyearbyen er det rundt 1800 fastboende og omtrent 50 km veistrekning. Totalt har Svalbard registrert 1365 kjøretøy (personbiler, varebiler, lastebiler, busser), i tillegg kommer alle scooterne. Trafikkulykker er heldigvis ikke dagligdags, men skulle det skje er den tidvis ekstreme kulden i tillegg til selve skaden, en ekstra trussel. En nedkjølt pasient har langt dårligere odds.
Brannvesenet på Svalbard har ansvar for brannberedskapen i Longyearbyen og i tillegg bistandsplikt og brannettersyn i den resterende bosettingen på Svalbard (Bjørnøya, Hopen, Ny-Ålesund, Svea og Barentsburg). I tillegg bemanner de transportambulansen for sykehuset. Totalt har de ca. 80 utrykninger på brann i løpet av et år og tilsvarende på ambulansen.
– Behovet for denne type trening er utrolig viktig for oss, og jeg har fått mange gode tilbakemeldinger, sier Jakobsen. – En ting er å øve på selve metoden, det andre er samvirke på skadestedet mellom oss i brannvesenet, de sykehusansatte og sysselmannen. Det gir flere utrolig bra ringvirkninger.
Fem vaktlag, med hjemmevakt, deler på turnusen. De fleste er ferske i yrket nå de rekrutteres til tjenesten på Svalbard. Alle gjennomgår derfor et 40 timers grunnkurs innen brann pluss et 40 timers førstehjelpskurs. I tillegg må de ta brevkurs via Norges Brannskole.
I løpet av en uke i mai kurset Norsk Luftambulanse det frivillige brannvesen, de sykehusansatte, sysselmannsbetjentene, Røde Kors-mannskaper samt ansatte i Det store norske gruvekompani – rundt 35 fagfolk – innen akuttmedisin og redningsteknikk. Norsk Luftambulanse var også på besøk i småskolen og i barnehagen og lærte barna varsling og stabilt sideleie. I tillegg ble det holdt ordinære førstehjelpskurs for befolkningen.
– Norsk Luftambulanse er en landsdekkende organisasjon. Vårt mål er å legge igjen omfattende kunnskap som gjør befolkningen og helse- og redningspersonell enda bedre til å håndtere akuttmedisinske utfordringer. Svalbard er i så måte særdeles viktig med tanke på at de har begrensede ressurser og må klare seg på egenhånd i den første kritiske fasen. Ved å ha en akuttmedisinsk uke på Svalbard, hvor vi har kurset alt fra barnehagebarna til legen på sykehuset, har vi oppnådd å styrke alle leddene i den akuttmedisinske kjeden, sier Øyvind Hagen Karlsen, regionsjef i Norsk Luftambulanse.
Og hvor lang tid bruke mannskapene på Svalbard på å få løs «pasienten»? Det tok under fem minutter kunne instruktøren fortelle.
COMMENTS