I kontinuerlig bruk i 100 år
Foranledningen til Sandviken brannstasjon var en stor brann 21.-22. september1901 på Strandsiden ved Vågen. 40 store og verdifulle bygninger brant, og mange andre ble sterkt skadet. Det var bare ved de alle største anstrengelser at det lyktes brannvesenet å forhindre at brannen ble enda større En av brannmannskapene omkom og flere ble skadet Det viste seg med all tydelighet at brannmateriellet var alt for gammelt og dårlig, det tålte knapt å brukes og mannskapsstyrken var for liten.
På bakgrunn av dette bevilget kommunestyret i juni 1902 penger til:
– anskaffelse av en ny sjødampsprøyte med tilhørende slanger
– anskaffelse av en mindre landdampsprøyte
– oppførelse av en brannstasjon i Sandviken
– oppførelse av en utrykningsstasjon med utkikkstårn på Skansen
– oppførelse av skur for sjødampsprøytene i Sandviken og ved Nøstet
– utvidelse av mannskapsstyrken
– installasjon av elektrisk lys i Hovedbrannstasjonen
Stadsarkitekt (byarkitekt) Paul Theodor Bjørnstad tegnet så både Sandviken og Skansen brannstasjoner, og de stod begge klar til å bli tatt i bruk 29.september1903 – raskt og effektivt. Kunstkritikerne kunne imidlertid ikke dy seg og kom med følgende kommentarer:
Sandviken: «Smakfull Knøsesmaugotikk med enkelte spor av tyrkisk påvirkning» Skansen: «Ren madagassisk renessanse, dog med tydelig påvirkning av indokinesiske retninger. Baksiden derimot er holdt i ren og velgjørende syndfjordsk barokkstil».
To-spent slangevogn
Stasjonen ble bygget for hestekjøretøyer, men med en vesentlig mer effektiv planløsning enn Hovedbrannstasjonen, som var ferdig i 1888. Der var en to-spent slangevogn og en en-spent stigevogn. Hestene ble oppstallet mellom vognene og utrykningsportene, med seletøyet hengende over dem. Det ble hevdet at utrykning kunne skje 15- 20 sekunder etter at alarmsignalet var gitt. I dag huser garasjen en mannskapsbil og en bil for redningsdykkere.
Bygningen er i to etasjer med loft og har også verksteder og kontorer. I egen bygning var leiligheter for underbrannmester og maskinist for sjøsprøyten, som var beliggende ikke langt fra stasjonen. I dag huser denne bygningen kontorer for brannforebyggende avdeling og feierbad. En tredje bygning inneholder i dag to garasjer, hvorav den ene for snorkelbilen. Brannmannskaper har det vært på stasjonen i alle de 100 årene.
Ambulansepersonell med ambulanse har vært stasjonert i 50 år, fra 1952 til 2002.
Sjøsprøytemannskaper var der fra 1903 til 1986. Redningsdykkerne kom i 1991 og har vært der siden. Alarmsentral for kommuner i Hordaland utenom Bergen ble opprettet straks etter kommunesammenslåingen i 1972 og var der inntil den ble slått sammen med alarmsentralen for Bergen i 1985 og flyttet til Hovedbrannstasjonen. Feierne flyttet inn i stasjonen i 1970-årene da boplikten for brannmestrene ble opphevet og de gamle feierbadene i distriktet ble nedlagt. Samtidig kom kontorene for brannforebyggende avdeling. Til og med museum har der vært i bygningen. Brannmester Johan Thorsen fikk i mellomkrigstiden samlet en lang rekke uerstattelige gjenstander, som i dag danner grunnstammen i Bergen Brannhistoriske Stiftelses samlinger.
Brannfarlig strøk
Stasjonen ligger i det som vel trygt kan kalles et av Nordens mest brannfarlige strøk: Tett i tett med trehus, ispedd murbygninger i opp til fire etasjer med all innredning i tre. Bebyggelsen ligger i bratt terreng med smale og kronglete adkomst veier. Tross utallige branntilløp i alle disse årene har ikke en eneste utviklet seg til kvartalsbrann. De største har vært brannene i Tran-Martens boder i.1935 og i1937, brannen på Kristiansholm under krigen og brannen på Bryggen 4.juli 1955 da de fem nordligste gårdene brant. Men det har kostet.
Den 29. oktober 1944 omkom brannmester Jens Jensen og brannkonstabel Nils Berland under slokking av brann på Nøstet i Hovedbrannstasjonens distrikt.
Bygningen har en særpreget atmosfære og sjarm. Kommentarene har vært mange. Som brannsjefen i Manchester sa: «What, a wooden fire station? I have never seen anything like it!». Mannskapene har gjennom årene i høy grad bidratt til å gi stasjonen dens atmosfære og sjarm. Malerier av brannvesenet under utrykning tidlig på 1900-tallet, utført av mannskapene, smijernslyktene laget av Nils Jansen, byvåpenet skåret i tre av Ivar Duesund, malt og belagt med bladgull av Agnar Jensen og bokstavene «Sandviken Brannstasjon» laget av Kjell Hilland. Og kjenner jeg mannskapene rett er der mer i vente. Bygningen er i dag i god stand og kan se frem til nye 100 års tjeneste.
Publisert: 03-07-2003
COMMENTS