Under samfunnssikkerhetskonferansen 2017, la forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen. og generalløytnant Robert Mood fram noen viktige momenter og innfallsvinkler på det norske sivil-militære samarbeidet.
• Det sivil-militære samarbeidet bærer preg av to dimensjoner, sa Bruun-Hanssen. Det ene er all støtten som forsvaret gir til det sivile. Det andre er all støtten forsvaret trenger fra det sivile for å optimalisere sine kapasiteter.
Forsvarssjefen pekte videre på det overordnete formålet med forsvaret i Norge.
• Forsvaret er innrettet for å håndtere voldelig aggresjon mot staten, enten det er fra innsiden eller utsiden.
Nettopp dette overordnete formålet legger grunnlaget for den videre organiseringen og dimensjoneringen av det norske forsvaret.
Redningsaksjoner
Under redningsaksjoner skal forsvaret bidra som en sekundæraktør, og i utgangspunktet skal absolutt alt av militært utstyr og personell kunne bistå sivile behov. Et godt eksempel på dette er forsvarets disponering av helikoptertjenesten i søk- og redningsoperasjoner, og skogbrann hvor de kan bistå med personell fra Heimevernet i tillegg til slukkekapasitet fra lufta. Andre eksempler som ble nevnt var:
• Transportkapasitet
• Vakt- og sikringsstyrker som bistår politiet
• Lederstøtte på skadesteder (såkalte On-site Commanders)
• Eksplosivrydding (350 oppdrag blir i gjennomsnitt utført for politiet hvert år)
• Maritim terrorbekjempelse, spesielt Forsvarets spesialkommando som er rettet mot petroleumsbransjen.
• Gisselredning til støtte for den norske handelsflåten
• Etablert felles kontraterrorberedskap med etterretningstjenesten internasjonalt og Politiets sikkerhetstjeneste nasjonalt
• Kompetanse innen IKT for å beskytte systemer
Bruk av militærmakt
Håndhevelsesbistand besluttes politisk, og benyttes hvis forsvaret skal utøve makt mot egen befolkning. Alminnelig bistand besluttes av forsvaret selv om de skal hjelpe til ved akutte samfunnsmessige behov.
Forsvaret bruker konsekvent enhetlig ledelsessystem (ELS). Dette bidrar til at organisasjonen i helhet står godt rustet til å utnytte ressurser fleksibelt, selv når kompleksitet på oppdrag økes. ELS er etter hvert et godt kjent ledelsessystem også i brann-Norge.
Norge i verden
Robert Mood gikk inn på Norges rolle i verden, og så nærmere på det stadig mer komplekse og dynamiske trusselbildet som Norge tilpasser sin beredskap ut fra. Han kom heller ikke utenom hvordan Norges trusselbilde påvirkes av statene rundt oss, med nabolandet Russland i lederrollen i flere år, men også nå med verdens eneste supermakt som utfordres innenfra ved først og fremst et tronskifte i det hvite hus i Washington D.C.
For hvordan utfordres Norge sikkerhetspolitisk av et USA som endrer seg drastisk i tonen på den internasjonale scenen? Hvordan utfordres vi av en president som ønsker et tettere forhold til Russland og tar avstand fra Kina, som utfordrer bi- og multilaterale handelsavtaler og den robuste plattformen som NATO er bygget på, og som ikke minst uttrykker avsky ovenfor FNs sikkerhetsråd og EU i sin helhet?
• Alt dette, i tillegg til statlige valg i sentrale europeiske land som blant annet Tyskland og Frankrike, samt urolighetene knyttet til polarisering og fiendtliggjøring av fremmedkulturer og religioner med spesielt islam i spissen. Alt dette bidrar nå til at Norge overlates i langt større grad til seg selv, ifølge Mood.
Robert Mood fortsatte med å forklare hvorfor ved å sette NATOs artikler 3 og 5 opp mot hverandre. Artikkel 3 sier:
”For mer effektivt å nå formålene med denne traktat vil partene enkeltvis og i fellesskap ved stadig og virksom selvhjelp og gjensidig støtte, opprettholde og utvikle sin individuelle og felles evne til å motstå væpnet angrep.”
Artikkel 5 sier:
”Et angrep på én er et angrep på alle”.
For når alle de små og mellomstore statene i NATO nå har nedgradert og effektivisert sine nasjonale forsvar fordi de regner med støtte fra andre når krigen utløses, hva skjer da med det totale forsvaret av NATO som helhet? NATOs forsvarsstyrker mangler krigsevne.
Overførbart til samvirke i samfunnssikkerheten
Kan det være nettopp denne nedgraderingen og effektiviseringen som generalløytnant Mood peker på når han ønsker å overføre erfaringsdeling til oss?
Det kan forstås til at videre organisering og dimensjonering av beredskaps-Norge bør ses i en større sammenheng. At man er avhengig av departementer som prater godt sammen og som tar politiske beslutninger med bakgrunn i en felles samordnet hensikt. Dette for å unngå at for mange enkeltkomponenter nedgraderes og effektiviseres. Samvirket fungerer best når det er en rød tråd fra topp til bunn i et overordnet system. Slik skal enkeltkomponentene nå optimaliseres og spesialtilpasses hverandre i det stadig mer komplekse beredskapssystemet Norge er innehaver av. Så kan det likevel virke som at Mood oppfordret til at man skaffer seg et system som består av robuste og gode løsninger og ikke et fragmentert lappeteppe.
Ledelse med gjennomføringsevne
Et fragmentert lappeteppe kan fort bli resultatet hvis beredskapsaktørene opererer uten en felles situasjonsforståelse og felles planprosess. Ved å ta utgangspunkt i internasjonale operasjoner, viste Robert Mood viktigheten av at beslutningsnivåene må være såpass samkjørte at toppledelsen ikke overkjører mellomledelsen.
Eksempelet Mood viste til var hentet fra operasjonsutførelse av ISAF-styrkene. Sjef for ISAF-styrkene hadde øverste myndighetsnivå ”on-site” og gav ordrer til personell fra ulike medlemsstater. Men da lederne fra de ulike medlemslandene konfererte med myndighetene i sine hjemland, ble de gitt kontraordre om en rekke forhold fordi enkeltlandene ikke kunne godkjenne visse typer innsatser. Dette ble altså et godt eksempel på hvordan toppledelse fratar mellomledelse utøvelsesmyndigheten, noe som kompliserer og i verste fall umuliggjør oppdragsløsningen.
Med samvirke i bakhodet: Beredskapsnettverket i Norge må ikke komme dit at toppledelse hos de enkelte aktører overkjører innsatsleder på skadestedet. Autonom ledelse har størst forutsetning for å lykkes på skadestedet, så må totalevalueringen heller rydde opp i positive og negative effekter ved ulike beslutninger i ettertid.
Publisert: 09-05-2017
COMMENTS