Akutt bistand til helse blir stadig vanligere for brannvesen. I Modum brannvesen har vi øvelsesdager med helse og vi bistår ved mange typer akuttmedisinske oppdrag. Det krever god opplæring som gir trygghet.
Tirsdag 12. desember klokka 14:00 gikk alarmen i Modum. Meldingen kom inn til Vest Viken 110 og gikk ut på at en båt hadde veltet i Tyrifjorden og flere personer befant seg i vannet. Innringer ble satt i konferanse med AMK og politiet og trippelvarslingen fungerte bra. Innatsleder fra Nordre Buskerud Politidistrikt var første enhet på stedet. Strandsøk ble iverksatt, og to barn som hadde klart å komme seg til land ble satt i en varm politibil. 01-vakt fra Modum brannvesen ankom, før tre ambulanser fra Vestre Viken og vaktlaget til brannvesenet. To dukker fikk kyndig behandling, og to markører i vannet ble hentet inn av overflatereddere.
Dette var en storøvelse som markerte slutten på en lærerik samarbeidsdag mellom Modum brannvesen og utrykningsleger fra anestesiavdelingen Drammen sykehus, og legeambulansen i Drammen.
Øvelsesdag
Denne dagen ble 01-vakter og utrykningsledere trent sammen med leger på utsjekk. Legene var under spesialisering i anestesi, men hadde varierende grad av prehospital erfaring. Kompetansen var det altså ikke noe å si på, men ikke alle var vant til å jobbe utendørs i vær og vind. Gjennom flere scenarier fikk brannvesenet oppkall først og jobbet selvstendig i fem – ti minutter før ambulanse med ambulansearbeider og to leger ankom. Brannbefalet fikk da drillet egen førsteinnsats, vurdering og tiltak på pasient, tilbakemelding på samband og kommunikasjon med helsevesenet når de ankommer. Etter hver innsats ble det gjort en kort gjennomgang, før man kjørte tilnærmet likt scenario en gang til.
Akutt bistand til helse
Modum brannvesen har overbefalsvakt, utrykningsleder og fire brannkonstabler i dreiende ukesvakt. Samtlige mannskaper har gjennomgått Stiftelsen Norsk Luftambulanses ”Mens du venter på ambulansen”-kurs1. Akutt bistand til helse utgjør 22 % av totalt antall oppdrag. Ved slike oppdrag kjører 01-vakt direkte. Han disponerer adekvat akuttmedisinsk utstyr. Utrykningsleder eller mannskaper, som befinner seg i nærheten av pasienten, vurderer også å kjøre direkte, mens resterende del av vaktlaget kommer etter med mannskapsbil. Brannvesenet blir stilt ovenfor en rekke utfordringer ved denne type oppdrag. Utrykning til hjertestans har man drevet med i flere år, og selv om dette er oppdrag med svært høy alvorlighet føler mannskapene at man kan følge en bestemt rutine og drill. Dette er med på å gi trygghet. Mer utfordrende oppleves det når man kommer til pasienter med akutt livstruende sykdom hvor behandlingstiltakene fremstår som mer uklare. Her er behandlingstiltakene mer differensierte, og selv om det også her jobbes etter faste grunnprinsipper, er det ofte krevende situasjoner. Spesielt gjelder det for mannskaper som møter direkte hos pasienten, og må arbeide selvstendig før resten av laget kommer. Brannvesenets organisasjon gjør at man ofte har svært kort responstid, og vi har eksempel på at første enhet er på plass ved hjertestans etter tre minutter.
Prioriterer akuttmedisin
Øvelse gjør mester, men et brannkorps med deltidsmannskaper har mye som skal øves. Vi prøver allikevel å prioritere trening på akuttmedisin da dette utgjør en stadig større del av oppdragsmengden. Dette gjøres mange steder i landet, men vi vil allikevel slå et slag for at holde fokus på dette. Hva med å be lokal ambulanse til neste klippeøvelse eller be den nye turnuslegen på kaffe og omvisning på stasjonen? Kanskje man kan få litt medisinsk undervisning tilbake.
Brannfolk ikke ambulansearbeidere
Brannvesen skal yte den første innsats i påvente av helseressurser. Basis i tiltakene bør være standard god førstehjelp. Brannmannskapene må være god trent i hjerte-lungeredning og tidlig bruk av hjertestarter. I tillegg ytes mer avanserte tiltak, som for eksempel oksygenbehandling og administrering av acetylsalisylsyre (Dispril ®) ved mistanke om hjerteinfarkt. Bruk av medikamenter krever opplæring, protokoll og forankring hos medisinsk ansvarlig. For eksempel er det egen algoritme for behandling av pasienter med kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS). Her har vi også sett at metoden fungerer i praksis. Brannfolk måler oksygenmetning, teller respirasjonsfrekvens og beroliger pasienten.
Det er allikevel viktig at det ikke skapes forventninger om at brannfolk skal være ambulansearbeidere. Kompetansen skal være høyere enn hos mannen i gata, men det er viktig å ha fokus på de enkle fremgangsmåter og tiltak. Det er også en styrke at mannskapene har operativ bakgrunn fra utrykningstjeneste og beredskap, fordi mye av erfaringen kan overføres. Selv om pasienten virker kritisk syk og situasjonen fremstår som svært uavklart for akutthjelperne, jo viktigere er det å huske de basale tiltakene. Fra vårt eget korps har vi sett at det nettopp er å etablere fri luftvei med enkle håndgrep og administrere oksygen som har vært av stor betydning for pasienten. Klarer man å holde hodet kaldt og huske rekkefølgen på tiltakene kommer man langt – både ved brann og helseoppdrag!
Mulighetene er mange, men det som er sikkert er at akutt bistand til helse er kommet for å bli, og nok vil prege brannmannskapers yrkeshverdag i stadig større grad også i årene som kommer.
Referanse:
• https://norskluftambulanse.no/vart-arbeid/kurs/mens-du-venter-pa-ambulansen/
Publisert: 09-05-2017
COMMENTS