DSB sitt forslag gikk ut på å legge ned 110-sentralene i Hammerfest, Rana, Namsos, Ålesund, Førde, Haugesund, Arendal og Skien. Gjenværende 110-sentraler ville være i Tromsø, Bodø, Trondheim, Bergen, Stavanger og Elverum. I tillegg kommer sentralene i Stor-Oslo regionen. Det er ikke avklart hva som vil skje med de fem sentralene som i dag er i Drammen, Asker, Oslo, Lørenskog og i Moss.
Analyseselskapet Analyse & Strategi fikk i mandat av DSB å vurdere følgende områder:
• Nytte og kostnader av omorganiseringen vurderes opp mot en videreføring av dagens organisering.
• Tilleggstjenesters betydning for 110-sentralene.
• Internasjonale erfaringer med omorganiseringer.
I sin analyse har selskapet foretatt en kartlegging av dagens 110-regioner med innhenting av data. Videre har det blitt sett på regnskapene for 110-sentralene. På grunnlag av dette samt workshop og intervjuer har det blitt foretatt en samfunnsøkonomisk analyse.
Her er et sammendrag av analysen:
Kartlegging
Kartleggingen viser at det er store forskjeller i hvor mange innbyggere 110-sentralene favner. De seks største sentralene «betjener» godt over halvparten av alle innbyggere i Norge og mer enn 75 prosent av alle nødanrop i Norge.
Hele fire av dagens sentraler har kun én operatør som minimumsbemanning om natten på ukedager, noe som indikerer et underliggende moderat oppdragsvolum ved disse sentralene.
Noen av sentralene selger mange andre tjenester i tillegg til de lovpålagte oppgavene. Det er ingen sentraler som kan defineres som rendyrkede fagsentraler.
Kostnader
Gjennomgang av regnskapene viser at små sentraler har høyere totale driftskostnader enn middels store og store 110-sentraler. Noe overraskende er de totale driftskostnadene for middels store sentraler noe lavere enn for de største sentralene.
Internasjonale erfaringer
De internasjonale erfaringer vedrørende omorganisering av nødalarmeringstjenester, er oppsiktsvekkende samstemte. Det er en unison enighet om den samfunnsmessige verdien og nytten av større og mer robuste sentraler. I disse utredningene er det vanskelig å finne argumenter som trekker i andre retninger. For flere av landene har det dessuten vært snakk om en langt større grad av sentralisering enn det som ligger i DSBs forslag.
Tilleggstjenester
Hovedårsaken til at 110-sentralene leverer tilleggstjenester er at arbeidsmengden knyttet til nødanrop er for liten. Gitt at 110-sentralene har en minimumsbemanning på to personer på jobb til enhver tid, er det åpenbart at operatørene også vil ha ledig tid.
For eierkommunene er det økonomisk regningssvarende å benytte denne kapasiteten til enten å generere inntekter (og dermed redusere kostnadene for sentralen) eller å håndtere oppgaver som kommunene alternativt ville måtte håndtert gjennom kjøp i markedet.
Det er etter vår vurdering ikke trolig at en omstrukturering av 110-regionene fører til at sentralene slutter å drive med tilleggstjenester. Fordi det er lettere å imøtekomme anbefalingen om minimumsbemanning, lettere å utnytte ressursene mer effektivt og fordi det relativt sett blir mindre administrasjon og koordinering, vil imidlertid en omstrukturering til større og færre 110-sentraler antageligvis føre til at hver enkelt operatør får mer arbeid knyttet til nødanrop. Større effektivitet vil føre til at så vel de lovpålagte oppgavene som
tilleggstjenestene kan produseres til en lavere enhetskostnad enn i dag, og dermed bli rimeligere for eierkommunene.
Samlet vurdering
Den samlede vurderingen av forslaget om å omorganisere 110-regionene er at det vil være
samfunnsøkonomisk lønnsomt. En reduksjon i antallet 110-sentraler estimeres til å utgjøre besparelser på 675 millioner kroner i ett 20-års perspektiv.
DSBs målsetning med omorganiseringen av 110-regionene er å skape sterke og robuste 110-sentraler gjennom en profesjonell og mer rendyrket nødmeldetjeneste. Ved en omorganisering av 110-regionene og sentralene mener vi at det vil fremtvinge et relativt sett større fokus på de lovpålagte tjenestene.
Det vil også bli betydelige reduksjoner i andre driftskostnader når man reduserer antallet 110-sentraler. Et av hovedargumentene mot en omorganisering er ellers at avstanden mellom operatør og dem operatøren skal betjene øker, og at operatørenes eventuelle lokalkunnskap dermed får mindre betydning. For det første viser våre intervjuer at ikke alle er samstemt i dette resonnementet om at avstand er viktig. Vi mener dessuten at innføringen av ny teknologi vil avbøte for den lokalkunnskapen operatørene eventuelt mister. I vår analyse har det også kommet frem at det ved større sentraler gjennomsnittlig sett vil være en større minimumsbemanning, og at man dermed vil ha en større, grunnleggende beredskap og kapasitet til å håndtere større hendelser og katastrofer.
Vi har i vår analyse sett på lønnsomheten i å redusere antallet 110-sentraler utenom Oslofjord-området, fra 14 til 7. Selv om vi i vår utredning ikke har vurdert mulige nytteeffekter av en omorganisering av de 5 110-regionene i Oslofjord-området, er det grunn til å anta at virkningene vil ha samme karakter for disse – og at det altså ligger et ytterligere betydelig økonomisk potensial ved en omorganisering i dette området
COMMENTS