Det var planlagt to scenarier i forbindelse med Pollfjordtunnelen. Brann i søndre utløp og ras i nordre utløp. Rasøvelsen skulle inneholde utfordringer for nærmere 50 mann i inntil ni timer, hvilket tilsa at det var måtte gjøres så naturtro og krevende som mulig. Det var i forkant bestilt 100 kubikkmeter masse bestående av stein og grus, materialer til å sette opp skjermingsvegg i tunnelen, fire store betongplater som var 20 cm tykke og 2 x 2 meter, diverse 60 cm betongrør og to betongkummer med diameter 100 cm og høyde på 50 cm og 100 cm samt seks bilvrak.
Øvelsesområdet ble lagt på yttersiden av tunnelen da det her var flere muligheter for plassering av bilvrak. Det ble klemt ned bilvrak med fastklemte dukker langs kantene av veibanen. Noen ble lagt på taket og de resterende ble plassert rundt på skadestedet. Tanken var at det skulle være forskjellige utfordringer ved hver bil. Oppå bilene ble det tømt grus og store steiner for å gjøre det ustabilt, slik at sikring ble en viktig del av øvelsen. Det ble også lagt ut betongrør inn i selve skadestedet slik at markører kunne krype inn i disse for om mulig å få markering fra hunder. Betongkummene ble stablet på hverandre med en betongplate i mellom og en på toppen. Dette skulle forestille sammenrasning av tunnelvegger som hadde lagt seg oppå hverandre. Det viste seg etter hvert at det var alt for lite løs masse slik at det ble kjørt på tilsammen ca. 300 kubikkmeter med grus og store stein.
Utfordrende å samordne ressurser
Deltakere på øvelsen skulle være mannskaper fra Norge, Sverige, Finland og Russland. Dette var mannskaper fra nordområdene, i tillegg til et USAR-team fra Oslo Brann- og redningsetat (OBRE). Det var også flere ruinhundekvipasjer som skulle delta.
Øvelsen startet med et varsel til øvelsesstaben om ras i utgangen av Pollfjordtunnelen og at det var flere biler i raset og mennesker var observert utenfor og inne i bilene. Første enhet på stedet var innsatsleder fra politiet med en makker. De foretok en rask sjekk av området og bestilte mer ressurser.
Første enheter fra brann og redning var to mannskapsbiler fra Sverige. Disse ble umiddelbart satt i arbeid med å ta ut passasjerer sammen med mannskaper fra ambulansetjeneste og flere ressurser fra politiet. Den store utfordringen i starten var å samordne og koordinere de ressursene som kom inn. Arbeidet med å frigjøre de som satt fast i de nedgravde bilene var tidkrevende, men ble løst etter meget bra samarbeid med mannskaper fra forskjellige land, på tross av noe språkproblemer underveis.
Godt samarbeid
Det ble også foretatt søk med flere hunder hvor de fleste greide å markere hvor det var levende mennesker under raset. Det finske teamet hadde med avansert lytteutstyr og kamera som ble testet med bra resultat. Bruk av kamera ble et samarbeid med USAR-teamet fra OBRE, da de hadde med kjerneboreutstyr. Teamet fra OBRE fikk også brukt forskjellige typer betongsager for å ta seg gjennom betongplatene og ned i kummene. Dessverre ble øvelsen avblåst før tidsfristen, slik at ikke alle oppgavene ble løst.
Alt i alt virket det som alle parter hadde et meget bra utbytte av øvelsen og samarbeidet mellom de forskjellige ledere og mannskaper ble i løpet av kort meget bra.
COMMENTS