Jeg tillater meg å stille disse spørsmålene etter en del opplevelser på hvordan dette praktiseres blant brannvesen, utdanningsinstitusjoner og private firmaer med utspring fra brannvesen.

Etter å ha observert fagfolk, utdanningsinstitusjoner og sett hvordan en del private aktører med bakgrunn i brannvesenet gjennomfører denne type øvelser, stiller jeg et stort spørsmålstegn i forhold til mål og hensikt samt gjennomføring av internkontrollarbeid hos ulike aktører.
Hovedfokuset for de fleste jeg har sett og hørt om, er varme. Ja, det er riktig at det er varme når det er en brann, men det er ikke dermed sagt at man skal utsette sine mannskaper for varmepåkjenninger opp mot- og over 300 – 400 C grader i øvelser og innsats. I slike tilfeller så er det gambling med sikkerheten til mannskapene, og arbeidsgivers ansvar.

Arbeidsgiver har ansvaret for et sikkert og godt arbeidsmiljø. Det er arbeidsgiverens ansvar å etablere og dokumentere et tilfredsstillende sikkerhetsnivå for personell som utfører røyk- og kjemikaliedykking, arbeidstakeren har plikt til å medvirke. Det er den enkelte arbeidstaker som har de beste forutsetningene for å registrere forandringer i egen form og helse. Den enkelte røykdykker har plikt til å ta opp slike endringer med arbeidsgiver og lege dersom han mener det kan ha betydning for sikkerheten eller evnen til å utføre arbeidet.
I veiledning til forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen, §4-3, i veiledningsteksten står det som følger:
”Krav til HMS, brannsjefen må kunne dokumentere øvelsens innhold jf. Internkontrollforskriften”.

I ”Veiledning om røyk- og kjemikaliedykking” kap. 3, så sies det en hel del om praktisering av internkontroll i denne forbindelse.
I denne veiledningen er det beskrevet hvor mye bekledningen skal tåle.
I orienteringen ”Røyk- og kjemikaliedykking” med bestillingsnr. 574 utgitt av arbeidstilsynet så menes det med røykdykking:
Innsats i tett brannrøyk, vanligvis inne i objekter, for å redde liv, miljø eller materielle verdier.
I tillegg har vi veiledning med bestillingsnr. 579, til arbeidsmiljøloven, ”Helseundersøkelse og fysiske tester for røyk- og kjemikaliedykkere”.

Hva er tilfredsstillende sikkerhetsnivå?
Hva er da avgjørende for at dette skal kunne gjennomføres innenfor et tilfredsstillende sikkerhetsnivå? Hva er så et tilfredsstillende sikkerhetsnivå?
Et tilfredsstillende sikkerhetsnivå er like viktig i øvelse som i innsats. Hva skal vi så legge til grunn når vi skal gjennomføre røykdykkerøvelser i enkle containere, containerhus, spesielt tilrettelagte hus og vanlige hus benyttet som øvelsesobjekt før nedbrenning?
I utgangspunktet må vi som arbeidsgiver legge vekt på vurderingen av helse og fysisk form til mannskapene og tilrettelegge arbeidet ut fra den enkeltes forutsetninger, påkledning, røykdykkerutstyr, slokketeknikker, samband og søketeknikker. Har vi alt dette under kontroll er vi langt på vei til å oppfylle et tilfredsstillende sikkerhetsnivå.
Den fysiske testen som røykdykkeren gjennomfører, skjer i normal romtemperatur, ca. 16 – 24 C grader. Allerede i denne fasen må vi begynne å tenke på at i en brann vil jo temperaturen være betydelige høyere. I tillegg så vil støvler, hjelm og hansker bidra til økt lagring av varme innefor bekledning og i menneskekroppen.
Når det gjelder hjelmen så kan noen hjelmer være godkjent for 250 C grader og da skal innvendig temperatur ikke overstige 45 C grader.

Selv om mannskapene har bestått fysisk test, er det dermed ikke sagt at man i enhver sammenheng skal inn i en røykfylt/brennende bygning.
Når det gjelder brannmannsbekledningen så er denne testet for å oppfylle de europeiske krav til brannmannsbekledning. Det betyr i praksis at alle komponenter som er brukt i bekledningen skal ha vært testet/utsatt for 180 – 190 C grader i en ovn i fem minutter uten at komponentene har smeltet.
Dette betyr at hele varmebeskyttelsen er innbygget i materialkombinasjonen av alle de klærne du har på deg.
De fleste har røykdykkermasker med laminert glass, men de som benytter maskerute av polykarbonat eller plexiglass må være klar over at disse har et smeltepunkt på 130 C grader.
Konklusjonen er at det er temperaturen som bekledningen er godkjent for som må være retningsgivende for hvor varmt du kan ha det i en øvelse. Hvis glasset i maska ikke tåler mer enn 130 C grader, kan ikke temperaturen være høyere enn dette.

Det jeg her har belyst av internkontroll, fysisk test, påkledning og utstyr, tilsier at røykdykkerøvelser ikke må avholdes i høyere temperaturer enn det utstyret er testet og godkjent for, forutsatt at brannmannen har god nok helse og fysikk.
I framtida må vi slutte å fokusere på at det skal være varmest mulig ved denne type øvelser.
Vi må dreie fokuset over på ny teknikk som nytt slokkeutstyr, nye slokketeknikker, samband, IR-kamera og søkemetoder m.m..
Jeg håper at fagmiljøet og landets brannsjefer i framtida vil stå opp og ta tak i disse utfordringene når vi hører om tilfeller der mannskaper kommer fra utdanning og/eller øvelser med deformerte hjelmer, brente klær og skryter av hvor varmt det har vært.
Hvis vi sammen ikke tar tak i dette kan det bli en dyr lærepenge for de som rammes først!