Den hendelsen som har blitt beskrevet som den største i sitt slag i fredstid i Europa, er brannen på oljelagringsanlegget Hertfordshire Oil Storage Terminal i 2005. To dager brukte brannmannskapene på å slukke brann i oljetankene, og da var det kun små containerbranner igjen. I Lillestrøm år 2000 var en RFGA-bedrift (ESSO Slagentangen) tilkalt i forbindelse med propanbrann i tankvognene.
Assistanse med materiell og personell
I Norge fikk Esso Slagen i 1990 en god ide, og avholdt den første samlingen i Oslo hvor de største ressursbedriftene i Norge ble invitert. Dette ble starten på et samarbeid kalt RFGA.
RFGA er en avtale om bedre samordning og utnyttelse av beredskapsressursene i bedriftene. Avtalen gjelder assistanse med materiell, utstyr og personell. Dette gjelder hovedsakelig på området brannbekjempelse, men kan også benyttes ved andre hendelser.
Erfaringsutveksling når det gjelder forebyggende og beredskapsmessig arbeid inngår også som en sentral del av samarbeidet mellom bedriftene.
De ulike bedriftene som er tilknyttet RFGA er:
• Borregaard as
• Esso Slagentangen
• Statoil Mongstad
• Statoil Sture & Kollsnes
• Statoil Kårstø
• Jotun A/S
• Ineos Norge
• Ineos Bamble
• Herøya Industripark
• Statoil Melkøya
• Statoil Tjeldbergodden
I tillegg til disse 11 ressursbedriftene fungerer Næringslivets sikkerhetsorganisasjon som et sekretariat og «lim» mellom bedriftene. RFGA har også tilknyttet seg avtaler med 335 skvadronen (Herkules fly), hovedredningssentralene, DSB og Petroleumstilsynet.
Alle disse 11 ressursbedriftene faller inn under forskrift om industrivern kapitel 3, som er forsterket industrivern – den høyeste kategorien.
Bare for å illustrere for oss brannfolk som leser dette tidsskriftet at det stilles krav til mannskapene i industrivernet, velger jeg å gjengi noen punkter fra forskrift om industrivern.
«Formålet med denne forskriften er at den skal sikre at virksomheten har et robust industrivern som forsvarlig og effektivt er i stand til å begrense de konsekvenser uønskede hendelser kan få for liv, helse, miljø og materielle verdier og å bidra til rask normalisering»
«Forskriften gjelder planlegging, organisering, dimensjonering, vedlikehold og samarbeid om industrivern i virksomheter som gjennomsnittlig sysselsetter 40 eller flere personer i året….»
«Kjemikaliedykkere skal tilfredsstille gjeldende helsekrav og ha tilfredsstillende kvalifikasjoner for å håndtere uønskede hendelser med kjemikalier»
«Røykdykkere skal tilfredsstille gjeldende helsekrav og ha tilfredsstillende kvalifikasjoner for å håndtere uønskede hendelser med brann»
«Innsatspersonellet skal øves regelmessig og minimum fire ganger i året. Personer i stab samt orden og sikring skal minimum en gang i året øves i de oppgavene de kan bli stilt ovenfor».
Dette er minimumskrav, men alle RFGA-bedriftene øver mer enn dette kan Bjørn Egil Jacobsen i NSO forsikre. Han er en av personene som reiser rundt og kontrollerer bedriftene etter denne forskriften
Rekvirering ved hendelse
Behov for assistanse fra annen bedrift rekvireres via en av Hovedredningssentralene. Dette skjer muntlig over telefon og skal følges opp med en bekreftelse på e-post. Det skal opplyses om fra hvem hjelpen er ønsket, ønsket utstyrspakke, transportmetode og om politieskorte anses som nødvendig. Bedriften som bistår skal informere rekvirerende bedrift direkte om når utstyrspakken forventes å ankomme.
Det forutsettes at bedriften som bistår holder tilbake utstyr og mannskaper for å dekke førsteinnsatsen på egen bedrift.
Lov om kommunal beredskapsplikt (Sivilbeskyttelsesloven) §23 viser til at virksomhet som er pålagt egenbeskyttelsestiltak plikter etter anmodning å yte bistand til annen virksomhet og nød- og beredskapsetatene.
Kan RFGA fungere som en ressurs i det «sivile» og hjelpe nødetatene rundt omkring i Norges land ved behov og kan man planlegge for det?
Vi stiller spørsmålet til Øystein Borgen som er leder for arbeidsutvalget (leder og styrer arbeidet) i RFGA. Han har dette å si:
– RFGA forholder seg til bistandsplikten og hovedredningssentralene har oversikt over hvilke ressurser som inngår i RFGA-samarbeidet. Det vil imidlertid være den enkelte bedrift som må vurdere eventuelle henvendelser om bistand fra det offentlige. Det normale er nok at slike bistandshenvendelser vil bli rettet direkte til den enkelte bedrift, og ikke via RFGA-systemet. Jeg følger meg trygg på at våre medlemsbedrifter er sitt samfunnsansvar bevist og vil strekke seg langt for å kunne yte bistand dersom behovet skulle være til stede.
Tidligere brannmann og nå spesialrådgiver for NSO, Bjørn-Egil Jacobsen sier at medlemmene i RFGA med vilje ikke profilerer seg for høyt, men de er selvfølgelig glad for å kunne bidra der de trengs. I utgangspunktet planlegger ikke bedriften med at deres utstyr skal brukes utenfor bedriften, såfremt ikke bedriften og kommunen har inngått en avtale.
Utstyrspakker:
Alle bedriftene har forhåndsdefinerte pakkeplaner og mobile utstyrspakker som kan rekvireres.
RFGA-pakke 1: Brannbil
RFGA-pakke 2a: Skumbil/henger
RFGA-pakke 2b: Skumcontainer
RFGA-pakke 3: Mobile monitorer
RFGA-pakke 4: Kompetanse/rådgivning
Alt, med unntak av de store brannbilene, er pakket slik at de skal kunne fraktes med Herkules fra nærmeste flyplass.
Hver bedrift betaler årlig inn et dekningsbidrag til fellesskapet, dette skal benyttes til ulike utgifter den administrerende delen av RGFA har. Årsmøtet fastsetter dekningsbidragets størrelse.
RFGA er helt klart en kjemperessurs og skulle uhellet være ute og kanskje man trenger noe ekstra hjelp i form av enten utstyr eller kompetanse – bør RFGA være i dine tanker.
COMMENTS