Ambulanse
Den offentlige utredningen «NOU 1998/9 Hvis det haster … » med krav til akuttmedisinsk beredskap, skal etter høring legges fram for Stortinget våren 2000. Rapporten påpeker flere svake punkter i norsk akuttmedisinsk beredskap og anviser en lenge savnet opprusting av ambulansetjenesten, samt etablering av et nasjonalt kompetansesenter for akuttmedisin. UF – Norge støtter disse forslagene fullt ut.
Det er dessverre fortsatt store forskjeller på landsbasis vedrørende hva pasientene får av akuttmedisinsk behandling på de ulike trinn i behandlingskjeden. Dersom forslagene i denne utredningen tas til følge, vil alle pasientene i Norge kunne få et mer likeverdig akutttilbud.
Grunnet den store gjennomtrekken i kommunene av legevaktsleger, som ofte bare jobber i kortere perioder og som har dårlig forankring i den lokale helse- og ambulansetjenesten, er det en forutsetning at det satses i langt større grad enn tidligere på ambulansetjenestenes kvalitet og kontinuitet i kommunene. Blant annet bør ambulansepersonell i større utstrekning enn tidligere gis anledning til å utføre akuttmedisinske tiltak på delegert ansvar. Alle ambulanser skal tiil enhver tid være tomannsbetjent med fagutdannet ambulansepersonell.
Brann
For landets deltidsbrannmannskaper som utgjør hovedtyngden av brann- og redningsmannskapene innenfor utrykningstjenesten i landdistriktene, må de få grunnopplæring av minst fem ukers varighet. Dette for å ivareta likheten i kvalifikasjoner og sikkerhet i forhold til deres innsats på ulykkesstedet sammen med det øvrige utrykningspersonellet.
Brannmannskapene utgjør den største styrken av det profesjonelle utryknings- mannskapet. Derfor må det legges større vekt på opplæring i avansert førstehjelp og i bruk av halvautomatiske hjertestartmaskiner i større utstrekning i framtid en, for å kunne assistere ambulansetjenesten tidligst mulig på et akutt sykdom- eller ulykkessted.
En større takt i utskifting av gamle brannbiler, som i noen tilfeller vil kunne
registreres som veteranbiler, er helt nødvendig for å kunne ivareta den tekniske utviklingen på kjøreegenskaper sett opp mot en forsvarlig utrykningskjøring.
Politi
Problemet med alenevakter er økende i politiet! Utrykningspersonellets Fellesutvalg vil arbeide for at aleneutrykninger unngås. Vaktsamarbeid som følge av for få tjenestemenn i den lokale styrken medfører at politipatruljer i utrykning i det ganske land i de verste tilfellene kan bruke over timen og kanskje til og med kjøre igjennom andre lensmannsdistrikter som ikke har vakt, for å nå fram til trafikkulykker, ran, overfall, vold eller et skadested. Ved ankomst på skadested må politiet kunne sikre publikum, lede den totale redningstjenesten samt sikre utrykningstjenestens innsats. Med et økende antall slike hendelser i samfunnet må politiets ressurser i større utstrekning kunne være tilstede ved at den operative tjenesten styrkes. Ved flere hendelser har annet utrykningspersonell måtte vente med livsviktig innsats av hensyn til deres sikkerhet før politi av ressurshensyn og avstander har nådd fram til assistanse for felles innsats ved alvorlige hendelser, for eksempel med våpen.
Politiets eget helikopter er som kjent etter prøveperioden tatt ut av tjenesten og en vurdering av tjenesten er i gang. Som i luftambulansetjenesten er helikopteret blitt et helt nødvendig transportmiddel for en effektiv utrykning av helsetjenesten som nå er vel akseptert.
På samme måte som med den tekniske utvikling må politihelikopter være en selvfølge for en effektivisering av politiets operative virksomhet mot kriminalitet og ledelse av redningsarbeidet i Norge.
Samarbeid og sikkerhet
UF – Norge vil presisere viktigheten av at innføring av kompetansebevis for utrykningsførere nå må bli realisert og prioritert i den administrative kvern i Vegdirektoratet. I mange år har både politi og ambulansetjenesten fulgt opp de krav en vil sette til kompetansebeviset for utrykningspersonell og venter utålmodig på denne iverksettelsen.
Alle veitunneler i Norge er sikkerhetsmessig klassifisert etter antall kjøretøyer som passerer og ikke etter at samme type ulykker kan skje i alle tunneler og at de da trenger samme sikkerhet for de veifarende og utrykningspersonellet.
Det betyr full sambandsdekning for de tre redningsetatene i tunneler, brann- sikring, fluktveismuligheter i separat tunnel eller at alle tunneler bygges i adskilte kjørebaner i to tunnelløp hvor det ene kan brukes som flukt- og innsatsvei for utrykningsmannskapene.
Samtidig vil en unngå møteulykker som får store konsekvenser i tunneler i forhold til brann og redningsinnsats.
UF – Norge mener at en i enda større grad må legge opp til et forsterket samarbeid mellom alle organisasjoner og de offentlige myndigheter når det gjelder den forurolige utviklingen av drepte og skadde i trafikken. Utrykningspersonellet er de som tross alt møter de første lidelsene ved trafikkulykker som det siste året krevde hele 352 drepte og 12.472 skadde.
Søkelyset må også settes på den menneskelige atferden og sjåførens handling når det gjelder årsaken til trafikkulykkene. Dette er i seg selv ressurskrevende i forhold til den etterfølgende etterforskingen av ulykkene. UF – Norge håper det kan settes fokus på dette, ved at samarbeidet mellom de tre utrykningsetatene kan utvikles ytterligere i disse sakene, i tillegg til at offentlige myndigheter setter fokus på dette. UF – Norge antar at et bredt engasjement fra utrykningsetatene, offentlige myndigheter, frivillige organisasjoner og forsikringsbransjen vil kunne gi en forebyggende effekt. At en slik satsing også vil ha en samfunnskostnadseffekt i positiv retning er vi ikke i tvil om, samtidig som menneskelige lidelser vil minskes.
Publisert: 07-07-1999
COMMENTS