I kravet fra Gjensidige viser selskapet til at de har gjennomgått politidokumentene. Selskapet skriver: ”På bakgrunn av dokumentene vi besitter, mener vi at deres arbeider i denne saken har vært kritikkverdig. Vi mener dere burde ha klart å slokke brannen ordentlig når dere først hadde 10 -12 mann på stedet og i det minste klart å plassere ut brannvakter en tid etter avsluttet slokking. Vi mener deres ansvarsforsikring skal være ansvarlig for merkostnadene som oppstod ved at huset ble overtent. Hjemmelen for vår påstand er det ulovfestede culpaansvaret. Skaden er avsatt med 3.000.000 kroner, men vi vil komme tilbake til det endelige regresskravet når skaden er ferdig utbedret”.
Det såkalte ulovfestede culpaansvar er i følge Wikipedia definert slik:
Skyldansvar/Culpaansvar er det tradisjonelle utgangspunktet i erstatningsretten. Her er prinsippet at en selv er ansvarlig for sine uaktsomme handlinger. Skyldansvar foreligger når en person har handlet uforsvarlig i en bestemt situasjon, tatt i betraktning risikoen i situasjonen og de forventninger omverdenen kan stille til den type personer den påstått ansvarlige tilhører (eksempelvis tømmerhuggere, barn, polititjenestemenn).
Avviser kravet
– Vi rykket ut til brann i en enebolig 23. februar. Der foretok vi først en livreddende innsats av en mannsperson før vi startet arbeidet med å slokke brannen som hadde oppstått utvendig etter at en pose med aske hadde blitt plassert på terrassen. Brannen hadde spredd seg via kledningen og opp i raftekasse og inn på kaldloft. Kledning og etasjeskiller ble revet, samt at det ble saget hull for å ventiler ut branngasser. Dette arbeidet tok tid, men der og da ble det oppnådd tilfredstillende resultat ved at brannen ble stoppet og slokket. Dette sier brannsjef Arnstein Smevik i Lenvik brannvesen til ”Brannmannen”.
I brevet står det videre:
Denne hendelsen var jo i februar, med -10 grader og vind. Som kjent er det utfordrende å jobbe med brannslukking på denne årstiden. Etter en tid var den første ressursen oppbrukt, slangene frosset, og mannskapet nediset og forfrosset.
Utrykningsleder, i samråd med røykdykkerne, konstaterte at brannen var slukket, gjennom visuell inspeksjon av huset. Det ble besluttet på kjøre inn til brannstasjonen for å tine ned utstyret og mannskap, og deretter skulle beredskapslaget kjøre tilbake for å etterkontrollere brannstedet.
Meg fortalt, ble dette formidlet og avtalt med pårørende til huseier, som var til stede hele tiden, om at de måtte ringe hvis det begynte å ryke igjen, med tanke på eventuell etterslukking (dette er hjemlet i brannlovens § 6; sitat: -”Eier eller bruker skal etter en eventuell brann, eksplosjon eller annen ulykke sørge for vakthold og andre nødvendige sikringstiltak når leder av brannvesenet krever det.”- Sitat slutt.)
Før utstyret og mannskap var komplettert, fikk vi melding om røykutvikling i samme objekt. Hovedbrannbilen med mannskap kjørte umiddelbart ut igjen, men ved passering på Gisundbrua, ble det konstatert at huset var overtent. Brannvesenets innsats ble da konsentrert om å forhindre at brannen spredde seg til andre bygninger.
Slik vi ser det, kan ikke Lenvik brannvesen belastes for hendelsen, da det i utgangspunktet ikke var brannvesenet ansvar at det begynte å brenne. Med de klimatiske forholdene som var på den aktuelle dagen, er det grenser for hva et deltidsbrannvesen kan utføre.
Vi klarte å gjennomføre det som er vår primærplikt, livreddende førsteinnsats.
Lei sak
– Dette har vært en lei sak. Brannen førte til flere mediaoppslag lokalt hvor det ble satt fokus på om brannvesenet hadde gjort jobben sin. Noen av brannfolkene som bor i nærheten av brannstedet følte situasjonen veldig beklemt etterpå. Vi mener likevel at vi ikke kunne gjort ting noe annerledes der og da. Våre folk kunne verken se røyk eller glør og definerte brannen som slokket. Vi måtte også på grunn av kulda, dra tilbake for å få tint utstyr og mannskap. Samtidig gjorde vi avtale med pårørende til eier om å varsle oss hvis det begynte å ryke igjen. Dessverre tok brannen seg opp igjen uten at vi kunne stoppe den, sier brannsjef Smevik.
Trekker regresskrav
7. desember vedtok Gjensidige forsikring at de trekker regresskravet.
– Av ulike årsaker har vi bestemt å trekke regresskravet. Først og fremst er det fordi Gjensidige både har ansvarsforsikring for kommunen og forsikringen til huseieren. En sak ville derfor betydd at vi hadde kjørt regress mot oss selv og av kostnadsmessige årsaker vil vi unngå det. Men våre jurister vurderte det slik at det var grunnlag for regress og neste gang en tilsvarende sak dukker opp har vi lyst til å prøve den, sier fagdirektør brann i Gjensidige forsikring, Odd Rød til ”Brannmannen”.
COMMENTS