Erfaringer fra store branner i vegtunneler viser at redningsinnsatser ved omfattende branner i tunneler kommer til å innebære et problem for brann- og redningstjenesten. Problemene beror på at det er begrenset med utganger og at røyken ved en brann ikke kan ventileres bort vertikalt, derfor vil tunnelen fylles med røyk.
Arbeidet med Redningsverkets prosjekt ”Redningsinnsatser ved tunnelbranner ” har vist at brann- og redningstjenesten må være godt forberedt og de må, hvis innsatsen skal kunne gjennomføres på en effektiv måte, ha planlagt en slik redningsinnsats nøye. Resultatene fra prosjektet viser at forholdene varierer kraftig avhengig av hva som er involvert i en tunnelbrann. Dette påvirker forutsetningene både for trafikanter og for redningspersonellet. Dette leder i sin tur til at de ulike scenariene krever ulik angrepsmåte.
Storbrannene i Mont Blanc-tunnelen, Tauern-tunnelen samt fullskalaforsøkene som ble utført i Runehammartunnelen i 2003, har vist at branneffektene ved store branner er langt høyere enn tidligere antatt.
Granskning av branner i vegtunneler viser blant annet:
– I mange tilfeller tok det over 30 minutter før slokningsarbeidet startet ved branner i vogntog.
– Det tok over 30 minutter innen brannen var slokket.
– Lange strekninger av hele tunneltverrsnittet var røykfylt.
– Siktlengden var nærmest lik null i røyken i de fleste av de undersøkte tilfellene.
– Røyken ble vanligvis transportert i en retning på grunn av den naturlige ventilasjonen i tunnelen.
– Skadene var relativt begrensede i tunnelene. Tunnelene kunne brukes igjen etter reparasjon.
Brannscenarier
I prosjektet har branner av ulik størrelse blitt studert. Dette gjelder ikke kun slike branner som kan få katastrofale følger, men alt fra den mindre brannen med to personbiler (maxeffekt 8 MW) til brann i tankbil (maxeffekt 200 MW). Dette har ført til syv brannscenarier som har blitt benyttet til ved simulering av rømning og røykdykking. Brannscenariene er ikke bare definert som maxeffekt, men også som en branneffektkurve som er avhengig av tiden. Årsaken til dette er at tilveksthastigheten er meget viktig for forutsetningene ved en rømning og resultatet ved en redningsinnsats. Lufthastigheten påvirker brannspredning og branntilvekst og dette har blitt tatt hensyn til i modellene.
Rømning
Fra analysene av rømningsforløpet nedstrøms brannen (området fra brannen og med luftens ventilasjonsretning), kan det konstateres at en brann som utvikler seg raskt og som leder til en branneffekt på 75 MW – 100 MW innebærer et problem med å rømme tunnelen. Denne relativt høye brannpåvirkning forutsetter at personer raskt begynner å rømme tunnelen. I analysene innebærer dette at brannen ikke har nådd opp til den maksimale effekten da rømningen er avsluttet og at forholdene blir bedre jo lengre vekk fra brannen bilistene kommer.
Generelt kan det konstateres at lufthastigheten øker branntilveksthastigheten og at branntilveksthastigheten er ett meget viktig parameter ved dimensjonering av personsikkerhet i tunneler. Dett kan også slås fast at ett større tunneltverrsnitt innebærer bedre forhold, men forskjellen er mindre enn først antatt. Lav lufthastighet leder også til et mer langsomt brannforløp som igjen betyr bedre forhold ved rømning. Hvis man derimot ser på muligheten for å oppholde seg i den røykfylte tunnelen uten å rømme, blir forholdet det motsatte, det vil si at høyere lufthastighet kan gi bedre forhold for de som oppholder seg i tunnelen. Men fordi at målsetningen for all ulykkeshåndtering er at bilister skal rømme tunnelen, så er lav lufthastighet å foretrekke.
Redningsinnsats
I de fleste kommuner kommer man trolig i startfasen kun å ha maksimalt fire brannmannskaper til slokking, noe som betyr to til fire samtidige strålerør. Konsekvensen av dette blir at man bare kommer til å ha ressurser for å maksimalt kunne slokke brann i en buss (25 MW). Blir brannene mer omfattende kommer varmestrålingen til å begrense mulighetene for å komme nærme nok brannen. Dette betyr dermed at kastelengden for vannet blir lengre og mindre vann kommer i kontakt med det som brenner. Resultat av slokkeforsøkenes effekt reduseres kraftig jo lengre vekk fra brannen innsatsmannskapene befinner seg.
I mange tilfeller kommer det til å være nødvendig å benytte røykdykkere, spesielt fordi rednings- og slokningsarbeidet skal gjennomføres i et giftig og varmt miljø nedstrøms brannen. Arbeidet er en stor belastning for det involverte personellet og kapasiteten på røykdykkerne blir begrenset.
Røykdykkerinnsats ved den minste brannen (8 MW) er ikke noe stort problem selv om den skjer i røyken nedstrøms brannen. I alle undersøkte tilfeller kan røykdykkerne nå brannen og trolig også gjennomføre en god slokkeinnsats.
Ved brann i buss (25 MW) øker vanskelighetene med å gjennomføre en innsats gjennom røyken. Men med en tidseffektiv innsats viser det seg at fremgang kan oppnås. Benytter man dessuten infrarøde hjelpemidler (f.kes. varmesøkende kameraer) øker mulighetene til å lykkes.
Ved de største brannene i vogntog og tankbil (75 – 200 MW) er vanskelighetene så store at en innsats gjennom røyken i praksis er umulig. I disse situasjonene bør innsatsen konsentreres om å angripe brannen fra den andre siden, det vil si med vinden i ryggen. Varmestrålingen fra brannen kommer trolig likevel til å gjøre det meget vanskelig å komme tilstrekkelig nærme for å gjennomføre en effektiv slokkeinnsats og det bør utvikles metoder for å beskytte brannmannskaper mot varmestråling.
Å generelt utstyre røykdykkere med infrarøde hjelpemidler, virker avgjørende for deres evne til å gjennomføre en innsats i en røykfylt tunnel. Dette kan spesielt konstateres ved de større brannene.
Prosjektet har vist at grensen for hvilke branner som sikkerheten i en tunnel klarer å håndtere, ligger et sted mellom 75 MW og 100 MW. Blir brannene større en dette kommer det til å bli vanskelig å rekke å gjennomføre en rømning og redningsinnsatsen kommer ikke til å påvirke ulykkesforløpet.
Hvis ikke rømning starter umiddelbart, så vil mulighetene for at trafikanter vil overleve reduseres drastisk.
Rapporten tar ikke for seg problematikk med hensyn til PE-skum da dette er et særnorsk fenomen.
COMMENTS