Politihuset ligger under to minutters kjøring fra brannstasjonen, slik at bilene var fremme kl 10.31. Fremme på plassen så jeg at bakdelen på en 40 meters byggekran var borte. Betongblokkene, samt deler av kranen lå på tvers over veien og en person hang i en line ca. to meter fra kranstammen. Han virket bevisstløs. Stigemannskapene rigget opp bilen på anvist sted, da vi håpet at denne var lang nok til å bringe personen ned. Jeg fikk nå beskjed fra skadestedsleder i politiet at kranen var ustabil med fare for å rase ned og at en person var forulykket etter å ha falt ned fra kranen. Raskt prioriterte jeg mannskapenes sikkerhet. Dette var en ny situasjon for oss, og tankene var hele tiden å få korrekt informasjon fra fagfolk.
Etter å ha tatt et rask overblikk over situasjonen (OBBO) ble det gitt beskjed til vaktmannskapene om ikke nærme seg kranen før videre beskjed ble gitt. Etter en videre vurdering av situasjonen, så jeg at strømledningene var avrevet på kranen, og at kran var festet i nabokranen med solide kjettinger. Ut i fra dette bildet, ble skadestedsleder spurt om han hadde folk i nærheten med kunnskaper om kranen. Jeg fikk beskjed om at han hadde kranføreren, fra den kranen som sikret ulykkeskranen, stående ved inngangen til politihuset. Vedkommende ble kontaktet omgående og vi fikk verdifull informasjon. Han hadde sikret kranen før den datt i bakken og han hadde gjort begge kranene strømløse.
Kranen var med andre ord under demontering da ulykken skjedde. Jeg fikk nå melding fra stigemannskapene om at vår stigebil på 30 meter var for kort og jeg ba da straks om at skadestedsleder måtte skaffe meg høy nok kran med kurv for å nå
vedkommende. Vi trengte nå mer informasjon om selve kranen. Jeg fikk tak i en som hadde solid kunnskap om kranen, og ba han om å foreta en risikovurdering av kranens stabilitet. Tilbakemeldingen fra han var at kranen var forsvarlig festet oppe og at betongloddene ved kranens rot var intakte, selv etter noen små skader. Han var trygg på at kranen var sikker å gå i.
Vanskelig redning
Målet var nå å berge personen. Personen som hang i linen, viste tegn på at han var kommet til bevissthet, og han ble gitt beskjed om å forholde seg rolig av stigemannskapene. I det samme kommer en med fullt sikringsutstyr og hjelm fra byggeplassen og jeg
kontakter ham og jeg spør om hans erfaringer med kraner. Han viste seg å være godt kjent med montering av kraner. Han ble forespurt om han kunne være med en brannmann og en fra ambulansen opp for å gjøre et redningsforsøk. Disse tre ble nå sendt opp i kranen innvendig. Kranen var utstyrt med innvendig stige med stålbur rundt. Vel oppe festet den krankyndige seg med to liner for å få tak i personen.
Dette lykkes han med, og med god assistanse fra brannmannen og ambulansesjåføren ble vedkommende brakt i sikkerhet inne i den trange kranen. Klokka var nå 10.46. Stigebilen ble sendt opp samtidig med redningslaget inne i kranen, medbringende ambulansepersonell i kurven. På grunn av omfattende skader, måtte ambulansepersonell og brannmannen prioritere livreddende førstehjelp før de kunne begynne å frakte personen nedover til ventende stigebil med kurv og fastmontert båre, ca. 5 – 7 meter nedenfor. Det skulle vise seg at det å frakte en person i innvendig kran, ikke var noen lett oppgave på grunn av plassmangel. Dette ble løst av brannmannen ved å sette personen på knærne og gå varsomt ned de 5 -7 meterene til ventende stigebil.
Dette fungerte meget bra. Deretter ble personen lagt på backboard inne i kranen og stabilisert på nytt. Backboarden ble deretter skjøvet ut til båren på stigebilen og fastspent og fraktet ned slik at den skadde var på bakken kl. 11.12. Dette var 41 minutter etter at vi ankom skadestedet.
Mer sikringsutstyr
Etter ulykken samlet vi alle vaktmannskapene og gikk gjennom hendelsesforløpet og vår innsats. Det vi så i ettertid, var at vi trenger
mer sikringsutstyr for slike oppgaver, og dette arbeidet er nå i full gang. Vi følte at vi hadde gjort en god innsats. Etter ulykken har vi fått mange positive tilbakemeldinger fra både politi, ambulansefolk og folk som var vitner til selve ulykken samt god omtale fra avisene. Dessverre for oss, omkom også den vi hadde reddet ned. I etterkant har vi fått vite av vitner at vedkommende ble slått mot kranstammen flere ganger og han hadde fått store indre skader. Denne ulykken viser at vi kan bli stilt ovenfor mange uvante
redningsoppdrag, og at man bør prioritere også slike øvelser i fremtiden.
COMMENTS