Redningsdykking

HomeVannredning

Redningsdykking

På konferansen BRANN 2003 i oktober var et av foredragene - Redningsdykking. I ettertid har der vært stor interesse rundt dette temaet, så vi vil derfor gi en liten repetisjon her i bladet.

Intensjonen er å rette søkelyset på mangfoldet av arbeidsoppgavene branntjenesten har, og ikke minst at det redder liv.

Redningsdykkertjenesten strekker seg fra Fredrikstad i sør til Alta i nord. Men dessverre er der lite eller ingen operative enheter mellom Sogn og Alta! Heldigvis er dette i ferd med å bedre seg betraktelig, da større byer som Trondheim i skrivende stund holder på med utdanning av totalt 18 mannskaper. Og Tromsø arbeider med finansiering av redningsdykkertjeneste.

 

Utdannelse

I Norge i dag er det ca. 200 operative redningsdykkere som er sertifisert av Direktoratet for Arbeidstilsynet. Denne utdannelsen tas over tre moduler, hvor man i de to første modulene lærer det elementære innen dykking og i den tredje modulen lærer om redningsdykking. Totalt er utdannelsen på ca. ni uker. Dette kan nok virke uoverkommelig for trange kommunebudsjett, men det er flere veier til målet. En vei er slik Trondheim gjennomfører dette i dag, der dykkeskolen er kommet til byen for å gjennomføre utdannelsen i egen by. Dette er meget kostnadsbesparende og ikke minst er det verdifullt at man blir kjent i eget miljø hvor det skal gjennomføres redningsoperasjoner.
I dag er det to dykkeskoler som tilbyr denne utdannelsen – Statens Dykkerskole og Norsk Yrkesdykkerskole.

Det nytter!

Redningsdykking krever et høyt treningsnivå, ikke minst for at alt stemmer den gang det gjelder. Her er det mer enn noen gang sekundene som teller. Det litt spesielle med tjenesten er et meget høyt tempo, og det at en ofte kun har seg selv å stole på under vann. Dette har fungert meget bra til i dag, ikke minst på grunn av at de mest aktive enhetene har et godt/høyt treningsnivå.
I løpet av de siste 12 månedene er det reddet 15 personer. Dette er redninger alt fra overflaten til opphenting av bevisstløse på bunn. En flott statistikk med redningsoperasjonen i Oslo havn hvor tre personer ble hentet opp som det beste eksempelet.
Det er også funnet 23 forulykkede personer, noen etter flere dagers søk. Denne delen av tjenesten må ikke undervurderes, da det er av uvurderlig viktighet for de pårørende å få svar og ikke minst det å ha en grav å gå til.

Alternativ

For små brannvesen virker ofte redningsdykking som en uoverkommelig oppgave. Her bør en kunne tenke alternativer som overflateredning. Mange av de som blir reddet er nettopp i overflaten, og dette kan brannmannskaper med et minimum av utstyr og opplæring utføre. Kanskje som et steg på veien til en fremtidig redningsdykkertjeneste. I de nye læreplanene for brannmannsutdanningen ved Norges Brannskole, er det lagt inn overflateredning.For noen brannvesen, ikke minst i innlandet, er det lite aktuelt med redningsdykking, men kanskje desto mer aktuelt med elveredning. Dette er en risikofylt tjeneste som krever opplæring og utstyr. Her bør nok noen brannvesen se på hva de har å tilby, og ikke vente til ulykken er et faktum. Brannvesen og politi er de første som blir tilkalt ved denne typen ulykker.
Elveredning er den oppgaven hvor det omkommer flest redningsmannskaper i verden.
Noen brannvesen i landet har en viss beredskap for elveredning. Blant annet har Oslo brann- og redningsetat personell med høy kompetanse på fagfeltet og Bergen brannvesen har nettopp gjennomført grunnleggende opplæring for noen av mannskapene. I denne tjenesten er det ikke minst viktig å vite om sine begrensinger.

Tilslutt vil jeg påpeke at disse tjenestene er en liten del og et supplement til den komplette redningstjenesten i et aktivt brannvesen, hvor der sees på muligheter og ikke kun begrensinger.

 

Publisert: 04-12-2003

Newer Post
Older Post

COMMENTS