Frode Bødtker er seksjonsleder ved operativ avdeling i Bergen brannvesen. Han var vakthavende brannsjef ved denne brannen i likhet med ved brannen i Nedre Hamburgersmau 22. mai. Bødtker redegjør for den krevende innsatsen juli.
Hva var meldingen og hva ble sendt av ressurser?
– Meldingen gikk ut på sterk røykutvikling fra Kong Oscars gate 4-6. Dette er midt i byen og inn fra torvet ved Fløybanen. Området består av tett trehusbebyggelse i 2 og 3 etasjer som ligger så tett at takene overlapper hverandre.
– Vår stående ordre ved melding om brann i disse brannsmitteområdene er å varsle ut 3 brannstasjoner. De følger da vårt planverk som sikrer at brannen blir angrepet fra to forskjellige hold.
Hva var situasjonen ved fremkomst?
– Situasjonen var veldig uoversiktelig for vi kunne ikke se husene fra gateplan dit vi kom med brannbilene. Da vi fikk oversikt så vi at det brant i tak på et hus og det hadde spredd seg til nabohuset.
Hva var de umiddelbare tiltakene?
– Første tiltak var å evakuere husene rundt og starte søk etter personer. Samtidig ble det rekvirert en fjerde brannstasjon til å bistå i innsatsen som vi forsto ville bli krevende.
Hva var de innledende tiltakene?
– Da vi hadde fått evakuert folk startet vi med begrensning av brannen ved utvendig slokking. Problemet var tilgjengeligheten for vi kunne ikke komme inn med lift eller annet utstyr som kunne dempet brannen utvendig. I tillegg hadde husene stålplater som det tok lang tid å få hull på og imens fikk brannen utvikle seg under platene.
Deretter – oppfølgende tiltak
– Senere da vi hadde fått flere mannskaper på plass startet røykdykkerinnsats inne i husene og det var her vi satte inn kreftene. Skjærslokkeren som kunne vært brukt kom vi ikke til med, mens One Seven ble brukt noe utvendig for å begrense. Etter to en halv time hadde vi kontroll på brannen.
Mål med innsatsen?
– Målet innsatsen var tidlig klart, det handlet om å begrense brannen som etter hvert hadde spredd seg til et tredje hus. For å klare dette lagde vi branngater i form av utvendig begrensning og vi skar også vekk noe av taket på et fjerde hus for å unngå spredning dit.
Hvilke spesielle utfordringer var det?
– Den vanskelige tilgjengeligheten var den største utfordringen her. Vi kom ikke til med lift så vi måtte bruke treleddede stiger og jobbe på tak med stålplater for å ta hull. Det ble en enormt tøff innsats for mannskapene.
Hvilke erfaringer sitter dere igjen med etter denne brannen?
– Brannen viser igjen hvor viktig det er med gode innsatsplaner og øvelser. Gjennom dette kjenner vi områdene godt og har så gode forutsetninger vi kan ha for å angripe brannen og begrense den.
Ettertanke
– Brannen viser igjen hvor sårbare vi er for branner i disse brannsmitteområdene. Det er derfor utrolig viktig med en slagkraftig og rask beredskap for å kunne ta brannen i en tidlig fase. Samtidig vil jeg berømme mannskapene som utførte en veldig krevende fysisk innsats.
36 mann fra Bergen brannvesen var med i innsatsen de første timene. Bergen brannvesen fikk senere assistanse fra Askøy brannvesen med røykdykkere. Lindås og Meland brannvern og brannmannskaper fra Haakonsvern Orlogsstasjon dekket opp beredskapen i byen under brannen i sentrum. Totalt deltok 50 mann i innsatsen.
Etterforskningen har vist at brannen startet i en plastbøtte inne i et smau hvor det var kastet en sigarettsneip.
Plan for å sikre byen
Til høsten får politikerne i Bergen en plan på bordet som skal sikre trehusbebyggelsen bedre mot brann. Færre p-plasser i trehusbebygde strøk og økonomisk støtte til sprinkleranlegg er to av en rekke forslag.
Tall for 2014 viser at 36 av de 263 bygningsbrannene i Bergen var i særskilte brannobjekter. Alle byggene i den historiske delen av Bergen sentrum regnes som særskilte brannobjekter.
– Det har vært tre større branner med relativt kort tid imellom i samme område. Dette er tre for mye, uttalte Trond Knoop som er sjef for brannforebyggende avdeling i Bergen Brannvesen til BT etter brannen.
I sommer har brannvesenet sammen med andre etater i kommunen levert fra seg en prosjektrapport om sikring av den tette trehusbebyggelsen i Bergen.
Her er tiltakene
• Det nye bossnettet vil fra høsten erstatte mange bosspann på gaten og i bakgårdene. Det skal utredes muligheten for å finansiere låsbare, brannforede spann der bossnettet ennå ikke er utbygd.
• Det skal etableres brannslangeposter i alle de tette trehusområdene.
• Byggesaksetaten og Bergen brannvesen skal legge til rette for og motivere til at huseiere monterer brannslokkeanlegg. I tillegg skal det innføres økonomiske insentiver som fremskynder prosessen.
• Brannvesenet skal åpne for mottak av automatisk brannalarm direkte til 110-sentralen fra boliger i de tette trehusområdene. Det skal vurderes fritak for tilknytningsgebyr og årsgebyr for huseiere som installerer slike anlegg.
• Det skal settes opp varmekamera i de tette trehusområdene i Bergen. Bergen brannvesen vil drive kontinuerlig overvåking.
• For å kunne sikre nok vannforsyning til slokking i den tette trehusbebyggelsen, skal vann- og avløpsetaten sikre vannleveranse og godt trykk til de ulike tette trehusområdene.
• Trafikketaten skal sammen med Bergen brannvesen og BIR kartlegge hvor det ikke skal være parkering på gateplan i den tette trehusbebyggelsen.
• Fritak for byggesaksgebyr på branntekniske tiltak.
• De skal vurdere om en egen kommunal funksjon skal gis et helhetlig ansvar for de tette trehusområdene.
COMMENTS