Tidligere har det vært naturkatastrofer i form av flom som har truet og herjet byen, denne gang var det togbrann med fare for eksplosjon. Situasjonen oppsto som en følge av kollisjon mellom to godstog. Ulykken resulterte i at en stor del av befolkningen både i Lillestrøm og Rælingen måtte evakueres. Nedre Romerike brann- og redningsvesen sammen med andre instanser ble stilt overfor en meget vanskelig og til dels farlig oppgave.
Ulykken skjedde da et godstog på vei til Trondheim ventet på et kryssende lokaltog ved Lillestrøm stasjon. Et annet godstog som også var på vei nordover, og som på de to vognene nærmest lokomotivet fraktet til sammen 90 tonn flytende propan, kjørte inn i det ventende godstoget bakfra grunnet bremsesvikt. lokføreren slapp fra kollisjonen med mindre skader, men det forholdsvis kraftige sammenstøtet medførte til at det oppsto lekkasje i begge propantankene og brann oppsto mellom vognene. Politiet får raskt melding om ulykken, de følger sin varslingsliste og melder videre til de instanser som skal varsles ved store ulykker.
Muligens tankvogner
Nedre Romerike brann- og redningsvesen fikk melding fra AMK klokka 01.04 og rykket ut med ti mann fra brannstasjonene i Lillestrøm og Lørenskog to minutter senere. I tillegg brannsjef Arne Wold som denne natten hadde overordnet vakt. Den første meldingen til 110-sentralen i Lørenskog brannstasjon lød på kollisjon mellom to tog ved Lillestrøm stasjon. Raskt kommer ny melding, det antydes at det kan være tankvogner involvert i kollisjonen. Mannskapene tar derfor med seg gassverndrakter og kjemikalievernutsyr. Det som på dette tidspunkt virket å være en overkommelig arbeidsoppgave, skulle raskt vise seg å bli en atskillig mer komplisert og en farlig innsats for brannfolkene, da det ble gitt beskjed fra togledersentralen om at tankvognene inneholdt propangass. Nå oppsto naturlig nok mange usikkerhetsmomenter. Ved brannvesenets fremkomst ble eksplosjonsfaren vurdert som stor, følgelig gir brannsjef Arne Wold raskt beskjed om at han vil ha avsperret området rundt stasjonen for trafikk, inkludert Rælingsbrua som ligger like ved ulykke- stedet.
Slokke eller kjøle
Å slokke brannen ville høyst sannsynlig føre til en ukontrollert gasslekkasje som kunne spre seg over store deler av byen. Følgelig valgte brannsjefen å påføre tankene store mengder vann, slik at man greide å holde temperaturen i tankene nede og derved reduserte faren for overopphetning og eksplosjon.
Gunstig temperatur
At ulykken inntraff vinterstid og i relativt kjølig vær gjorde også sitt til at risikoen for eksplosjon ble noe mindre. Temperaturen på tanken holdt på det høyeste opp i mot 50 grader pluss. Hadde det vært sommer og sol med eksempelvis 25 grader, ville det vært vanskelig å holde temperaturen under den kritiske temperatur for eksplosjon. Denne ligger på mellom 72 og 85 grader pluss.
Usikker utvikling
Klokken 06.00, fem timer etter at ulykken skjedde melder fagleder brann, Sven Knapskog til LRS at brannbildet øker noe. Flammene var i ferd med å vokse og man fryktet en eksplosjon. Øverste skadestedsleder, politimester Jørgen L. Høidahl besluttet derfor å utvide evakueringssonen fra 300 til 800 meter. Litt senere aktiviseres Sivilforsvarets tyfonanlegg og «Viktig melding – lytt til radio» lyder for første gang etter krigen utover Lillestrøm-samfunnet. En storstilt evakuering av de innbyggerne som bor i risikoområdet ble startet opp.
Pressekonferanse
Samme morgen, klokken 10.00 holdes den første pressekonferansen. Her orienterer en alvorlig politimester om situasjonen så langt. Blant annet opplyser han om at man på dette tidspunktet ikke vet hvor lenge det vil brenne, i tillegg anskueliggjør han sannsynlig konsekvens om begge tankene eksploderte med følgende eksempel: Dersom 20 tonn propan eksploderer, vil en ildkule med en diameter på 110 meter bli synlig i 14 sekunder, og kan skade folk opptil én kilometer unna. I dette tilfellet snakker vi ikke bare om 20 tonn propan, understreket politimesteren, men to ganger 45 tonn. Mellom 2000 og 3000 mennesker bor innenfor det evakuerte området, la han til.
Ekspertbistand
Den første gasseksperten vi valgte å kontakte var Stein Larsen i Shell, opplyser Arne Wold, brannsjef i Nedre Romerike brann- og redningsvesen til « Brannmannen». Stein Larsen er oppført i vår plan mot akutt forurensning og ankom skadestedet ca. klokka 03.00. Det skulle vise seg at han kom til å bli av uvurderlig nytte for brannvesenet og for mine avgjørelser under mesteparten av den tiden aksjonen varte. Blant annet fikk han i startfasen av innsatsen utarbeidet et databasert scenario med bakgrunn i de faktiske opplysninger på skadestedet. Her framkom det viktig informasjon om evakuering, konsekvens med videre. Ellers ble andre eksperter rekvirert av lokal Redningssentral, (LRS). Eksempelvis ble Statoil, som eier av propanlasten trukket inn med eksperter, disse ble lokalisert i skadesteds KO. Videre var det naturlig å trekke inn eksperter fra Stenungsund i Sverige, som drives av Statoil og hvor lasten kom fra. Alle ekspertene som var samlet i LRS var med i diskusjonen om faremomenter, ressursbehov og om hva som burde skje videre, opplyser brannsjefen. Men, legger han til – det var ikke ekspertene som tok avgjørelsene om hva som skulle gjøres. Disse ble fattet i LRS, basert på samtaler og råd fra ekspertene.
Omfattende sikringsarbeid
Som nevnt valgte vi å starte vår innsats med å kjøle tankene. Videre planla vi å slokke brannen samtidig med å benytte tåkestråler for å binde og fortynne gassen, for deretter å avbrenne denne i spesielle fakler. Dette ble imidlertid oppgitt da vi ikke lykkes i å slokke. Vi besluttet derfor å foreta fakling/ avbrenning av tank I mens det brant.
Eksperten som skulle utføre denne operasjonen ville hele tiden bli dekket av to røykdykkerlag. Når så brannen i tank 1 var slukket, ville vi fortsette med å lage hull i tank 2 og fakle denne. Samtidig skulle det fylles nitrogen inn i tankene for å redusere eksplosjonsfaren. En slik tømming er tidligere blitt utført, men ikke under så ekstreme forhold som i dette tilfellet.
Operasjonen innebar naturlig nok en relativ stor risiko for de mannskapene som fysisk måtte gå inn å feste slangen/ledningen mellom tanken og fakkelen.
Ingen gambling
Fra enkelte hold ble det framført påstander om gambling med redningsfolks liv og helse. Dette er avvist av brannsjef Arne Wold som bestemt har uttalt at han aldri ville sette folk i innsats med fare for tap av liv.
– De brannfolkene som eventuelt ikke ønsket å delta i tømmingen ble ikke beordret til det, sier han og gjør oppmerksom på at det ved denne delen av aksjonen ble lagt opp til et meget omfattende sikringsarbeid, dersom gassen skulle tenne under de forskjellige operasjonsfasene.
Tillitserklæring
Senere på onsdagen kom den nyutnevnte justisministeren, Hanne Harlem til Lillestrøm for å bli orientert om situasjonen. Hun uttalte etter orienteringsmøtet med skadestedsledelsen at hun hadde full tillit til at politiet og de andre involverte instanser hadde gjort det som var nødvendig. Hun så ingen grunn til å kritisere at evakueringen av byens sentrum ikke ble iverksatt før seks timer etter at ulykken skjedde. Dette med bakgrunn i de faglige vurderingene som ble gjort ut i fra de informasjoner skadestedsledelsen fikk underveis, sa hun. Justisministeren uttalte også at hun oppfattet Nedre Romerike brann- og redningsvesen som et profesjonelt organisert brannkorps som innehar erfaring fra tidligere store hendelser. I denne sammenheng tenkte hun først og fremst på storflommen i 1995.
De følgende dager
Den påfølgende dag, torsdag 6. april forløp blant annet med å påføre tankene store mengder vann for å holde temperaturen nede. Ved 13.30 tiden oppsto en spent situasjon når brannen blusset opp igjen, redningsledelsen fryktet overoppheting av propantanken som ennå ikke sto i brann. Årsaken til oppblussingen skyldtes at to av i alt seks pumper hadde stanset. Dette ble etter hvert ordnet og situasjonen «normaliserte» seg.
Samtidig vurderte man i LRS å realisere en plan om å få festet slanger til tankvogn 1’s tappekraner for dermed å kunne starte slokking og avbrenningen av gassen. De svenske ekspertene startet med dette, men de mislykkes og måtte trekke seg tilbake. Det blir derfor besluttet at tankvogn i skulle tømmes for propan mens den brant. Natt til fredag, (klokka 02.30) oppstår det igjen svikt i vanntilførselen på pumpene som kjøler den andre tankvognen. Kort etter trekker redningsmannskapene seg tilbake fordi faren for eksplosjon blir ansett som økende.
De svenske ekspertene vurderte på dette tidspunkt mulighetene for å foreta et nytt slokningsforsøk i løpet av natten.
Noe senere bestemmer redningsledelsen seg for å vente til fredag formiddag med et eventuelt nytt forsøk på å tømme tankvogn 1.
Ifølge brannsjef Arne Wold var episodene hvor vannforsyningen sviktet og det mislykkede forsøket på å slokke, de mest dramatiske hendelsene under aksjonen. Disse situasjonene medførte til at alt innsatspersonell måtte midlertidig trekkes tilbake fra skadestedet.
Fakler tennes
Faren for eksplosjon på Lillestrøm stasjon ble definitivt mindre etter at de svenske ekspertene fredag formiddag klarte å koble til en avlastningsslange og fakler kunne tennes klokka 10.45. Det tok riktig nok noe lenger tid å tømme den brennende tankvognen enn beregnet, men klokka 22.00, samme kveld kunne en tydelig lettet varabrannsjef, Fred Øistein Andersen opplyse til NTB at tankvognen som hadde stått i brann i nesten tre døgn var tømt for gass og flammen hadde slokket. Riktignok forekom det «småflammer» helt fram til tidlig lørdag morgen, sier varabrannsjefen i en kommentar til «Brannmannen», men som nevnt, situasjonen ble betydelig endret da tanken så godt som var tom og den store flammen slokket fredag kveld.
Boret hull
Den videre plan var å starte tømmingen av den andre tanken i løpet av påfølgende natt, men ettersom mannskapene trengte hvile valgte man å utsette dette til dagen etter.
De svenske ekspertene startet forberedelsene til tømming av den andre propanvognen ved 10.30-tiden, lørdag formiddag. Ved 16-tiden kom de i gang med å bore hull for avledningsslanger til faklene. Dette tok omtrent tre timer. Avbrenningen av propanen startet like før kl. 21.00 og ble beregnet å ta mellom 15 og 20 timer.
Optimistiske
Brenningen av gass fra den andre tanken med propan gikk etter planen natt til søndag og skadestedsledelsen ble optimistiske med hensyn til å la de evakuerte få flytte hjem i løpet av søndagen.
Kl. 14.00 kunne politiinspektør Kari Torkelsen direkte på radio fortelle at situasjonen er fullstendig under kontroll og at skadestedet er klarert som ufarlig av politiet.
Sperringene ble opphevet én time senere og de evakuerte kunne flytte tilbake til sine hjem.
I en kommentar til «Brannmannen» sier brannsjef Arne Wold at det i denne aksjonen ikke eksisterte nabogrenser. Under hele innsatsen dekket nabobrannvesen den ordinære beredskapen for hverandre, sier han og viser til alle korpsene som bisto ved denne hendelsen. I sluttfasen hadde vi eksempelvis en mannskapsbil fra Asker og Bærum brannvesen, plassert på brannstasjonen i Lørenskog. Ellers er vi meget glade for at regionen har en oppegående 110-sentral, de hadde hele tiden mange krevende arbeidsoppgaver. Om noen lenger er i tvil om den faglige ideen bak sentralisering av nødalarmeringstjenesten, kan de henvende seg til oss, sier han. Videre viser aksjonen, sett med våre øyne – at interkommunale løsninger på en eller annen måte er veien å gå for framtidig organisering av brann- og redningsvesen.
Ressurser som ble rekvirert
Mannskap fra lokale brannvesen og sivilforsvaret med slanger og pumpemateriell/vannkanoner. Flyplassbrannbiler fra Gardermoen og Kjeller, primært i første fase for standby dersom det skulle skje en BLEVE. Det ville i så fall oppstå en eller flere heftige overflatebrann(er)
som ville være vanskelige å slokke på konvensjonelt vis, her ville flyplassbrannbilene ha en reell mulighet til komme tett innpå for å slokke. Disse bilene ble senere brukt til sikring av mannskapene inne i den utsatte sonen, samt til å sprøyte vann på tankvognene.
Brannvesen og andre instanser som var i innsats: Fet, Gardermoen, Nittedal, Oslo, Brann- og havaritjenesten ved Gardermoen og Kjeller flyplass, Slagentangen samt Sivilforsvaret
Begrepet BLEVE (Boliling Liquid Expanding Vapou Explotion) beskriver den situasjonen som kan oppstå når en tank med brannfarlig gass som f. Eks. propan omspennes av flammer. Flammene og varmen vil etter en tid føre til en svekkelse av tanken, spesielt i tankens gassfase. Dette kan føre til at tanken revner. Når tanken revner oppstår en enorm ildkule når den utstrømmende gasskyen antennes. Evakuering av omgivelsene må iverksettes dersom slik gare foreligger.
Publisert: 05-03-2000
COMMENTS