Bjørn Olav Heieraas begynte i stillingen som brannsjef i Trondheim brann- og redningstjeneste 13. oktober i fjor. Hans yrkeskarriere har vært i Forsvaret hvor han sluttet som oberstløytnant og som sjef for avdeling for lederskap og internasjonalt samarbeid ved luftkrigsskolen i Trondheim.

Vi startet med å spørre hva som fikk han til å søke jobben som brannsjef?
– Jeg har hatt en god arbeidsplass i Forsvaret, men det var spennende å prøve noe nytt. Og brannvesenet fristet fordi dette er en operativ tjeneste som har en stor samfunnsmessig nytte. Dessuten har jeg jobbet mye med lederskap i forsvaret og syntes det var interessant å se om dette kunne være til nytte også andre steder.

Er det noen spesielle umiddelbare trekk ved brannvesenet som har slått deg?
– Brannvesenet er en veldig skjermet organisasjon med til dels ekstrem internkultur. Hvis jeg sammenligner med min gamle arbeidsplass Forsvaret, som også er en ganske skjermet organisasjon, så ligger brannvesenet langt etter på flere felter. Blant annet gjelder dette IT og åpenhet for andre kulturer og innspill fra andre aktører, i- og utenfor brannfagmiljøet.
Men samtidig må jeg si at det er veldig mange engasjerte personer i brannvesenet. Likevel er det litt slående å se forskjellene igjen sammenlignet med forsvaret. Mange brannfolk klager på ting uten at de har noen løsninger på det, i forsvaret har man løsninger når man fremlegger problemer. Dessuten legges mye av skylden for negative ting på brannsjefen. Det har jeg registrert både her og i min kontakt med brannfolk andre steder i landet. Men dette blir for enkelt. Mange har hatt en del av ansvaret for at ting går galt, også her i Trondheim, og disse må endre adferd. En organisasjon er avhengig av at alle er seg sitt ansvar bevisst og viser endringsvillighet i takt med den faglige- og samfunnsmessige utvikling.

Hvilken oppfatning har du av brannvernmyndighetene (DSB) så langt?
– For meg er det viktig at DSB er en positiv støttespiller og ikke en negativ kontrollinstans.

Brannvesenet har tradisjonelt vært delt opp i stive strukturer med et ledersjikt bestående av for det meste ingeniører mens brannmannsrollen har vært fylt av personer med håndverksbakgrunn. Er det på tide å løse opp denne strukturen?
– For meg er det lite interessant hvilken utdanningsbakgrunn folk har. Jeg savner mer lederskapsutdanning og forståelse for og bevissthet om lederskapsprinsippene. Her er det et stort hull å fylle. Mange har lange erfaringer som andre kan dra nytte av, men verktøyet mangler for å sette erfaringene i et system. Videre må det ligge et prinsipp til grunn som sier at utdanning ikke erstatter erfaring, og motsatt. Utdanning og teori muliggjør å strukture og utnytte erfaring på en langt bedre måte. Det er balansen mellom teori og praksis som bør være diskusjonen, ikke at det ene er det andres fiende.

Legges det for lite ressurser i å ”dyrke” opp gode ledere i brannvesenet?
– Ansiennitetssystemet som har vært sterkt gjeldende i mange brannvesen er et horribelt system og direkte hemmende. Vi må på et tidlig stadium identifisere mulige ledere og en start er å begynne med medarbeidersamtaler. I tillegg må stillingsbeskrivelser gjøres klarere med hensyn til ansvar og myndighet. Det er dessuten nyttig med sivil kompetanse og dette har vi lagt inn i stillingsbeskrivelsene for de 17 stillingene som vi nå utlyser. For eksempel ønsker vi lederutdanning med minimum 60 studiepoeng for brannmester beredskap. Gjennom dette synliggjør vi behovet for annen kompetanse og vi vil i fremtiden vurdere om dette skal være et krav. Det kan være lettere å tilføre en person med godt lederpotensiale nødvendig fagkompetanse, enn det er å tilføre en inngrodd fagmann lederkompetanse. Befalet er ikke bare fagfolk, de skal lede folket sitt døgnet rundt, de skal delta i lederteam, de skal samarbeide på tvers i organisasjonen og ha fokus på et oppdrag som innebærer langt mer enn bare det faglige. Overgangen fra å være en ren fagekspert til også å fylle lederrollen, er for mange problematisk og fører til mangelfull ivaretakelse av de ulike forpliktelser som en leder har.

Hvilken oppfatning har du av Norges brannskole så langt?
– Vi lever på dispensasjoner fordi vi ikke får nok plasser og dermed er etterslepet stort. Men generelt synes jeg veldig mye er fokusert på skarpe oppdrag og lite på de andre bitene. Når den daglige jobben for befalet består av 90 % organisering som lederskap, motivering m.m. bør dette vektlegges også sterkere i utdanningen.

Forskriftene som regulerer brannvesenets organisering er strenge med hensyn til organisering og struktur. Oppfatter du disse som hemmende for en lokal fleksibilitet?
– Ja. Jeg har en tillit fra kommunen og stor frihet til å drive brannvesenet slik vi ønsker, men forskriftskravet hemmer oss. Blant annet ønsker vi en flat struktur med myndiggjøring av alle ledd og i vår organisasjonsplan finnes eksempelvis ikke varabrannsjef. Det må være på sin plass å spørre om det er hensiktsmessig med ett system som er likt for alle brannvesen i hele landet, uavhengig om man er 3 eller 150 fast ansatte.

Det har vært mye fokus tidligere år på nedskjæringer i beredskapsstyrken i Trondheim. Hvilke endringer vil skje her?
– Minimumsstyrken er i dag 16 mann (av 23), men fra 1. september økes den til 17 mann. Dessuten vil alle utrykningsledere nå bli brannmestere og de vil rullere hvert tredje år på de tre stasjonene og herunder få mulighet til å fungere som brigadeleder. Videre vil en del dagtidsstillinger ha paralelle beredskapsoppgaver, noe som blir interessant å se effekten av. Men, uansett antall, så er det en generell kompetanseheving av korpset som vil sikre fremtidig kvalitet. Dette er en av de viktigste suksesskriterier: kompetente medarbeidere.

Regionalt samarbeid er ”i vinden”. Er det noen planer om dette i denne regionen?
Vi har en positiv holdning til samarbeid, og vi har meget gode erfaringer med eksempelvis gjensidige slokkeavtaler med nabokommuner og samarbeid med sivilforsvaret. Men, det må være noe å hente på samarbeid også for oss. Mindre kommuner kan tjene på et regionalt samarbeid, men vi ønsker å komme i en vinn-vinn situasjon hvor vi ikke ender opp med bare å administrere et større brannvesen uten at det gir oss noen fordeler. Vi vil fortløpende vurdere mulighetene for dette

Sivilforsvaret og brannvesenet er nå kommet under samme direktorat. Ser du store fordeler på dette området?
– Vi har et godt samarbeid med sivilforsvaret og kunne hatt et langt tettere og mer forpliktende samarbeid enn det vi har i dag. Men med kommunal og statlig organisering er dette vanskelig. Likevel finnes det her et stort potensiale.

Ny organisasjon

Trondheim brann- og redningstjeneste har 155 ansatte og disponerer tre brannstasjoner og en deltidsstasjon. Byens befolkning er ca. 165.000 inkludert det store antallet studenter.
Den fremtidige organisasjonen i Trondheim brann- og redningstjeneste vil bestå av fire avdelinger:
– beredskap med sine 92 ansatte, samt 16 mann i deltidsstyrken.
– forebyggende med 17 ansatte.
– alarmsentral med 15 ansatte (fem vaktlag med inntil tre mann pluss leder alarmsentral)
– kompetansesenter brann og redning med 10 ansatte.

I tillegg kommer stab med administrative funksjoner og verksmester.
Det nye med organisasjonen er kompetansesenteret for brann og redning. Kompetansesenteret skal ha støttefunksjoner til de andre avdelingene og skal både tilføre kompetanse og hente kompetanse i organisasjonen. Hele syv nyopprettede stillinger ligger i denne avdelingen.
Instruktør/prosjektkoordinator, utdanningsleder intern/instruktør, utdanningsleder ekstern/instruktør, IT-konsulent, informasjonskonsulent og evalueringsleder er alle nye stillinger som i likhet med andre stillinger blir utlyst eksternt i slutten av april.

Hvor startet dere når dere begynte arbeidet med den nye organisasjonen?
– Ønsket var å få en mest mulig flat struktur på organisasjonen med myndiggjøring av alle ledd og korte kommandolinjer. Ikke alt var helt funksjonelt med dette, så vi har gjort en del endringer.

Kompetansesenteret er en helt ny avdeling. Hva ønsker dere å oppnå med denne?
– Vi har hatt for lite støttefunksjoner i brannvesenet og dette har medført at vi har hatt nok med å prøve å holde hodet over vannet. Det ønsker vi å unngå ved å opprette denne avdelingen som skal både tilføre og hente kompetanse i organisasjonen. Kompetansesenteret skal jobbe langsiktig og bidra til kvalitetsheving. Gjennom en samveksling kan vi dra nytte av hverandre. Ønsket er at organisasjonen flyter sammen og ikke er stengt mellom avdelingene, verken internt eller i forhold til andre aktører.

Evalueringsleder er en ny stillingsbetegnelse i brannvesenet. Hva ligger i denne stillingen?
– En slik type stilling har jeg god erfaring med fra forsvaret og jeg har stor tro på dette. Evalueringslederen skal ha en stor og bred jobb som går ut på å evaluere alt internt, alt fra enkeltmannsdisipliner til hvordan større deler av organisasjonen er i stand til å operere, også i samarbeid med andre redningsaktører under mer komplekse operasjoner. Ikke minst hvordan ledelse og støttefunksjoner fungere. Det er viktig å si at dette ikke skal være en negativ funksjon, men noe som skal fungere som en vitalisering og motivasjon for hele brann- og redningstjenesten. Dette blir en meget viktig funksjon for å sikre kvaliteten på organisasjonen.

Vil Trondheim brann- og redningstjeneste utvide sine tjenester?
– Vi har nylig igangsatt redningsdykkertjenesten og dette er et stort løft for brann- og redningstjenesten. Brann- og redningstjenesten er involvert i alle typer ulykker, men det er liten samordning mellom alle involverte i en redningsinnsats. Vårt arbeid med ROS-analyse viser at vi har bruk for støtte fra andre for å utføre ulike typer innsatser, men vi trenger å få dratt grensene for hvor vårt ansvar går. Det burde vært en person i kommunen, gjerne brannsjefen, som hadde redningssjefsrollen og som kunne tenkt samordning og ressursbruk på tvers av etatene. Nå må man tenke tjenester utifra bemanningssituasjonen m.m. Det er store forventninger til brann- og redningstjenesten, men i dag mangler den koordinerende funksjonen som kan gjøre ressursbruken mer effektiv, herunder ligger også en utfordring i å sikre at den røde tråden mellom det strategiske og taktisk-tekniske nivå knyttes.

Hva er dine fremtidsvisjoner?
– Trondheim brann- og redningstjeneste skal bli en premissleverandør ved å holde en høy faglig dyktighet og å være utviklingsorientert. Her er i Trondheim har vi et godt brannfaglig miljø ved Norsk brannteknisk laboratorium ved SINTEF og i samarbeid med blant annet dem, ønsker vi, om noen år, å ligge i forkant av utviklingen, fastslår brann- og redningssjef Heieraas.

Publisert: 02-03-2004